Kontraster på kinesisk
Shanghai er hissige neonlys og skyskrapere. Amerikansk fastfood og trafikkaos, men i bakgatene finner du dampende dumplings. Og kanskje en stekt grisenese.
- Livsstilen her er veldig vestlig og moderne. Innbyggerne er friere enn i Beijing, mener Andrew Duan.
Den 30 år gamle kinesiske salgsmannen står utenfor Park97, en av Shanghais trendy barer. Innenfor dørene er temperaturen høy. En støyende blanding av kinesiske og utenlandske ranglefanter kyler i seg drinker og importøl. Det er tilløp til møljeslagsmål ved et av bordene. Lørdag er den store dagen for fyll og fanteri. Også i Shanghai.
Men festen er ikke åpen for alle. På Park97 koster en gin og tonic 36 kroner. Mange bygningsarbeidere tjener i underkant av to kroner timen.
Konsumkommunisme
I Shanghai blomstrer konsumkommunismen. Dyre BMWer dundrer rundt i gatene. Gucci, Armani og Prada selger unna, men kontrastene er kvasse.
Utenfor Starbucks på travle Nanjing Road kommer en gammel mann tuslende. Tennene tilsier at suppe er å foretrekke. Klærne er en sliten og møkkete pyjamas.
10 meter til venstre, bak et blankpusset vindu, sitter et ungt kinesisk par og drikker frappucino.
Mange kinesere lever i stor nød. Deres ønske er å komme til en av byene langs kysten. Shanghai står høyt på lista. For her har selv fattige tiggere det bedre enn på landsbygda.
- Shanghai er det beste stedet i Kina å satse økonomisk, sier Andrew Duan.
Han er en ekte shanghaineser, født og oppvokst i den boblende metropolen. På solsiden, vel å merke. I likhet med mange av sine landsmenn har han karaoke-synging som fritidssyssel.
- Michael Learns To Rock og Backstreet Boys, smiler Andrew bredt.
- Og Europe, tilføyer en av kameratene ivrig.
Bydelene The Bund og Den Franske Konsesjon flyter over av utesteder. Zapata's på Hengshan Road er et yndet sted for tex mex og børst.
Her er en full brite er i sitt ess. Med en ukledelig kokkelue på snei danser han på bardisken. Innsatsen er upåklagelig. Det er verre med ferdighetene.
Det samme gjelder mange av byens taxisjåfører. Trafikken i Shanghai er det glade vanvidd. Det tutes over en lav sko. Et sted mellom få og ingen lar seg affisere av skingrende bilhorn, så hvorfor tuter de?
- Trafikken i Shanghai består av tre komponenter. Nummer én er manøvrer du ikke trodde det var mulig å gjennomføre. Nummer to er manøvrer som du ikke forstår formålet med. Nummer tre er kombinasjonen av de to andre, opplyser en nordmann som er fastboende i Shanghai.
Spyttegaranti
Halsbrekkende stunts til tross - taxi er billig og bra, men ta for all del med en lapp der det står med kinesiske tegn hvor du skal. Engelskkunnskapene er labre hos den jevne mann, noe som til tider kan være en stor utfordring. En pekebok, med bilder av alt fra speilegg til plaster kan være vel verdt koffertplassen når du skal bestille mat og handle.
I taxiene er det greit å kikke etter stjerner på ID-skiltet på dashbordet. De indikerer hvor flink sjåføren er i engelsk. Skalaen går fra null til fem, men bare så det er sagt: Stjerner kan lyve.
Les for all del oppslaget på pleksiglasset bak sjåføren. Det sorterer soleklart under kategorien billig moro: Taxiselskapet Dazhong slår fast at passasjerene ikke har lov til å frakte tyvegods i bilen. Ei heller røyke, spytte eller gjøre sitt fornødne. "Psychos and drunkards" får ikke være med uten følge. Til gjengjeld reklameres det med fravær av spytting, vulgariteter og utkastelse av bilen fra sjåførens side.
Metroen er et ok alternativ i en by der trafikken ofte står bom stille. Vær imidlertid klar over at prinsippet "den sterkestes rett" ofte gjelder ved av- og påstigning. Køkultur er ingen dyd i Shanghai. Kineserne er heller ikke redde for å gå tett på. Å reise kollektivt innebærer gjerne nærkontakt av tredje grad.
Temperament
Shanghaineserne har rykte på seg for å være noen reale kranglefanter. Som turist får du forhåpentligvis lite erfaring med dette. Skulle du imidlertid være så uheldig å havne i en krangel, merk deg følgende:
Som grunnregel vinner den som roper høyest. Ha et bestemt og indignert kroppsspråk. Har du lyst til å overvære en kinesisk gigakrangel, anbefales det å gå til et sted der de reparerer mobiltelefoner. Eller et veikryss, men da kan ventetiden bli noe lengre. Ta gjerne med deg noen som kan oversette de saftige besvergelsene. Bli ikke overrasket om kroppsdelene til de kranglendes mødre blir omtalt på ekstremt ufordelaktige måter.
Men selv om shanghaineserne er hissige, er de lite voldelige. Shanghai er et befriende trygt sted. Utenom trafikken.
Nordmenn vil oppdage at kinesere har et annet forhold til spytting, slurping, raping og fjerning av overflødige elementer i nese og ører. Disse fenomenene forekommer relativt hyppig i det offentlige rom.
Har det meste
Shanghai har mye å by på. Så mye at du nesten blir rådvill. Det syder av lukter og lyder. Sansene utfordres.
Når sulten gnager, kan du kan spise alt fra nudelsuppe og vårruller til couscous. Som turist må du bare innse at du ikke rekker over mer enn en liten brøkdel av Shanghais mangfoldige opplevelsestilbud.
The Bund og den Franske Konsesjon kryr av alle nasjonaliteter. Bydelene byr ikke bare på spisesteder og barer. Her er det også gode muligheter for shopping, men prisene er ikke nødvendigvis noe å juble høylytt over.
En tur til Xiang Yang Market er obligatorisk. Her får du kjøpt gullgode kopier av klokker, merkeklær, vesker og sko. I Norge er det ennå ikke straffbart å ta med slike varer inn i landet, men ulovlig å selge det.
Prut til du blir blålilla i ansiktet. Break even for selgerne er cirka 25 prosent av utropsprisen. Hvis selgeren anklager deg for å ta livet av både ham selv og familien med prisen du tilbyr - ignorer det. Ingen selger noe hvis de ikke tjener på det. Og du betaler antakeligvis atskillig mer enn lokalbefolkningen.
Men midt oppi mylderet av skyskrapere, kjente fastfoodsjapper, shoppingsentre, uregjerlig trafikk og til og med IKEA føles det genuint
kinesiske falmet. Shanghai blir bare en stor, stor by.
Da er det på tide å ta seg en tur inn i bakgatene. Der finner du hull i veggen med dampende dumplings og merkverdig snacks som stekte griseneser, andeføtter og slange. Du vil se folk som vasker klær og tallerkener i baljer på fortauet. Det er da Shanghai for alvor blir en eksotisk surprise. Det er da byen lukter mer enn varm asfalt og eksos. Bestill deg en matbit på et av de små spisestedene. Vær lykkelig uvitende om hva du spiser.
Optimisme
Shanghai har utviklet seg i et rivende tempo. Byen er i konstant forandring. Det bygges og bygges. Men for å bygge noe nytt, må noe rives. Beboerne får tilbud om nye bosteder, men disse ligger gjerne utenfor gamlebyen, der majoriteten av Shanghais 20 millioner innbyggere bor.
Byplanleggerne bør imidlertid tenke seg godt om. Hvis ikke har Shanghai i løpet av kort tid solgt hele historien sin til fordel for skyskrapere og økonomisk vekst.
Troen på fremtiden er stor i Shanghai, men fremtiden får gjerne mindre substans uten fortiden. Da nytter det ikke å ha flotte museer.
_____________________________________________________________________________________
FOTO: Felicia Øystå
Den 30 år gamle kinesiske salgsmannen står utenfor Park97, en av Shanghais trendy barer. Innenfor dørene er temperaturen høy. En støyende blanding av kinesiske og utenlandske ranglefanter kyler i seg drinker og importøl. Det er tilløp til møljeslagsmål ved et av bordene. Lørdag er den store dagen for fyll og fanteri. Også i Shanghai.
Men festen er ikke åpen for alle. På Park97 koster en gin og tonic 36 kroner. Mange bygningsarbeidere tjener i underkant av to kroner timen.
Konsumkommunisme
I Shanghai blomstrer konsumkommunismen. Dyre BMWer dundrer rundt i gatene. Gucci, Armani og Prada selger unna, men kontrastene er kvasse.
Utenfor Starbucks på travle Nanjing Road kommer en gammel mann tuslende. Tennene tilsier at suppe er å foretrekke. Klærne er en sliten og møkkete pyjamas.
10 meter til venstre, bak et blankpusset vindu, sitter et ungt kinesisk par og drikker frappucino.
Mange kinesere lever i stor nød. Deres ønske er å komme til en av byene langs kysten. Shanghai står høyt på lista. For her har selv fattige tiggere det bedre enn på landsbygda.
- Shanghai er det beste stedet i Kina å satse økonomisk, sier Andrew Duan.
Han er en ekte shanghaineser, født og oppvokst i den boblende metropolen. På solsiden, vel å merke. I likhet med mange av sine landsmenn har han karaoke-synging som fritidssyssel.
- Michael Learns To Rock og Backstreet Boys, smiler Andrew bredt.
- Og Europe, tilføyer en av kameratene ivrig.
Bydelene The Bund og Den Franske Konsesjon flyter over av utesteder. Zapata's på Hengshan Road er et yndet sted for tex mex og børst.
Her er en full brite er i sitt ess. Med en ukledelig kokkelue på snei danser han på bardisken. Innsatsen er upåklagelig. Det er verre med ferdighetene.
Det samme gjelder mange av byens taxisjåfører. Trafikken i Shanghai er det glade vanvidd. Det tutes over en lav sko. Et sted mellom få og ingen lar seg affisere av skingrende bilhorn, så hvorfor tuter de?
- Trafikken i Shanghai består av tre komponenter. Nummer én er manøvrer du ikke trodde det var mulig å gjennomføre. Nummer to er manøvrer som du ikke forstår formålet med. Nummer tre er kombinasjonen av de to andre, opplyser en nordmann som er fastboende i Shanghai.
Spyttegaranti
Halsbrekkende stunts til tross - taxi er billig og bra, men ta for all del med en lapp der det står med kinesiske tegn hvor du skal. Engelskkunnskapene er labre hos den jevne mann, noe som til tider kan være en stor utfordring. En pekebok, med bilder av alt fra speilegg til plaster kan være vel verdt koffertplassen når du skal bestille mat og handle.
I taxiene er det greit å kikke etter stjerner på ID-skiltet på dashbordet. De indikerer hvor flink sjåføren er i engelsk. Skalaen går fra null til fem, men bare så det er sagt: Stjerner kan lyve.
Les for all del oppslaget på pleksiglasset bak sjåføren. Det sorterer soleklart under kategorien billig moro: Taxiselskapet Dazhong slår fast at passasjerene ikke har lov til å frakte tyvegods i bilen. Ei heller røyke, spytte eller gjøre sitt fornødne. "Psychos and drunkards" får ikke være med uten følge. Til gjengjeld reklameres det med fravær av spytting, vulgariteter og utkastelse av bilen fra sjåførens side.
Metroen er et ok alternativ i en by der trafikken ofte står bom stille. Vær imidlertid klar over at prinsippet "den sterkestes rett" ofte gjelder ved av- og påstigning. Køkultur er ingen dyd i Shanghai. Kineserne er heller ikke redde for å gå tett på. Å reise kollektivt innebærer gjerne nærkontakt av tredje grad.
Temperament
Shanghaineserne har rykte på seg for å være noen reale kranglefanter. Som turist får du forhåpentligvis lite erfaring med dette. Skulle du imidlertid være så uheldig å havne i en krangel, merk deg følgende:
Som grunnregel vinner den som roper høyest. Ha et bestemt og indignert kroppsspråk. Har du lyst til å overvære en kinesisk gigakrangel, anbefales det å gå til et sted der de reparerer mobiltelefoner. Eller et veikryss, men da kan ventetiden bli noe lengre. Ta gjerne med deg noen som kan oversette de saftige besvergelsene. Bli ikke overrasket om kroppsdelene til de kranglendes mødre blir omtalt på ekstremt ufordelaktige måter.
Men selv om shanghaineserne er hissige, er de lite voldelige. Shanghai er et befriende trygt sted. Utenom trafikken.
Nordmenn vil oppdage at kinesere har et annet forhold til spytting, slurping, raping og fjerning av overflødige elementer i nese og ører. Disse fenomenene forekommer relativt hyppig i det offentlige rom.
Har det meste
Shanghai har mye å by på. Så mye at du nesten blir rådvill. Det syder av lukter og lyder. Sansene utfordres.
Når sulten gnager, kan du kan spise alt fra nudelsuppe og vårruller til couscous. Som turist må du bare innse at du ikke rekker over mer enn en liten brøkdel av Shanghais mangfoldige opplevelsestilbud.
The Bund og den Franske Konsesjon kryr av alle nasjonaliteter. Bydelene byr ikke bare på spisesteder og barer. Her er det også gode muligheter for shopping, men prisene er ikke nødvendigvis noe å juble høylytt over.
En tur til Xiang Yang Market er obligatorisk. Her får du kjøpt gullgode kopier av klokker, merkeklær, vesker og sko. I Norge er det ennå ikke straffbart å ta med slike varer inn i landet, men ulovlig å selge det.
Prut til du blir blålilla i ansiktet. Break even for selgerne er cirka 25 prosent av utropsprisen. Hvis selgeren anklager deg for å ta livet av både ham selv og familien med prisen du tilbyr - ignorer det. Ingen selger noe hvis de ikke tjener på det. Og du betaler antakeligvis atskillig mer enn lokalbefolkningen.
Men midt oppi mylderet av skyskrapere, kjente fastfoodsjapper, shoppingsentre, uregjerlig trafikk og til og med IKEA føles det genuint
kinesiske falmet. Shanghai blir bare en stor, stor by.
Da er det på tide å ta seg en tur inn i bakgatene. Der finner du hull i veggen med dampende dumplings og merkverdig snacks som stekte griseneser, andeføtter og slange. Du vil se folk som vasker klær og tallerkener i baljer på fortauet. Det er da Shanghai for alvor blir en eksotisk surprise. Det er da byen lukter mer enn varm asfalt og eksos. Bestill deg en matbit på et av de små spisestedene. Vær lykkelig uvitende om hva du spiser.
Optimisme
Shanghai har utviklet seg i et rivende tempo. Byen er i konstant forandring. Det bygges og bygges. Men for å bygge noe nytt, må noe rives. Beboerne får tilbud om nye bosteder, men disse ligger gjerne utenfor gamlebyen, der majoriteten av Shanghais 20 millioner innbyggere bor.
Byplanleggerne bør imidlertid tenke seg godt om. Hvis ikke har Shanghai i løpet av kort tid solgt hele historien sin til fordel for skyskrapere og økonomisk vekst.
Troen på fremtiden er stor i Shanghai, men fremtiden får gjerne mindre substans uten fortiden. Da nytter det ikke å ha flotte museer.
_____________________________________________________________________________________
FOTO: Felicia Øystå
Denne saken ble første gang publisert 26/08 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.