Denne kampen foregår selvsagt i et truet parforhold, for eksempel mellom en vakker kollega på jobben og den nåværende kjæreste eller kone. Men den skjer også på tvers av generasjoner og klasse. Kampen foregår mellom svigermødre og svigerdøtre og mellom pappajenter og pappas nye kjæreste.

Er det det kvinnelige beskytterinstinktet som gjør seg gjeldende når mødre gjør alt for å markere seg som førstedame i sønnens liv? Denne sønnen hun har oppdratt fra han var en nyfødt liten rosin og til han blir stor og slampete og litt pitbull i oppførselen. Det er ikke få tenåringsgutter som er ganske uspiselige i fremferd og oppførsel. Likevel er en mor øm og forståelsesfull og tolererer det meste fra denne hormonelle fjortisen som nå er på vei ut i en voksenverden. Og etter kanskje flere år med vanskelig kommunikasjon i hjemmet, så kommer han hjem, myk som en puddel, men en tilsvarende hormonell fjortis, men av motsatt kjønn og med struttende kropp. En liten tiger som skal ta lillegullet¿ er det beskytterinstinkt, eller er det sjalusi? Sjalu på ungdommen?

Hva da når denne tenåringen har flyttet hjemmefra, kanskje til en annen by for å studere eller jobbe, og han treffer deg, kjæresten sin. Og du innimellom begynner å merke at den vidunderlige mannen du har møtt har en Mor. En mor som plutselig kommer på besøk og kommenterer at han må få nye gardiner (enda du nettopp har hengt opp nye) eller begynner å lage mat til ham, for stakkaren har jo ingen som gjør det for han (du bor der sånn egentlig og dere spiser salat 4 ganger i uken, og kun dessert på søndager).
Mange av oss har opplevd svigermødre med eiendomsrett over sine sønner. Å være svigerdatter i et slikt forhold krever sin kvinne. Man må ha skikkelig ryggrad og tåle litt dritt for å si det rett ut. Og man skal vite at det er verd å kjempe for denne mannen som slites mellom de to viktigste kvinnene i sitt liv. Hvem er han lojal mot?
Hvem er viktigst? Og når han må velge bort den ene, hva er da riktig og hva gjør han feil, denne stakkars mannen som har havnet i en klassisk skvis?
Når kan kampen begynne? Og hvem åpner? Du som forteller hans mor hvor skapet skal stå og hvilke gardiner som skal henge hvor?
Eller har du fått en mann med ryggrad som forteller dette til sin mor?
Sannsynligvis biter dere begge i dere det meste til svigerdragen har krøpet tilbake i hulen sin.

Hva skjer når en datter stiller seg foran far for å hindre den nye kjæresten å slippe til? Det er nå en gang sånn at halvparten av alle ekteskap i dette landet, brytes opp. Og da finnes det masse norske kvinner og menn på markedet som er ute etter ny partner. Og når to stykker finner hverandre, har de ofte barn. Og om mannens barn er en datter, da står ofte utfordringene i kø.
En liten pike på pappas fang trives ofte der. Og det er slett ikke bare lett å slippe til en ny kjæreste. Mange opplever en stor sorg når foreldrene skiller lag. Og ikke uten grunn. Familien er nå en gang et fundament vi fødes inn i, og når dette rokkes ved, blir det endringer, og barn (hvor gamle de enn er) vil ikke alltid anerkjenne disse.
Derfor vil en ny kone, samboer, kjæreste, hvor ung eller gammel hun enn er, representere den endelige endringen, her er det ingen vei tilbake.
Men hva med meg da? Pappas stjerne? Er det plass til meg oppi alt dette?

Ja, det finnes mange gode eksempler på at dette går helt fint og er helt uproblematisk. Men hva når det ikke går bra? Hva da? Hva når datterhelvetet som bare er ute etter å beholde pappa helt for seg selv begynner å så splid mellom pappa og den nye? For dette skjer. Pappa er lojal mot sin øyesten. Og hva da? Den nye fruen har ingenting å stille opp med. Det finnes nok av gullunger som har sparket den "onde stemor" ut av huset. Og hvem kan egentlig bebreide far? Man er vel først og fremst lojal mot sine barn, er man ikke det da?

Men hvorfor er vi kvinner sånn? Hvorfor kan kvinner gå så utrolig langt for å slåss for våre menn? Er det beskytterinne i oss, er det egoisten i oss, den du vet med styringsbehovet over alt som vi synes angår oss? Eller er det redsel for å ikke lenger være nummer en for pappa eller å være stjernen i sønnens liv?
Engstelse for å bli igjen alene?

Petra har en mann og mannen har en mor. Mannens mor er en ordentlig pulverheks som etter hvert har begynt å respektere Petra fordi hun ikke tar i mot dritt. Men veien var unødvendig lang og vi kastet bort mange gode år.
Petra håper at om hun en gang får en sønn, vil lese sine egne perspektiv og la sønnen få leve sitt eget liv og la svigerdatteren uhindret knytte seg til sin nye familie.

__________________________________________________________________________

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!