Hvordan er din beredskap?
Hva skal du gjøre hvis strømmen går over lenger tid, fyringen i huset ditt svikter og du ikke får tatt din daglige tur på butikken for å kjøpe ferske croissanter?
Hva hvis naboen mister sin strøm, hva kan du gjøre for på hjelpe? Kjenner du naboen din? Vil du hjelpe?
Det har akkurat vært fastelavn. Tradisjonen tro, kjøpte vi fastelavnsris av sanitetskvinnene. Jeg husker mormor var sanitetskvinne, men jeg kom på at jeg egentlig visste svært lite om hva de egentlig gjør, utover å feste fjær på ris til fastelavn. Jeg gjorde et enkelt søk etter Norske kvinners sanitetsforening og fant ut svært mye.
Så festet jeg meg ved dette med beredskap og søkte litt videre på beredskap og kvinner. Der fant jeg KFB, Kvinners frivillige beredskap, en paraplyorganisasjon som består av flere organisasjoner som driver med beredskap. Her var det mye spennende lesning. Og jeg ble sittende og lese til øynene ble store og våte og tørre om hverandre. Vi jenter er jammen meg noen ordentlige arbeidsjern! Jeg leste om lotter og befal og familieforbundet. Les selv, her er det mye du kan lære. Min oppfatning er også at om man er det minste interessert i sine omgivelser, så burde man støtte opp om minst én slik organisasjon. Om ikke annet bli støttemedlem!
Og det ledet meg til ukens tanker, nemlig beredskap.
Hva er beredskap for meg? Hva kan jeg gjøre for å verne om meg og mine, og en nabo eller to? Og hva ønsker jeg at de skal gjøre?
Jeg fant ut at Petras hjem slett ikke ligger så dårlig an, beredskapsmessig.
Vi har alltid hermetikk i skapet. Det kan være svært nyttig som beredskapsmat. Vi har også ekstra dyner og tepper. Jeg tror det skal svært mye til at vi fryser i hjel. Vi har også vedfyring, en vinner dersom strømmen skulle gå.
Stearinlys er noe vi aldri går tom for til hverdags. En kjapp sjekk av beholdningen forteller meg at om vi hadde mistet strømmen i dag, så hadde vi hatt stearinlys for mange dager. Er mange dager nok? Kanskje jeg skulle kjøpe flere i morgen, sånn for sikkerhets skyld.
Vi har flere lommelykter. Vi vet ikke hvor de er. De burde vi absolutt grave frem fra det lure stedet de sikkert ligger. Og vi bør nok kjøpe noen batterier. Og kanskje skulle vi også sjekke det gamle stormkjøkkenet og vite at det faktisk funker. Hermetikk kan man spise rått og kaldt, men kan vi varme opp en saus å helle over, nærmer vi oss et gourmetmåltid, ikke sant?
Vann. Uten vann holder vi ikke lenge, uansett hvor mye hermetikk og stearinlys vi har. Burde vi ikke ha en femliterkanne med vann i boden? Skifte ut vannet sånn med jevne mellomrom, så vi har i et krisetilfelle. Jo, jeg tror jeg skal gjøre noe med det i morgen. Jeg vet vi har en kanne et sted.
Krisetilfelle. Smaker ikke godt. Men vi skal ikke undervurdere at vi lever i et sårbart samfunn. Sårbarheten i Norge er av PST vurdert til moderat. Det er ikke laveste grad. Og om det ikke kommer tropper fra en fremmed makt trampende oppover Karl Johan igjen, så skal vi ikke undervurdere trusselbildet. Det er der. Og dette er det ikke jeg som sier, dette er noe vi vet. Vi vet at det blir spionert i Norge, vi vet også at det er kommet direkte trusler til - og mot - Norge. Vi trenger bare å se på det som skjedde i Bergen nylig, det skal ikke skje mye i en drikkevannskilde før du faktisk setter en hel befolkning på dass, ute av stand til å gjøre andre ting.
Førstehjelp.
Hvis ungen din ligger på gulvet og ikke får puste, hva gjør du? Hvis du kommer først til et skadested, for eksempel en trafikkulykke, hva gjør du? Hvis du går på ski i skogen og finner en skiløper liggende helt stille i løypa - vet du hva du skal gjøre?
Hvis du ikke vet hva du skal gjøre i noen av disse situasjonene, kan jeg da be deg ta et førstehjelpskurs? Med en gang!
Her i huset er vi trent i førstehjelp. Vi går et kurs i ny og ne. Dette er et helt fag men det grunnleggende kan aldri repeteres for ofte.
Dette er bare overskrifter.
Dette er bare tanker som kom til meg etter å ha snakket litt med en hyggelig sanitetskvinne som med glede gir sitt bidrag til det samfunnet hun lever i. Jeg kjenner flere også som gjør det ved å blant annet. være med i et hjelpekorps. Jeg vet også om flere jenter som gjør sitt i Sivilforsvaret og er med i organisasjoner som dekkes av Kvinners frivillige beredskap. Jeg visste bare så lite om dette før jeg begynte å lese. Og alt handler om beredskap. Det vil jeg lære mer om, og det kan nok tenkes at jeg nevner dette ved en senere anledning også.
Til da, ønsker Petra at du leser og lærer mer, og eventuelt melder deg på et førstehjelpskurs fra ett av disse nettstedene:
Norske Kvinners Sanitetsforening
Kvinners frivillige beredskap
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges lotteforbund
Norsk folkehjelp
Norsk luftambulanse
Det har akkurat vært fastelavn. Tradisjonen tro, kjøpte vi fastelavnsris av sanitetskvinnene. Jeg husker mormor var sanitetskvinne, men jeg kom på at jeg egentlig visste svært lite om hva de egentlig gjør, utover å feste fjær på ris til fastelavn. Jeg gjorde et enkelt søk etter Norske kvinners sanitetsforening og fant ut svært mye.
Så festet jeg meg ved dette med beredskap og søkte litt videre på beredskap og kvinner. Der fant jeg KFB, Kvinners frivillige beredskap, en paraplyorganisasjon som består av flere organisasjoner som driver med beredskap. Her var det mye spennende lesning. Og jeg ble sittende og lese til øynene ble store og våte og tørre om hverandre. Vi jenter er jammen meg noen ordentlige arbeidsjern! Jeg leste om lotter og befal og familieforbundet. Les selv, her er det mye du kan lære. Min oppfatning er også at om man er det minste interessert i sine omgivelser, så burde man støtte opp om minst én slik organisasjon. Om ikke annet bli støttemedlem!
Og det ledet meg til ukens tanker, nemlig beredskap.
Hva er beredskap for meg? Hva kan jeg gjøre for å verne om meg og mine, og en nabo eller to? Og hva ønsker jeg at de skal gjøre?
Jeg fant ut at Petras hjem slett ikke ligger så dårlig an, beredskapsmessig.
Vi har alltid hermetikk i skapet. Det kan være svært nyttig som beredskapsmat. Vi har også ekstra dyner og tepper. Jeg tror det skal svært mye til at vi fryser i hjel. Vi har også vedfyring, en vinner dersom strømmen skulle gå.
Stearinlys er noe vi aldri går tom for til hverdags. En kjapp sjekk av beholdningen forteller meg at om vi hadde mistet strømmen i dag, så hadde vi hatt stearinlys for mange dager. Er mange dager nok? Kanskje jeg skulle kjøpe flere i morgen, sånn for sikkerhets skyld.
Vi har flere lommelykter. Vi vet ikke hvor de er. De burde vi absolutt grave frem fra det lure stedet de sikkert ligger. Og vi bør nok kjøpe noen batterier. Og kanskje skulle vi også sjekke det gamle stormkjøkkenet og vite at det faktisk funker. Hermetikk kan man spise rått og kaldt, men kan vi varme opp en saus å helle over, nærmer vi oss et gourmetmåltid, ikke sant?
Vann. Uten vann holder vi ikke lenge, uansett hvor mye hermetikk og stearinlys vi har. Burde vi ikke ha en femliterkanne med vann i boden? Skifte ut vannet sånn med jevne mellomrom, så vi har i et krisetilfelle. Jo, jeg tror jeg skal gjøre noe med det i morgen. Jeg vet vi har en kanne et sted.
Krisetilfelle. Smaker ikke godt. Men vi skal ikke undervurdere at vi lever i et sårbart samfunn. Sårbarheten i Norge er av PST vurdert til moderat. Det er ikke laveste grad. Og om det ikke kommer tropper fra en fremmed makt trampende oppover Karl Johan igjen, så skal vi ikke undervurdere trusselbildet. Det er der. Og dette er det ikke jeg som sier, dette er noe vi vet. Vi vet at det blir spionert i Norge, vi vet også at det er kommet direkte trusler til - og mot - Norge. Vi trenger bare å se på det som skjedde i Bergen nylig, det skal ikke skje mye i en drikkevannskilde før du faktisk setter en hel befolkning på dass, ute av stand til å gjøre andre ting.
Førstehjelp.
Hvis ungen din ligger på gulvet og ikke får puste, hva gjør du? Hvis du kommer først til et skadested, for eksempel en trafikkulykke, hva gjør du? Hvis du går på ski i skogen og finner en skiløper liggende helt stille i løypa - vet du hva du skal gjøre?
Hvis du ikke vet hva du skal gjøre i noen av disse situasjonene, kan jeg da be deg ta et førstehjelpskurs? Med en gang!
Her i huset er vi trent i førstehjelp. Vi går et kurs i ny og ne. Dette er et helt fag men det grunnleggende kan aldri repeteres for ofte.
Dette er bare overskrifter.
Dette er bare tanker som kom til meg etter å ha snakket litt med en hyggelig sanitetskvinne som med glede gir sitt bidrag til det samfunnet hun lever i. Jeg kjenner flere også som gjør det ved å blant annet. være med i et hjelpekorps. Jeg vet også om flere jenter som gjør sitt i Sivilforsvaret og er med i organisasjoner som dekkes av Kvinners frivillige beredskap. Jeg visste bare så lite om dette før jeg begynte å lese. Og alt handler om beredskap. Det vil jeg lære mer om, og det kan nok tenkes at jeg nevner dette ved en senere anledning også.
Til da, ønsker Petra at du leser og lærer mer, og eventuelt melder deg på et førstehjelpskurs fra ett av disse nettstedene:
Norske Kvinners Sanitetsforening
Kvinners frivillige beredskap
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges lotteforbund
Norsk folkehjelp
Norsk luftambulanse
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.