Hva hjertet er fullt av, renner munnen over av, er det ikke noe som heter det? Jeg tror i alle fall ikke at jeg på en tirsdag kan lære opp alle i hele verden til å bli ordentlig i trafikken, så jeg bare begynner i en ende, så får vi ser hvor vi havner¿

For dummies:
Langs veikanten i Norge er det av og til slike pinner, med en farget plate på toppen. Dette er såkalte skilt, veiskilt. Disse kan fortelle når du kommer til et sted hva stedet heter, de kan vise deg veien til neste sted, og de kan vise deg hvilken fart du ikke får overstige.
Siden de fleste i trafikken ser på disse som et regelverk og følger dette, kan det være greit å få med seg resten også. Noen ganger føles det litt sånn "alle går i utakt utenom meg" men hvis alle følger skiltene, flyter ting mye greiere.

Fart er ikke lett.
Man er gjerne pigg og glad, kjenner sine egne kjøreegenskaper bedre enn noen andre, og i vår travel hverdag vil vi raskest mulig nå målet. Det betyr at det nok er ganske allment akseptert å ligge sånn 10-20 over fartsgrensen, i hvert fall på motorveier og veier hvor "alle må skjønne har feil fartsgrense".

Noen ganger virker det også som om noen tror at fartsgrensen som er satt som minste mulige hastighet. Jeg har kjørt på veier så glatte at man måtte vente timevis på bergingsbil hvis man er uheldig. Likevel har jeg blitt mast på og presset av biler som har risikert både sitt og mitt liv.

Jeg har til og med blitt forbikjørt i et avkjøringsfelt fra motorveien og siden dette som kjent er en svært smal veibit, så var det kun flaks som gjorde at jeg ikke havnet i grøfta.

Blinklys og avstand..
I (nesten) alle biler, er det en spak på siden av rattet. Den kan man vippe opp (mot høyre) eller ned (mot venstre). Når man gjør det, så blinker det en lite lampe på utsiden av bilen, på den siden som tilsvarer hvilken vei man har vippet spaken. Dette er ikke noe man gjør for moro skyld. Dette gjør man fordi den lille lampen utenpå bilen, forteller dine medtrafikanter hva du tenker, hvis du bruker denne riktig. Og det er det ikke mange som gjør, det må jeg få si.

Jeg kjører noen mil hver dag, mye på motorvei. Jeg har flere ganger holdt på å bli kjørt rett ut i grøfta fordi noen i en større bil enn min tror at jeg kan gjette hva som skal skje, dvs. filskifte. Jeg kan ikke det. Så nå du kommer 30 km/t over fartsgrensen og plutselig vrenger foran meg med minst mulig margin slik at jeg må bråbremse og risikere å få bilen bak rett i ryggen, så oppfatter du det kanskje ikke som farlig. Jeg kan fortelle deg at du burde sove dårlig om natten, det er nemlig livsfarlig!

I tillegg er det kjempeirriterende når man står og vil ut i et kryss og man må vente unødig lenge fordi en eller annen gjøk som skal svinge av, glemmer å blinke. Har du hørt om treskunders regelen? Ett tusen - to tusen - tre tusen¿ Vet du hvorfor den eksisterer? Da har du en kunnskap flere og flere mangler.

For ikke lenge siden var pappaen min i en trafikkulykke. Jo da takk, det gikk bra. Men det var en vekker. Det fikk meg virkelig til å tenke på hva vi egentlig gjør hver dag når vi setter oss i bilen. En bil i fart kan være et stort og farlig våpen om det ikke brukes riktig. Og vi som sitter inni er myke, små mennesker som ikke tåler så mye. Det krever mange mil på veien for å bli en god sjåfør. Det er mange der ute som ikke har vært mange år på veien, skal man dømme etter kjøringen. Andre tror jeg bare egentlig driter i det. Og det uten tanke på hva det kan avstedkomme.

Nå høres det selvsagt ut som om Petra er en perfekt sjåfør, i egne øyne. Det er jeg ikke. Men jeg har en bil som ikke er så stor, og tydeligvis et irriterende objekt på veien. Derfor må jeg passe på, hyle og skrike litt, og benytte denne anledningen til å kjefte på alle andre. Fordi du har en diger tysk traktor, betyr ikke det at du er noe tøffere og bedre menneske enn meg som kjører en liten mus av en bil. Når jeg ligger 20 km/t over fartsgrensen, så er du en forbannet bølle når du presser meg ytterligere!

Og sånn kan jeg vel egentlig holde på i det uendelige.
Men det skal jeg ikke. Jeg får heller ta på meg oppgaven å gå gjennom noen av disse forholdsvis enkle håndgrepene for å gjøre trafikken litt tryggere for deg, familien din, meg og familien min.

Kjør pent!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!