24 timer i Warsawa
Polen prøver hardt å tilpasse seg EU. Men det store og stygge Kulturpalasset i Warsawa ruver fortsatt over bysentrum. Som et siste minnesmerke over de gråe, gamle dager.
Polakkene er flinke til å plukke jordbær og til å male. Dette vet vi nordmenn, enten vi vil innrømme det eller ikke. Men polakkene er ikke bare flinkere enn oss til disse tingene; de er mest sannsynlig flinkere til å bygge hus også. Hvilke annen nasjon ville klare å samle gammel brostein og bygge opp en hel "gammelby" i løpet av noen ti år?
Gamlebyen i Warsawa er verdens yngste i sitt slag, og fortjener så absolutt sin plass på Unescos liste over verneverdige steder. Ved hjelp av fotografier, tegninger, og en meget viljesterk og dyktig befolkning har polakkene klart å bygge opp ruinene etter tyskerne og russernes herjinger under den 2. verdenskrig. Selv om det ikke er religionen som står i høysetet i denne bydelen, er det ikke til å unngå at vi har vi en viss følelse av å trå på hellig grunn, der vi snubler oss forbi det ene galleriet etter det andre.
Big Time Shopping:
Polen har vissnok Europas største shoppingsenter. Men dit er det hele 45 minutter med taxi, sier resepsjonisten på hotellet vårt. Det gidder vi ikke, så vi velger et annet senter som er litt mindre og mye nærmere. Etter 25 sloti (under 50 kr) og ti minutter er vi fremme ved Galleria Mócotov; et gedigent kompleks med neonfarger og enorme parkeringsplasser. Hvis dette var et cruiseship, ville Oslo City vært en livbåt i forhold.
Her finnes alle mulige kjente og ukjente kles- og designermerker, samt porselen, kafeer, juleutstillinger, og velledighetsforeninger som tigger penger av rike polakker for å få dem til å føle seg bedre. Og prisene? Jo, faktisk ikke så mye under de norske. Til tross for at de fleste polakker knapt har råd til å spise en liten pommes frites på Mc Donalds restauranten ved inngangen. Generelt er mat ikke så dyrt som klær og andre merkevarer.
Helt på toppen finner vi en amerikanskinspirert restaurant ved navn Jeff Original. Jagoda Kowskie serveres oss nydelig biff og spareribs for under hundrelappen, og forteller at stedet er populært blant kjendiser og velstående polakker. Jentene som serverer er kledd i rød korte shorts, og blå skjorte, og samtlige er både pene og effektive. Det siste er ikke alltid tilfelle i Polen.
Rock`n Roll:
Det å gå ut i Warsawa kan være en tålmodighetsprøve, i hvertfall hvis man ønsker å teste clublivet utenfor Gamlebyen. Men for å gjøre det enkelt starter vi nettopp her, nærmere bestemt på en liten bar ved navn Cafe Metal, ved torget. Vi går inn i en bakgård, og videre inn i et lite intimt lokale, med gamle murvegger og moderne design. Dette er overhodet ikke noe hardrock-sted, som undertegnede fryktet en liten stund. Det viser seg å være et koselig date-sted med stearinlys og dempet musikk. Neste stopp er harry-bula Bar Nora, som ligger 5 minutter nedover hovedgaten Nowy Ewiat. Her det røykfullt, karaoke, og gjennomsnittsalderen er ca 24 år. Typisk studentsted.
Videre går ferden nedover gaten til en afrikansk-inspirert bar ved navn Tamtam. Klientellet er både eldre og mer edru enn på det forrige stedet, og bærer preg av å være et typisk "upmarket" -treffested.
Vi trasker videre, til en av byens klubber. Her må vi betale inngangspenger for første gang, selv om stedet ikke er nevneverdig kulere enn de forrige. Årsaken ligger nok ikke langt unna; ved siden av ligger nemlig nattklubben Tango & Cash, som etter sigende har plass til 3500 mennesker!
Dette blir siste stoppested for oss. Her blir vi stående å gispe etter luft og absorbere inntrykkene av 3000 dansende polakker på ett eneste gigantisk dansegulv rett foran oss.
Gamlebyen i Warsawa er verdens yngste i sitt slag, og fortjener så absolutt sin plass på Unescos liste over verneverdige steder. Ved hjelp av fotografier, tegninger, og en meget viljesterk og dyktig befolkning har polakkene klart å bygge opp ruinene etter tyskerne og russernes herjinger under den 2. verdenskrig. Selv om det ikke er religionen som står i høysetet i denne bydelen, er det ikke til å unngå at vi har vi en viss følelse av å trå på hellig grunn, der vi snubler oss forbi det ene galleriet etter det andre.
Big Time Shopping:
Polen har vissnok Europas største shoppingsenter. Men dit er det hele 45 minutter med taxi, sier resepsjonisten på hotellet vårt. Det gidder vi ikke, så vi velger et annet senter som er litt mindre og mye nærmere. Etter 25 sloti (under 50 kr) og ti minutter er vi fremme ved Galleria Mócotov; et gedigent kompleks med neonfarger og enorme parkeringsplasser. Hvis dette var et cruiseship, ville Oslo City vært en livbåt i forhold.
Her finnes alle mulige kjente og ukjente kles- og designermerker, samt porselen, kafeer, juleutstillinger, og velledighetsforeninger som tigger penger av rike polakker for å få dem til å føle seg bedre. Og prisene? Jo, faktisk ikke så mye under de norske. Til tross for at de fleste polakker knapt har råd til å spise en liten pommes frites på Mc Donalds restauranten ved inngangen. Generelt er mat ikke så dyrt som klær og andre merkevarer.
Helt på toppen finner vi en amerikanskinspirert restaurant ved navn Jeff Original. Jagoda Kowskie serveres oss nydelig biff og spareribs for under hundrelappen, og forteller at stedet er populært blant kjendiser og velstående polakker. Jentene som serverer er kledd i rød korte shorts, og blå skjorte, og samtlige er både pene og effektive. Det siste er ikke alltid tilfelle i Polen.
Rock`n Roll:
Det å gå ut i Warsawa kan være en tålmodighetsprøve, i hvertfall hvis man ønsker å teste clublivet utenfor Gamlebyen. Men for å gjøre det enkelt starter vi nettopp her, nærmere bestemt på en liten bar ved navn Cafe Metal, ved torget. Vi går inn i en bakgård, og videre inn i et lite intimt lokale, med gamle murvegger og moderne design. Dette er overhodet ikke noe hardrock-sted, som undertegnede fryktet en liten stund. Det viser seg å være et koselig date-sted med stearinlys og dempet musikk. Neste stopp er harry-bula Bar Nora, som ligger 5 minutter nedover hovedgaten Nowy Ewiat. Her det røykfullt, karaoke, og gjennomsnittsalderen er ca 24 år. Typisk studentsted.
Videre går ferden nedover gaten til en afrikansk-inspirert bar ved navn Tamtam. Klientellet er både eldre og mer edru enn på det forrige stedet, og bærer preg av å være et typisk "upmarket" -treffested.
Vi trasker videre, til en av byens klubber. Her må vi betale inngangspenger for første gang, selv om stedet ikke er nevneverdig kulere enn de forrige. Årsaken ligger nok ikke langt unna; ved siden av ligger nemlig nattklubben Tango & Cash, som etter sigende har plass til 3500 mennesker!
Dette blir siste stoppested for oss. Her blir vi stående å gispe etter luft og absorbere inntrykkene av 3000 dansende polakker på ett eneste gigantisk dansegulv rett foran oss.
Denne saken ble første gang publisert 25/01 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.