Med mercedes i Bulgaria.
Da jeg var i Bulgaria for første gang var jeg så heldig å bli kjent med en lokal jente på min egen alder. Noen år senere ble jeg invitert tilbake, til gratis opphold ved Svartehavet og utflukter til steder som turister sjelden kommer til.
Min bulgarske venninne kommer fra en familie som ikke akkurat er blant de dårligst stilte i Bulgaria. Faren hennes kjører nemlig mercedes, til tross for at vi ikke er kommet lenger enn 1992. Ikke nok med det; han driver også et stort hotellkompleks helt nede ved stranden i turistbyen Primorsko. Dette er Svartehavet på sitt beste; med millange hvite strender, vakker natur og kjemisk fritt for skyskrapere. Etter en uke i denne tilbakelente feriebyen er det ikke mye som frister ved tanken på en hektisk ferieuke i Sunny Beach eller Golden Sands, som ligger ved det samme havet, men lenger nord. Det var for øvrig i forbindelse med en pakketur til Sunny Beach noen år tidligere jeg ble kjent med Theodora, eller Teddy som hun kaller seg. Vi var begge tenåringer, og hun snakket og skrev påfallende godt engelsk, til bulgarsk å være. En sekstenåring som snakker flytende engelsk kommer ikke fra hvilken som helst familie. Hvertfall ikke før Muren falt.
Invitasjonen og skjebnen sender meg altså tilbake til dette vakre landets ved Svartehavets bredd. Men denne gangen ankommer jeg med tog fra Romania. På denne måten får jeg også sett de små fjellandsbyene som preger området mellom Romania og den bulgarske hovedstaden Sofia. Sistnevnte ofrer jeg kun to dager, noe som sikkert er altfor lite. For øvrig møter jeg på en rekke japanske og singaporianske ryggsekkturister, som jeg tilbringer de to dagene sammen med.
Bortsett fra at er togstasjonen er gedigen, er det ikke noe som gjør spesielt inntrykk på meg i denne byen. Men som sagt, jeg bruker kun to dager, og aner ikke hva jeg skal se etter. En hver form for reiseguide har jeg bevisst lagt igjen hjemme. Dessuten har jeg kalkulert med at jeg kom til å treffe på noen japanere, og at de sikkert har mer enn nok av den slags hvis situasjonen skulle bli prekær.
Veliko Tirnovo
Vel fremme i Bourgas blir jeg møtt av Teddy, faren hennes og mercedesen hans. Jeg blir også møtt av en engelsk jente som jeg jobbet sammen med på Barriererevet i Australia året før. Verden er jammen stor du! Resultatet av dette noe overraskende møtet er at også den engelske jenta med venninne blir med oss i mercedesen til Promorskos vakre strender, før de etter noen dager fyker nordover til Romania. Til tross for mine advarsler¿
Etter noen late dager på stranden og noen aktive netter på det 24 timers åpne strand-diskoteket, er vi klare for å oppleve det historiske Bulgaria. Den gamle hovedstaden Veliko Tirnovo er det naturlige høydepunktet.
- Bare vent, du kommer til å bli imponert, sier Teddy når vi begynner å nærme oss. Jeg synes hun virker litt vel påståelig, men er likevel klok nok til å holde kjeft. Hun har allerede overrasket meg en gang, med at faren kjører rundt i en flunka ny mercedes. Og hun er utrolig godt bevandret i europeisk historie og geografi, til tross for at hun aldri har vært utenfor landets grenser.
Teddy viser seg å ha rett. Veliko Tirnovo er imponerende. Denne byen er overraskende godt vedlikeholdt, og får med sine flotte brolagte gater selveste Praha til å blekne. Det blir omvisning i byen, med påfølgende lysshow om kvelden. Vi sitter under åpen himmel, og blir underholdt av et imponerende fargespill som utfolder seg på den store byborgen et par kilometer unna. Med stemningsladet musikk fra høytalerne bak oss blir vi tatt med gjennom 1200-tallets Bulgaria; med krigføring, erobring og tyrkisk invasjon. Et kjempeshow; som tydeligvis kun er satt i stand for oss tre og en asiatisk ryggsekkturist. Men når man kjører mercedes i Bulgaria i 1992, kan man vel få det meste til å skje¿.
Invitasjonen og skjebnen sender meg altså tilbake til dette vakre landets ved Svartehavets bredd. Men denne gangen ankommer jeg med tog fra Romania. På denne måten får jeg også sett de små fjellandsbyene som preger området mellom Romania og den bulgarske hovedstaden Sofia. Sistnevnte ofrer jeg kun to dager, noe som sikkert er altfor lite. For øvrig møter jeg på en rekke japanske og singaporianske ryggsekkturister, som jeg tilbringer de to dagene sammen med.
Bortsett fra at er togstasjonen er gedigen, er det ikke noe som gjør spesielt inntrykk på meg i denne byen. Men som sagt, jeg bruker kun to dager, og aner ikke hva jeg skal se etter. En hver form for reiseguide har jeg bevisst lagt igjen hjemme. Dessuten har jeg kalkulert med at jeg kom til å treffe på noen japanere, og at de sikkert har mer enn nok av den slags hvis situasjonen skulle bli prekær.
Veliko Tirnovo
Vel fremme i Bourgas blir jeg møtt av Teddy, faren hennes og mercedesen hans. Jeg blir også møtt av en engelsk jente som jeg jobbet sammen med på Barriererevet i Australia året før. Verden er jammen stor du! Resultatet av dette noe overraskende møtet er at også den engelske jenta med venninne blir med oss i mercedesen til Promorskos vakre strender, før de etter noen dager fyker nordover til Romania. Til tross for mine advarsler¿
Etter noen late dager på stranden og noen aktive netter på det 24 timers åpne strand-diskoteket, er vi klare for å oppleve det historiske Bulgaria. Den gamle hovedstaden Veliko Tirnovo er det naturlige høydepunktet.
- Bare vent, du kommer til å bli imponert, sier Teddy når vi begynner å nærme oss. Jeg synes hun virker litt vel påståelig, men er likevel klok nok til å holde kjeft. Hun har allerede overrasket meg en gang, med at faren kjører rundt i en flunka ny mercedes. Og hun er utrolig godt bevandret i europeisk historie og geografi, til tross for at hun aldri har vært utenfor landets grenser.
Teddy viser seg å ha rett. Veliko Tirnovo er imponerende. Denne byen er overraskende godt vedlikeholdt, og får med sine flotte brolagte gater selveste Praha til å blekne. Det blir omvisning i byen, med påfølgende lysshow om kvelden. Vi sitter under åpen himmel, og blir underholdt av et imponerende fargespill som utfolder seg på den store byborgen et par kilometer unna. Med stemningsladet musikk fra høytalerne bak oss blir vi tatt med gjennom 1200-tallets Bulgaria; med krigføring, erobring og tyrkisk invasjon. Et kjempeshow; som tydeligvis kun er satt i stand for oss tre og en asiatisk ryggsekkturist. Men når man kjører mercedes i Bulgaria i 1992, kan man vel få det meste til å skje¿.
Denne saken ble første gang publisert 20/01 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.