Nostalgi som selger

Den er 146 år gammel, men holder fortsatt stand. Siden 1859 har wienerstolen solgt i 60 millioner eksemplarer.

Sist oppdatert
Den er kalt wiener-stol og kaféstol, og regnes av mange som en av de aller første moderne stolmodeller. Sittemøbelet som i dag går under den tørre betegnelsen 214, ble mye brukt i norsk og internasjonal funksjonalistisk innredning, både i private hjem og på serveringssteder. I dag finner vi de enkle trestolene blant annet i kafeen på Kunstindustrimuseet i Oslo.

Bøyetre

Det var den tyske møbelsnekkeren Michael Thonet som fant fram til en metode for å bøye enkle bøketremøbler ved hjelp av damp. Nå kunne en stol settes sammen av færre deler, nye former kunne utvikles, og neste skritt var å utvikle verktøy til masseproduksjon, som var et ganske nytt fenomen midt på 1800-tallet.

Med sin enkle og elegante konstruksjon ble stolene etterspurt verden over. Faktisk det mest suksessrike stykket industrielt design i det 19. århundre. Men hvorfor kjøper folk wienerstoler i 2005?

- Det har å gjøre med en nostalgi som stadig vekk selger. Interessen for gamle designermøbler har økt de siste årene, og mange unge husker nok stolen fra hjemmet til sine besteforeldre, bemerker Philipp Thonet, som i dag driver det verdenskjente firmaet sammen med to brødre.

Oppgang og fall

Suksessen begynte for alvor i 1855, da Thonets møbler ble vist på Verdensutstillingen i Paris. Fire år senere ble Wienerstolen ble født, og etter noen år hadde Thonet kontorer overalt i verden og 6000 ansatte. En viktig suksessfaktor var pakkingen: Hele 36 stoler ble stablet i moduler og fikk plass i en kasse på bare én kubikkmeter.

Thonet inngikk også allianser med Bauhaus-bevegelsen. Rundt 1930 sto banebrytende designere som Marcel Breuer, Le Corbusier og Mies van der Rohe på lønningslisten. På denne tiden var det 10.000 ansatte, og en daglig produksjon på 18.000 stoler. Suksessen så ut til å være uten ende.

Men på tampen av annen verdenskrig ble fabrikken i det tyske Frankenberg bombet sønder og sammen. Og enda verre skulle det gå: Etter at Sovjetunionen tok kontrollen over Øst-Europa, eksproprierte det kommunistiske styret Thonet-familiens fabrikker og jordeiendommer. Hele formuen var borte. Men Georg Thonet lot seg ikke knekke, sammen med 20 medarbeidere gjenopptok han produksjonen i Frankenberg.

Flere generasjoner senere er designlinjen fortsatt den samme. Klassisk og moderne på samme tid. Altså tidløst.

- Framfor alt skal produktet skal være slitesterkt, poengterer Philipp Thonet.

__________________________________________________________________________

Foto: Therese S. Borge

I samarbeid med Min Bolig

Denne saken ble første gang publisert 01/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også