Flinke og snille piker

Dette er noe jeg har hatt en mening om i mange år, og jeg har tenkt lenge på at jeg skulle skrive noe om dette. Snille og flinke piker får spiseforstyrrelser og fibromyalgi, de sliter med migrene og de smiler ikke, de flekker tenner.

Sist oppdatert
Og de er gode til det!

Snille og flinke piker har selvsagt stramme skuldre, kan si JA på tretti språk og ikke NEI på norsk en gang.

Flinke og snille piker får gode karakterer på skolen, de stiller opp for alle som trenger det, når de trenger det, enten ved å avlaste andre på jobben, eller å påta seg alt de kommer over av verv i styre og stell og som draktvasker for sønnen fotballklubb. Den snille og flinke piken baker kaker og vasker hus og har til enhver oversikt over andres plager og problemer.
Er du en snill og flink pike? Hvis ikke, så kjenner du en som er det.

De fleste av oss har visse elementer av den snille og flinke piken i seg. Vi sliter alle med å si "nei" av og til, og hvor moderne vi enn er, søndagssteken skal være perfekt når svigermor kommer for første gang.

For en tid tilbake sto det i avisen om at flinke jenter sliter med forventingene. Vi lever i et samfunn hvor alle skal være så flinke, dette fører til ensomhet, spiseforstyrrelse og selvmordsforsøk. Av 1100 som årlig er innom psykiatrisk/psykologisk avdeling ved Universitetet i Oslo, er to tredeler jenter med gjennomsnittsalder på 26 år. De plages av forventinger. Forventinger til å sette andre foran seg selv, være pliktoppfyllende og få gode karakterer. Det forklares med et konkurransepreget samfunn, vi skal klare alt og mye, den flinkeste får den beste jobben. I tillegg skal man selvsagt være pen og slank og treffe en vellykket mann, få nydelige 2,4 barn, stifte bo og servere nybakt kake til kaffen hver dag.
Så det er fortsatt slik, altså? Vi skal få gjøre alt vi vil, etter at plikten er tatt hånd om. Vi får gjerne ta utdannelse, jobbe, utvikle oss, så lenge det ikke står i veien for å være god mor, elskelig hustru og en fabelaktig venninne som til enhver tid har et pent hjem å vise frem.

Men hva koster det ikke? Det er ikke bare ungmøer i 20-årene som preges av forventninger. Vi blir nemlig ikke bedre med årene. Og jo lenger vi flekker tenner og heiser skuldrene, jo, mer kronisk tilstand får vi. Og til slutt glemmer vi at nakkemusklene kan være noe annet enn stramme.

Anbefalt lesning: artikkel fra Dagbladet om snille piker som blir syke. Det er viktig at dette blir tatt på alvor og forsket på. Applaus!

Jeg er et ja-menneske. Jeg har masse energi og klarer å ta på meg mye. Jeg er den som fikser, både i andres og egen interesse. Jeg havner lett i styre og stell og er til stadighet omgitt av en sleip beundrerskare som hele tiden roser meg og uttrykker misunnelse. De har også lyst til å være den som klarer alt og ytrer stadig at jeg må lære meg å si nei. "Nå er det din tur til å være nei-menneske og spørre andre om hjelp" sa en venninne til meg forleden. Vel, jeg er faktisk ikke noe supermenneske. Så jeg begynte med innhenting av tjenester hos henne. Å nei, du - det var nei-menneske skal jeg si deg. Og den som satt med svarteper, det var meg det.
Først ble jeg dritforbanna. Og min venninne som ba meg bli nei-menneske her forleden skuffet meg kanskje mest. Men så tenkte jeg litt¿ og kom frem til at det jammen meg var hun som var den smarte. Hun hadde nemlig lært seg å si nei!
Nå mener jeg egentlig fortsatt at hun er meg skyldig en tjeneste eller to da¿ men hun har evnen til å skli gjennom livet og stadig være på pluss-siden når det gjelder tjenester, og det er ikke dumt.

Når det gjelder hva hver og en av oss bør gjøre i forhold til å si nei, er jeg ganske trygg. Jeg vet hva som skal sies og gjøres. Har du en vemmelig sjef som legger en ukes arbeid på pulten din fredag til lunsj og skal ha det før du går, vet jeg hva du skal si. Er du syk, men ikke i stand til å være hjemme og bli frisk, har jeg rådet for deg. Jeg vet hvordan du skal slippe unna styre og stell på årets generalforsamling, og jeg vet akkurat hvordan du burde ha reagert der du står og ikke skjønner hvordan du havnet i 17. maikomiteen for to barn på to skoler.
Når en venninne er dratt i ansiktet av mas og nedlesset av tjenester hun skal gjøre for andre, stikker jeg fingeren i øyet på henne og spør hva i all verden hun tenkte på.
Dette kan jeg. Overfor andre. Er jeg like flink selv? Og er vi egentlig snille piker?

Nei, vi er ikke det. Vi er faktisk ganske slemme mot oss selv, slem mot familien vår som lider av en sliten mamma eller søster eller kjæreste. Vi utsetter de rundt oss for en som ikke er tilstede for dem. Og vi burde vite at noen ganger er det nærmeste mer enn nok. Hverdagen behøver ikke bestå av å springe andres ærend hele tiden. Noen ganger er et skikkelig ja-menneske en som sier ja til sin egen sfære, sin egen stue og det som er i den. Noen ganger må det utenfor vike.

Forventninger, ja¿ hvem er det som har dem? Er det ikke egentlig oss selv som juler opp oss selv? Er ikke det å skulle klare alt noe vi selv pålegger oss? Og er det ikke vi selv om blir skuffet om det er noe vi ikke klarer? Jeg tror at den som reagerer negativt når du går hjem fra jobb etter din tilmålte arbeidstid en dag, er deg selv. Jeg tror at den som absolutt skal ha hjemmelaget potetsalat og vaske for foreldre eller andre som ikke kan selv, er deg selv. Og jeg vet at det bare er du som ser de rene vinduene som skitne og det korte gresset som for langt. Naboene dine synes blomsterbedene dine er vakre nok og selv om moren din bebreider seg for at du ikke ringer ofte nok, så er det kun av vane.
Ja, vi trenger draktvaskere og kakebakere og mennesker i styre og stell også. Men det må ikke alltid være meg. Eller deg. Noen ganger kan andre få overta. Noen ganger kan vi få vise at vi er ikke supermennesker, men travle, små mennesker som av og til trenger hjelp. Og kanskje du som er av den sleipe tilhengerskare som bejubler de flinke; kanskje du kan være med å dele byrden en gang?
Kanskje du kan spørre en kollega en dag om du kan få ta i et tak slik at dere begge kan gå hjem samtidig?

Petra er et ja-menneske, men ikke supermenneske. Kan du hjelpe meg litt?

<hr>

Kommenter artikkelen HER .

Denne saken ble første gang publisert 18/05 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også