Jeg tuller ikke. De som er gravide og har født vet noe vi andre ikke vet. Og de forteller ikke om det. Jeg lurer på hvorfor.

Men nå skal det sies da, og dette har jeg fra sikre kilder, at de som blir gravide, ikke blir forskånet for noe som helst. Og enda litt til. Ikke si at kvinner ikke har sine jakthistorier! Men for oss andre som ikke er gravide og skal føde selv... hva foregår i denne hemmelige graviditetsverdenen? Og hva bør jeg vite og hva har jeg ikke noe med?

Straks ungen er ute, blir alle detaljer delt om bæsjebleier, skriking, nattevåk, brystbetennelser og hvor flink vidunderet er til å tisse og snu seg og alt det der som vi uten spedbarn ikke en gang skjønner hvorfor vi skal vite.

Men akkurat det å være gravid... det er en hemmelig verden.
Nettet er et fantastisk sted å søke informasjon. Og det var akkurat det jeg gjorde. Og jeg fikk vite en masse ting som gjorde at jeg tenkte at det kanskje var like greit at jeg ikke visste. Jeg lever vanligvis et liv på "need to know"-basis. Her fikk jeg knips på min litt nysgjerrige og lange nese.
Du som ikke har vært gravid noen gang, vet du at det kan være veldig smertefullt nå egget fester seg? Eller at du kan få cyster på livmoren som etter et par uker kan sprekke og gi deg smerter som kan kvalifisere til å ringe nødnummeret? Og halsbrann har du visstnok ikke opplevd før du har et barn under bringa. Eller hvordan tror du det kjennes ut når livmoren vokser med barnet og strekker seg og drar og livmorbåndene drar seg i riktig lengde. Eller hva det nå gjør.

Du har sikkert hørt at ømme bryster hører med. Men vet du at mange ikke kan sove på maven i mange måneder og at man risikerer å vokse flere cupstørrelser?

Hormoner vet vi alle hva er. Hvem har ikke en gang gjort noe ikke så smart i pms-rus? Hva hormonene gjør under en graviditet vet vi også noe om. Hvorfor vet vi noe om dette? Jo, fordi mennene har sagt noe om det. De har fortalt hva det innebærer med en hormonell kvinne i huset og det kan gå ganske friskt for seg.

Fødsel. Hva skjer? Ja, rent bortsett fra det opplagte at barnet kommer ut av mammaen selvsagt¿ Hva vet du om klyster og stripping?

Hvorfor vet vi ikke noe om dette? Er det ikke viktig? Eller er det kroppen og hodets måte å holde seg klar og pigg, å glemme dette? Er det ikke slik at vonde ting fortrenger og glemmer vi?
Og en som har brukt 30 timer på å klemme ut en unge, må kanskje glemme alt umiddelbart fordi ellers fikk ikke førstemann søsken, og menneskerasen som sådan vil dø ut? Eller er det så forsmedelige og pinlige ting når dette skjer at dette er noe "vi ikke snakker om"?

Jeg lurer. De færreste har visst ingen problemer med å slenge såre brystvorter og alle mulige beskrivelser rundt dette i ansiktet vårt etter noen uker som melkemaskiner, og jeg synes faktisk ikke det er så spennende, jeg.
Dette er altså ikke pinlig eller noe vi feier under teppet - her er det bare å åpne alle kanaler og ta i mot alt man blir budt av kroppsvæsker og det man ellers opplever som relativt ekle ting.

Men klyster under fødsel, snakker vi altså ikke om.
Men visste du at mange får hodepine gjennom hele graviditeten? Og vet du hvor lite medisiner man kan ta mot for eksempel migrene? Og hva gjør de da, de stakkarene som lider av dette? Ingen sykdom å være gravid, sier man, men etter det jeg har sett og hørt av den kunnskapen jeg har søkt etter og spurt meg for om, kan det jammen meg lett forveksles!

Det er vel også derfor jeg ser på en av de store gravidesidene på nettet at særlig de som er i 1. trimester, ikke har peiling på ha de har begitt seg ut på. De fleste trådene er spørsmål om "er dette normalt". Og det meste er visst det! Det er normalt med smerter, blødninger, stikninger, diaré, ryggsmerter, vonde og triste følelser etc. Og voksne jenter i barnefødende alder vet det ikke,
Senere når man kommer til 2. og 3. trimester avsløres også masse hemmeligheter hva gjelder graviditet og fødsel.

Saken er altså den at i vårt informasjonssamfunn vet vi altså ikke de mest banale tingene om det mest grunnleggende i våre liv, nemlig det å skape et nytt.
Jeg har lest masse om dette, for det fascinerer meg, selv om jeg ikke selv skal gjennom dette. Og jeg lærer noe nytt hver gang jeg tar en tur og titter og ser hva som blir diskutert.

Petra vet nå en masse hun ikke behøvde å vite, det er ingen viten jeg ikke kan leve lykkelig uten. Det jeg fortsatt ikke skjønner, er hvorfor visste jeg ikke dette?

.....................................

Kommenter artikelen HER .

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!