Nå er formspråket igjen i bevegelse, sier Espen Johnsen, kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo.

- En gyngestol gir bevegelse for både kropp og hjerne. Supert for rastløse mennesker som trenger å gire litt ned og falle til ro, mener kunsthistorikeren.

I tillegg til å vugge kropp og sjel til ro, tror Johnsen gyngingen kan forløse kreativitet.

- Samtidig har stolene en barnlig appell, tilføyer han.

Liggepositur

Johnsen har plassert sitt nesten to meter lange legeme i en gyngestol designet av Verner Panton, en klassiker fra 70-tallet som nå er tatt opp igjen i produksjon. Prisen starter på rundt ti tusenlapper.

For de mer prisbevisste byr møbelgiganten Ikea på gyngende varianter - stoler med tremeier, bøyde stålrør og kurvstol med bananbøy. Siste nytt er fiskegarn spent over en ramme - visstnok vanskelig å løsrive seg fra.

Felles for dagens gyngestoler er at de minner lite om tidligere tiders bestemorsmøbler som hadde sprinkler i ryggen og lange meier.

- Større krav til komfort og hvile har skapt gyngestoler som i større grad gir liggepositur, mener Johnsen.

Sitter 80 prosent

Møbeldesigner Peter Opsvik synes det er gøy å se at interessen for gyngestoler øker. Opsvik er blant annet kjent som en av designerne bak Balans-stolene, som inviterer til å knele med puter under leggen. Disse stolene kom på markedet tidlig på 1980-tallet.

- Det at vi stadig vekk prøver å vippe på de firbeinte stolene vi sitter på, beviser jo tydelig at kroppen vår heller vil ha stoler som kan vippe eller gynge på forskjellige måter, sier Opsvik.

Han beskriver gyngestolen som det eldste, enkleste og mest selvfølgelige konseptet.

- Den viser at vi foretrekker bevegelse framfor en statisk kroppsstilling, også når vi sitter. Og når mange av oss sitter så mye som 80 prosent av tida i vårt våkne liv, er det ikke overraskende at stoler som følger våre bevegelser blir foretrukket framfor statiske stoler.

Fakta om gyngestolen

Oppstod antakelig i England ca. 1700, og ble senere videreutviklet i USA. Blant de mest avanserte er den amerikanske gyngestolen eller bostongyngestolen. Her gikk meiene ikke direkte ned på gulvet, men på et understell med fjærer mellom meiene og understellet, slik at gyngingen ble mykere. Alle de amerikanske gyngestoltypene ble innført til Norden på 1800-tallet. Da fikk gyngestolen og andre lignende pinnestoler uten meier stor utbredelse i Norge. Fra Michael Thonet i Wien kom en gyngestol i bøyd tre i 1860-årene. (Kilde: Store norske leksikon)

__________________________________________________________________________

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!