En venn i Havanna
Cubanernes vennlighet og gjestfrihet er stor. Men ikke alltid like ekte. – Mitt hjem, sier husvertinnen Lidia på spansk og peker rundt i stua, før hun legger hånden på skulderen min.
- ... er ditt hjem, fortsetter hun.
- Understand?
Jeg nikker, men Lidia har allerede tasset videre på sokkelesten for å vise meg rundt.
- Her er soverommet til meg og mannen min. Her er kjøkkenet vårt og hylla di i kjøleskapet og kaffe og te og bare ta så mye frukt du vil. Og her er stua og tv-en hvis du vil se nyhetene sammen med oss, og her er bildene av barn og barnebarn, og vil du kanskje treffe naboene? Eller du er kanskje sulten og vil spise? Kom, så skal jeg vise deg hvor de har god mat.
Noen tusen flymil dunker i bakhodet, og jeg har egentlig aller mest lyst til å gå alene inn på rommet mitt og lukke døren godt bak meg. Samtidig er det ikke alle overnattingssteder man blir ønsket velkommen med "så hyggelig å se deg" og kyss på kinnet.
På Cuba er mulighetene for privat losji gode. En rekke cubanere leier ut leiligheter eller rom i sitt eget hus for å tjene noen konvertible pesos. Alle utleiere må godkjennes av myndighetene og betale skatt, noe som gir turistene den fordelen at man er sikret en viss standard. Prisene er selvfølgelig langt lavere enn på hotell. Og atmosfæren mer hjemmekoselig.
Min vertinne Lidia tusler rundt i nattkjolen hele dagen, spør hvordan det går, klapper meg på kinnet og lager eggerøre til frokost, mens mannen hennes, Argelio, reparerer koffertlåsen min og lærer meg å skrelle ananas.
Mange slags gjestfrihet
Ute i Havannas gater er gjestfriheten langt mer påtrengende.
- Hey lady, where you from?
- One minute, lady, I want to talk to you, lady.
- Rubia! Stop!
Noen ganger er tilropene et uttrykk for faktisk interesse. Andre ganger innledningen til et ønske om hardere valuta.
Vil du kjøpe sigaretter? Cubansk rom? Lære å danse salsa? Ikke det? Jaja, du kan vel i det minste gi meg en dollar eller to?
Et vennlig tilbud om å vise deg en god restaurant kan fort ende i et krav om å bli påspandert en bedre middag, en invitasjon om å bli med ut forutsetter at du betaler drinker, drosje og inngangspenger. På Cuba mer enn andre steder gjelder det å ha gode venner, skal man komme seg noe sted her i livet, og mange cubanere bruker sine utenlandske venner for det de er verdt.
- Kan jeg få klærne dine? Det er jenta bak disken på butikken jeg handler for tredje gang som spør. Hun har allerede begynt å kalle meg for amiga - venn.
- Hæ?
- Kan jeg få noen av klærne dine? Jeg ser jo at du har mange.
Cuba er landet der folk mangler det meste, og deres ønske om vestlige forbruksvarer kan fort føles ubehagelig. Men cubanerne har også mye å gi.
Mange av de vennlige invitasjonene viser seg å være nettopp bare vennlige. En oppfordring om å "bli med inn" resulterer for eksempel i salsa på stuegulvet med en bestefar på sytti, en annen til gode råd om hårstell fra den lokale frisøren.
En venn av familien
To uker i et land hvor ukjente ikke er redde for å be om verken tid eller oppmerksomhet, går fort. Husvertinnen min har allerede for flere dager siden annonsert at hun har bestilt drosje. Bilen viser seg selvfølgelig å være alt annen enn en offisiell drosje, mens sjåføren selvfølgelig er en venn av familien. Sjåfør Jorge forteller at han vanligvis arbeider som teknisk ingeniør, med å reparere medisinsk utstyr. Men lønningene er lave, og Jorge sper på med pirattaxikjøring. Og han hater det.
- Jeg vil bort fra dette landet. Man har ingen muligheter her, ingen framtid. De som lever av turistene tjener langt mer enn meg, som har høy utdanning. Jeg har søkt om utreisetillatelse mange ganger, men fått avslag.
Plutselig senker han farten og snur seg mot meg.
- Gi meg pengene dine!
- Hæ? Jeg merker jeg hårene reise seg på lårene, på tross av de klamme skaisetene.
- Gi meg pengene dine, fort!
Jeg gir ham det jeg har igjen av konvertible pesos, og tenker at bare jeg kommer meg til flyplassen, spiller vel ikke noen frastjålne kroner fra eller til så stor rolle.
- Neinei! Jorge teller pengene.
- Det er for mye. Det var 15 vi ble enige om, var det ikke? Politiet må ikke se dem.
Jeg skjønner plutselig opplegget. Pengene diskret betalt på forhånd, avskjeden på flyplassen så naturlig som mulig. Jorge instruerer:
- Du må ta ordentlig farvel, med kyss på kinnet. Og hvis noen spør, så må du si at du er en god venn av meg og min familie, og at det er derfor jeg kjører deg, ok?
Jeg nikker, tar hjertelig farvel med min sjåfør, og går mot inngangen. Med et fuktig kyss på kinnet som minne om at ekte vennskap i hvert fall ikke kan kjøpes for dollar.
Reisefakta
Bo hjemme
En rekke cubanere leier ut rom eller større deler av sitt private hjem - såkalte casa particulares - som alle må ha lisens og betale skatt. Disse stedene er lette å finne fram til fordi husfasadene er merket med et eget trekantsymbol. Vil du bestille på forhånd, finnes det mange nettsider med oversikt over private overnattingssteder. Prisene varierer fra rundt 15 til 30 dollar for et dobbeltrom. Reiser du alene, må du ofte ut med samme pris. Frokost er noen steder inkludert, andre steder koster det en dollar eller to ekstra. Øvrige fasiliteter varierer, men det meste kan ordnes ved forespørsel, fra klesvask til transport til flyplassen.
Spise hjemme
De fleste restauranter er statseide, men privatpersoner har lov til å åpne små spisesteder, såkalte paladares, i sine hjem. De varierer i størrelse - fra som en hvilken som helst annen liten restaurant, til følelsen av å spise
hjemme hos venner. Prisene er lave og man kan få et solid måltid for noen få dollar. Men vær oppmerksom på at menyen som oftest er ganske begrenset.
Visum
Norske statsborgere må ha visum for å besøke Cuba. Et vanlig turistvisum kan skaffes via et reisebyrå eller på den cubanske ambassaden og varer i 30 dager. Det er mulig å forlenge visumet med ytterligere 30 dager etter ankomst på Cuba.
Flypriser
Tur/retur Oslo-Cuba koster gjerne 6000-7000 kroner.
Klima
Cuba har et tropisk klima. Det er varmt hele året med en sommertemperatur på opptil 35 grader, mens dagtemperaturen på vinteren også vanligvis holder seg over 20 grader. Det regner mest om sommeren og om høsten. I denne perioden kan det både regne og tordne kraftig. Tropiske orkaner kan forekomme, først og fremst på sensommeren og tidlig høst.
Nyttige nettsteder
Cubatravel Offisielle cubanske turistsider med mye nyttig informasjon om destinasjoner, kulturelle begivenheter, sportsaktiviteter og så videre.
Havana2 Informasjon fra den cubanske ambassaden i Oslo om pass, visum og sikkerhetsregler.
Ferien.no Oversiktlig lenkesamling over alt fra reisearrangører til værsider.
Litteratur
Det finnes en rekke reisehåndbøker om Cuba, både på norsk og engelsk. De norske bøkene er ganske generelle, men gode nok for et kort opphold. Serier som for eksempel Lonely Planet tilbyr mer utfyllende guider, og har i tillegg egne bøker for de som eksempelvis ønsker å dykke eller oppleve landet på sykkel. Ellers anbefales "Dette er Cuba - alt annet er løgn!" en nylig oppdatert, norskskrevet bok om Cubas historie, kultur og samfunnsliv.
__________________________________________________________________________
Foto: Kjersti Busterud
- Understand?
Jeg nikker, men Lidia har allerede tasset videre på sokkelesten for å vise meg rundt.
- Her er soverommet til meg og mannen min. Her er kjøkkenet vårt og hylla di i kjøleskapet og kaffe og te og bare ta så mye frukt du vil. Og her er stua og tv-en hvis du vil se nyhetene sammen med oss, og her er bildene av barn og barnebarn, og vil du kanskje treffe naboene? Eller du er kanskje sulten og vil spise? Kom, så skal jeg vise deg hvor de har god mat.
Noen tusen flymil dunker i bakhodet, og jeg har egentlig aller mest lyst til å gå alene inn på rommet mitt og lukke døren godt bak meg. Samtidig er det ikke alle overnattingssteder man blir ønsket velkommen med "så hyggelig å se deg" og kyss på kinnet.
På Cuba er mulighetene for privat losji gode. En rekke cubanere leier ut leiligheter eller rom i sitt eget hus for å tjene noen konvertible pesos. Alle utleiere må godkjennes av myndighetene og betale skatt, noe som gir turistene den fordelen at man er sikret en viss standard. Prisene er selvfølgelig langt lavere enn på hotell. Og atmosfæren mer hjemmekoselig.
Min vertinne Lidia tusler rundt i nattkjolen hele dagen, spør hvordan det går, klapper meg på kinnet og lager eggerøre til frokost, mens mannen hennes, Argelio, reparerer koffertlåsen min og lærer meg å skrelle ananas.
Mange slags gjestfrihet
Ute i Havannas gater er gjestfriheten langt mer påtrengende.
- Hey lady, where you from?
- One minute, lady, I want to talk to you, lady.
- Rubia! Stop!
Noen ganger er tilropene et uttrykk for faktisk interesse. Andre ganger innledningen til et ønske om hardere valuta.
Vil du kjøpe sigaretter? Cubansk rom? Lære å danse salsa? Ikke det? Jaja, du kan vel i det minste gi meg en dollar eller to?
Et vennlig tilbud om å vise deg en god restaurant kan fort ende i et krav om å bli påspandert en bedre middag, en invitasjon om å bli med ut forutsetter at du betaler drinker, drosje og inngangspenger. På Cuba mer enn andre steder gjelder det å ha gode venner, skal man komme seg noe sted her i livet, og mange cubanere bruker sine utenlandske venner for det de er verdt.
- Kan jeg få klærne dine? Det er jenta bak disken på butikken jeg handler for tredje gang som spør. Hun har allerede begynt å kalle meg for amiga - venn.
- Hæ?
- Kan jeg få noen av klærne dine? Jeg ser jo at du har mange.
Cuba er landet der folk mangler det meste, og deres ønske om vestlige forbruksvarer kan fort føles ubehagelig. Men cubanerne har også mye å gi.
Mange av de vennlige invitasjonene viser seg å være nettopp bare vennlige. En oppfordring om å "bli med inn" resulterer for eksempel i salsa på stuegulvet med en bestefar på sytti, en annen til gode råd om hårstell fra den lokale frisøren.
En venn av familien
To uker i et land hvor ukjente ikke er redde for å be om verken tid eller oppmerksomhet, går fort. Husvertinnen min har allerede for flere dager siden annonsert at hun har bestilt drosje. Bilen viser seg selvfølgelig å være alt annen enn en offisiell drosje, mens sjåføren selvfølgelig er en venn av familien. Sjåfør Jorge forteller at han vanligvis arbeider som teknisk ingeniør, med å reparere medisinsk utstyr. Men lønningene er lave, og Jorge sper på med pirattaxikjøring. Og han hater det.
- Jeg vil bort fra dette landet. Man har ingen muligheter her, ingen framtid. De som lever av turistene tjener langt mer enn meg, som har høy utdanning. Jeg har søkt om utreisetillatelse mange ganger, men fått avslag.
Plutselig senker han farten og snur seg mot meg.
- Gi meg pengene dine!
- Hæ? Jeg merker jeg hårene reise seg på lårene, på tross av de klamme skaisetene.
- Gi meg pengene dine, fort!
Jeg gir ham det jeg har igjen av konvertible pesos, og tenker at bare jeg kommer meg til flyplassen, spiller vel ikke noen frastjålne kroner fra eller til så stor rolle.
- Neinei! Jorge teller pengene.
- Det er for mye. Det var 15 vi ble enige om, var det ikke? Politiet må ikke se dem.
Jeg skjønner plutselig opplegget. Pengene diskret betalt på forhånd, avskjeden på flyplassen så naturlig som mulig. Jorge instruerer:
- Du må ta ordentlig farvel, med kyss på kinnet. Og hvis noen spør, så må du si at du er en god venn av meg og min familie, og at det er derfor jeg kjører deg, ok?
Jeg nikker, tar hjertelig farvel med min sjåfør, og går mot inngangen. Med et fuktig kyss på kinnet som minne om at ekte vennskap i hvert fall ikke kan kjøpes for dollar.
Reisefakta
Bo hjemme
En rekke cubanere leier ut rom eller større deler av sitt private hjem - såkalte casa particulares - som alle må ha lisens og betale skatt. Disse stedene er lette å finne fram til fordi husfasadene er merket med et eget trekantsymbol. Vil du bestille på forhånd, finnes det mange nettsider med oversikt over private overnattingssteder. Prisene varierer fra rundt 15 til 30 dollar for et dobbeltrom. Reiser du alene, må du ofte ut med samme pris. Frokost er noen steder inkludert, andre steder koster det en dollar eller to ekstra. Øvrige fasiliteter varierer, men det meste kan ordnes ved forespørsel, fra klesvask til transport til flyplassen.
Spise hjemme
De fleste restauranter er statseide, men privatpersoner har lov til å åpne små spisesteder, såkalte paladares, i sine hjem. De varierer i størrelse - fra som en hvilken som helst annen liten restaurant, til følelsen av å spise
hjemme hos venner. Prisene er lave og man kan få et solid måltid for noen få dollar. Men vær oppmerksom på at menyen som oftest er ganske begrenset.
Visum
Norske statsborgere må ha visum for å besøke Cuba. Et vanlig turistvisum kan skaffes via et reisebyrå eller på den cubanske ambassaden og varer i 30 dager. Det er mulig å forlenge visumet med ytterligere 30 dager etter ankomst på Cuba.
Flypriser
Tur/retur Oslo-Cuba koster gjerne 6000-7000 kroner.
Klima
Cuba har et tropisk klima. Det er varmt hele året med en sommertemperatur på opptil 35 grader, mens dagtemperaturen på vinteren også vanligvis holder seg over 20 grader. Det regner mest om sommeren og om høsten. I denne perioden kan det både regne og tordne kraftig. Tropiske orkaner kan forekomme, først og fremst på sensommeren og tidlig høst.
Nyttige nettsteder
Cubatravel Offisielle cubanske turistsider med mye nyttig informasjon om destinasjoner, kulturelle begivenheter, sportsaktiviteter og så videre.
Havana2 Informasjon fra den cubanske ambassaden i Oslo om pass, visum og sikkerhetsregler.
Ferien.no Oversiktlig lenkesamling over alt fra reisearrangører til værsider.
Litteratur
Det finnes en rekke reisehåndbøker om Cuba, både på norsk og engelsk. De norske bøkene er ganske generelle, men gode nok for et kort opphold. Serier som for eksempel Lonely Planet tilbyr mer utfyllende guider, og har i tillegg egne bøker for de som eksempelvis ønsker å dykke eller oppleve landet på sykkel. Ellers anbefales "Dette er Cuba - alt annet er løgn!" en nylig oppdatert, norskskrevet bok om Cubas historie, kultur og samfunnsliv.
__________________________________________________________________________
Foto: Kjersti Busterud
Denne saken ble første gang publisert 22/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.