God påske!

Jeg skulle ha påskeferie. Jeg skulle ikke sitte i en mørkebrun tømmervegg og slikke sol, jeg skulle ikke gå på ski eller duppe med et glass rødvin foran peisen om kvelden. Nei, i år ble det bypåske på Petra.

Sist oppdatert
Sekken ble pakket. Den inneholdt rene klær, et fylt påskeegg, noen appelsiner, en hel økonomipakke med kvikklunsj, og en flybillett. Den hang jeg på ryggen til min elskede. Han skulle nemlig ikke bare ha ferie, men på ordentlig påsketur med fjell og sjø og familie og venner. Og jeg skulle ikke være med. Å jo, jeg fikk sikkert lov altså. Men jeg ville ikke. Ikke denne gangen. Jeg skulle være alene hjemme. Det er jeg altfor sjelden og jeg hvert minutt skal nytes.

Palmelørdag la min elskede i vei. Med godt mot og et marsipanegg i baklommen vinket jeg ham av gårde. Og så var jeg endelig alene.
Tre bøker lå og ventet på meg. Minst. Egentlig har jeg hyllen full. Men de jeg gledet meg mest til lå øverst i haugen. "Hellig blod Hellig gral" skulle endelig knekkes. Og krim. Jeg må lese krim hele året jeg, men i påsken er det viktigst.
Jeg hadde flere program jeg har tatt opp på video som jeg ikke hadde hatt tid til å se. De gledet jeg meg veldig til. Ikke noe mas om det ene eller det andre, fred og ro og ingen diskusjon om hvem som egentlig har hevd på tv-en.

Badekaret: jeg har en enorm samling av spennende badeoljer og skum og pulver og jeg vet ikke hva¿ jeg kommer til å se ut som en rosin når påsken er over. Jeg skulle ligge i badekaret og snakke i telefonen med de jeg ikke har ringt på lenge, det var meningen jeg skulle lese, sove og bare kose meg, lett duppende i velduftende og varme bad.

Verandaen er til for å nyte påskeværet. Hele uken er full av sol og varme, vår og det er bare herlig å pakke seg inn i et pledd og lese og spise litt marsipan og drikke et glass vin.
Maten jeg skulle spise skulle være bare akkurat slik jeg har lyst på der og da. Ville jeg ha middag klokken 12, så skulle jeg spise middag klokken 12. Og ville jeg ha salat til frokost så skulle det også være greit.
Målet var å sove når jeg var trett og våkne når jeg ville. Jeg skulle gå turer, mange turer. Og lange turer. Og de skulle gjennomføres for nytelsen, trimmen og gleden over å kunne bevege meg. Vanlig trening skulle det også bli. Og så skulle skummetmelk-huden vekk. Litt påskebrun må jeg da få bli selv om jeg er i byen.
Og så venninnesamvær. Sløvhet på kaffebarer og rødvinsdrikk.... Vi skulle spise lekre og dyre salater på hyggelige små steder. Vi skulle trene og skravle og kanskje besøke en severdighet. Vi skulle male påskeegg og se på påskekrim.

For mange år siden hadde jeg en stor og vilter katt. Han pleide å rømme og bli innelåst i boder og streifet på lange turer i skog og mark. Når han kom hjem etter en lang tur så gikk han i sikksakk alle steder, han kunne ikke bestemme seg for om han skulle kose eller spise først. Så spiste han en bit og så koste han litt og sånn holdt han på lenge. Sånn følte jeg før påske også. Det var så mye jeg skulle rekke og glede meg over, jeg skulle slappe av og gjøre ting om hverandre og jeg ante ikke hva jeg skulle begynne med først.

Lørdag formiddag var deilig.
Badekar, god mat, en god bok, deilig tv, ligge å lese før jeg sovnet uten at noen forstyrres av at lyset står på.

Palmesøndag.
En lang frokost med bok og aviser og egg og sild og kaffe og nystekt brød, marmelade. Pålegg uten brød, jada, men det er jo ferie.
Bok, tv - en lang tur. Deilig. Plutselig var den dagen gått. Litt mye snop ble det, men man må jo ha både middag og dessert og søndagsgodt. Det er påske. Jeg har et digert påskeegg kjæresten min har lagt igjen til meg. Veldig glad for det. Og veldig mett. Sett på tv ja, morsomme programmer. Men perlene jeg hadde samlet på en video er sett ferdig. Og jeg sovner når jeg ligger på sofaen og leser. En venninne har reist på påsketur likevel. Alene hjemme. Jeg nyter det. Men det er stille hjemme hos meg nå.

Mandag er det fullpakket plan.
Jeg skal treffe noen venninner i byen, jeg skal trene og da jeg kom hjem var dagen gått. Og huset var tomt. Det er jo ikke vits å trumfe gjennom nattlys jeg skal lese i når jeg sovner med en gang likevel. Og salat til frokost er ikke godt. Og i og for seg er det ingen som hindrer meg i å spise ekle ting på rare tider ellers heller.

Tirsdag.
Og ingen ringer meg.
Jo da, kjæresten gjør det. Han har gjort det hver dag også. Det er tross alt jobben hans som kjæreste og ektemann det. Men ingen andre. Litt ensomt nå. Men det er jo den stille uken. Og jeg har sittet lenge på verandaen og kost meg. Men nå er det nok marsipan, litt kvalm nå. Ikke kan jeg drikke så mye vin heller. Kanskje jeg skal ut å kjøre.
Har jeg ringt noen? Jo da, men ikke alle er hjemme når det passer meg. Dessuten mistenker jeg dem for å krampekose seg litt de også.

I dag er jeg lei. Kan du komme hjem igjen kjæresten min? Jeg har vært alene nå. Jeg har truffet venner og slappet av. Du har sikkert spist opp appelsinene dine nå. Komme hjem nå.
Petra fikk den påsken hun ville ha. Resten av den skal brukes til flere bøker, mer familie, noen venner og mer god mat. Sammen med kjæresten min. Det er usannsynlig deilig å være alene hjemme. Men det er nå godt å ha han der også da.

God påske!

Denne saken ble første gang publisert 14/03 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også