En sommer er over.

Vi har hatt en lang og deilig ferie. Vi trosset alle råd om sakte tilvenning før vi reiste på en tre ukers Norgesferie i hytter og hus og med familie og aktiviteter i fjell og ved sjø.

Sist oppdatert
Vi er slitne og fulle av inntrykk og vi har storkost oss. Men så kommer bakrusen. Når man kommer hjem fra ferie, er det en del basale ting man skal avvennes.

Nå er det slutt på seterrømme på salaten og mellommåltider i form av lefser, og late dager på terrassen eller på et svaberg. Nå er det trening og stramme tøyler.
Den gode ferierøyken i sene myke kvelder til et glass rødvin, er det også slutt på. Dette byr ikke på problemer. Bare god plass i vesken... og det skal tenkes gjennom, en syndefull vane skal bli en uønsket uvane.

Rødvin, ja. I hverdagen kan vi vanligvis ikke drikke rødvin eller noen pils og litt akejakk til middag hver dag. Men når det er ferie og godt selskap og ingen gidder å legge all verdens sjel og arbeid i en sommermiddag, blir tilbehøret desto viktigere. Heldigvis byr det ikke på problemer med noen hvite uker fremover, men man har jo igjen litt vin som man skulle ha kvittet seg med. Men det er ikke festing, kun rydding.
Vi kaster ikke god drikke, altså!

Is og snacks og sukkerbrus, ikke sjokolade, merkelig nok. Dette er i mitt feriekosthold i hvert fall. En av dagens viktigste aktiviteter når jeg er på ferie, er innkjøp av løssalgsaviser. Kjøper dem aldri ellers, men i desperat mangel på abonnementsaviser på hytta, spiser selv fanden VG. Når dagens aviser kjøpes, følger det med is. Denne skal spises med en gang. Må venne meg av med å gjøre dette når jeg er tilbake i hverdagen.
Og til pilsen om kvelden skal man jo ha litt chips. Så kutter man ut pilsen eller rødvinen, så forsvinner saltsnacksen også. Og hvis man ikke har en solfylt trapp å ha kaffepauser på i løpet av dagen, går det også lett an å avvenne seg med kaffematen.

Skittentøy. Dette skal ikke lenger stappes i en bag, men legges i skittentøykurven.
Faktisk må man nå begynne å ta noen grep for å få det ut derfra også, inn i vaskemaskinen i sortert tilstand, til tørk og så helst i skapet. Det holder ikke å bare stappe oppi en bag egnet for formålet og så inn i en bil. Det skjer liksom ikke noe da.

Nå må jeg dusje hver dag. Det er ikke vanskelig å venne seg til det da. Jeg liker også å være ren når jeg igjen skal iføre meg byklær. Og jeg elsker badet mitt og dusjen min, men det er noe med en kaldtvannskran på tunet som man har vasket håret under, litt mer sjarmerende enn en varm dusj, jeg må si det. Min elskede foreslo å installere hyttedusj på plenen her vi bor, men jeg tror jeg sparer den karamellen til neste sommer på hytta.

Hva skal man gjøre på do? Ja, bortsett fra det opplagte, da... hvor er Knoll og Tott og Dagobert-bladene? Og de gamle Donald-bladene fra 80-tallet?! Jeg synes også det er litt spennende med utedo. Jeg tror nemlig at de lever sitt eget liv når ingen er der. Visst kan utedoer være ekle også, men du verden så sjarmerende det kan være å titte på forlovelsesbildet av Harald og Sonja mens man gjør det man skal.

Nå er det hverdag igjen. Jeg kan ikke lenger våkne om morgenen i fem-sekstiden... gni litt søvn ut av øynene, og tasse ut i morgensolen. Sette seg på trappen i pysjamas og se et rådyr eller en rev som ikke er vant til folk så tidlig. Se dugg i gresset... dekke frokostbord med friske markblomster og deilig kaffe... reiseradioen og hele slekta rundt en... Det er godt å komme hjem, ja visst, men varmen sitter i lenge enda... heldigvis. Et helt år til neste gang.

Denne saken ble første gang publisert 07/07 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også