30 nye stjerner
Julestjerne til jul er vanlig. Mer uvanlig er det at 30 nye sorter er dyrket samtidig på ett år. I Mexico vokser vår vanligste juleblomst vilt som tre eller busk.
Her hjemme går vi oss nærmest vill i forskjellige sorter julestjerner, plassert på rad og rekke med alle sine små finesser. For det er røde og hvite julestjerner vi snakker om - i 30 varianter.
- Tre gartnerier som er medlemmer i Julestjerneklubben, har gått sammen om å prøve ut nye sorter. Mye for å tilfredsstille kundene og lete etter den optimale julestjerna. De fleste er fortsatt røde, for det vil de aller fleste ha til jul, forteller Marianne Strøm, faglig rådgiver i GA-FA (Gartnerinæringens Fagsenter).
Til sammen selges det seks millioner julestjerner i Norge.
Klubben
Gartner Ernst Skalleberg var med å starte Julestjerneklubben. Han tar fra oss alle illusjoner om kakespisende og heklende damer som har laget en klubb rundt sine prektige julestjerner.
- Initiativtakeren var Tormod Hegg fra Lier, som ble kalt "julestjernas far" i Norge. Han sto i bresjen for julestjerner som var lave nok til å stå på bordet. Sammen med Roar Moe fra Høgskolen på Ås trommet han sammen en gjeng med produsenter for å skaffe penger til forskning rundt julestjerner, forteller Skalleberg.
Og klubbens arbeid har gitt resultater.
- Tidligere slet vi med skader langs kanten på høybladene. Julestjerneklubben fikk inn midler til forskning for å få bukt med problemet. Temperaturdropp er også et resultat av forskning derfra.
Hver morgen dropper Skalleberg temperaturen med seks grader i to timer. Da slipper han å bruke veksthemmende midler for å få julestjernene tette og fine.
Det er nemlig det røde lyset når sola står opp som gir den sterkeste strekningsveksten, som gartnerne kaller det. Men få kjøpere lar seg friste av en julestjerne med høy og glissen stilk.
Oh baby
Alle de nye sortene julestjerner ble pottet inn i begynnelsen av september. Ved hjelp av temperatur og lys beregner gartnerne når blomstene skal være ferdige før jul. Det er tre forskjellige gartnerier som har produsert nykommerne, og den samme sorten ser forskjellig ut fra det ene gartneriet til det andre. Alt på grunn av ulik temperatur og lysmengde i drivhusene.
Nå er det som om de slåss om oppmerksomheten, de nye julestjernetypene: Kom og se på meg, er ikke jeg rødere og vakrere enn henne? Huff, de gulhvite bladene dine blir stygge i forhold til mine i lime!
- Svenskene vil helst ha julestjernener som ser litt uryddige ut. Nordmenn har tradisjonelt foretrukket den mer stiliserte utgaven. Trenden er fortsatt at folk vil ha julestjerner som er røde med en samlet kjerne av høyblader på midten, forklarer Ernst Skalleberg.
Det som definitivt er "in" i år, er enstakede julestjerner med babies.
- Enstakede julestjerner er planter som man ikke kniper toppen av på når de er stiklinger. De som toppes, blir flergreinede julestjerner. Men under en enkelt stor, rød julestjerne kan det vokse flere små. De kalles babies. Og de gjør at julestjerna blir veldig fin og fyldig sett fra siden, avslører Marianne Strøm.
Dypere farge
For første gang har vi fått to julestjerner oppkalt etter vindruene "Chianti" og"Merlot". Begge skiller seg ut fra vellet av julerøde stjerner nettopp ved å være dypere røde. "Chianti" er også spesiell med sine sterile blomster.
De røde eller hvite blomstene på julestjernen er ikke egentlig blomster, men høyblader. Fargen skal lokke insekter til selve blomsten for bestøving. Den ekte blomsten kalles cyathier, og er de små knollene i midten av de røde eller hvite bladene. Disse små blomstene hos "Chianti" er ikke grønne knoller med gult på, men flate og oransje.
Picasso
Av de hvite, nye sortene regner Marianne Strøm med at "Arctic" blir populær. Den er ren og hvit og passer til navnet sitt. Den som heter "Premium White" er mer champagnefarget, mens julestjernene som er helt rosa heter "Champagne", pussig nok.
Men blant alle de ensfargete slektningene står en rød og rosa julestjerne som ser ut til å ha fått litt malingsøl på høybladene sine. Den minner om en murvegg som har fått patina, der tidligere farger kommer igjennom det nye malinglaget.
- Det er "Premium Picasso". Noen av dem er nesten helt røde, andre mer rosa.
Marianne Strøm leder oss bort til "Sonora White Glitter", som er rød med hvite spetter. Det er en sort som er mutert av en rosa "Marblestar". Hvis planten ikke har mutasjon i alle tre cellelagene, kan den "sporte" tilbake og bli lik den opprinnelige sorten igjen.
- Tre-fire av de nye sortene vil helt sikkert komme i produksjon til neste år. Vi har vært ute etter sorter med glatte, rene stjerner med et kompakt bladverk. Så er det viktig at plantene tåler transport. I tillegg jobber vi med å finne enda flere spesielle sorter som skiller seg litt ut, konkluderer Marianne Strøm i GA-FA.
Stjernestell
Det er viktig å gi julestjernene riktig stell:
* Julestjernene tåler godt litt tørr luft, som det gjerne er i stuene våre på disse tider. De kan godt ha det varmt, men trives aller best når temperaturen er rundt 15 grader.
* Pass på at du ikke vanner for mye. Julestjerner tåler ikke å stå i vann. Planter lever like mye av luft som av vann.
* Løft på potta og kjenn om den er tung eller lett. Er den tung, skal ikke julestjerna ha mer vann.
* Hvis julestjerna heller er litt tørr enn for fuktig, skal den holde seg til langt utpå nyåret.
Foto: Dag G. Nordsveen
- Tre gartnerier som er medlemmer i Julestjerneklubben, har gått sammen om å prøve ut nye sorter. Mye for å tilfredsstille kundene og lete etter den optimale julestjerna. De fleste er fortsatt røde, for det vil de aller fleste ha til jul, forteller Marianne Strøm, faglig rådgiver i GA-FA (Gartnerinæringens Fagsenter).
Til sammen selges det seks millioner julestjerner i Norge.
Klubben
Gartner Ernst Skalleberg var med å starte Julestjerneklubben. Han tar fra oss alle illusjoner om kakespisende og heklende damer som har laget en klubb rundt sine prektige julestjerner.
- Initiativtakeren var Tormod Hegg fra Lier, som ble kalt "julestjernas far" i Norge. Han sto i bresjen for julestjerner som var lave nok til å stå på bordet. Sammen med Roar Moe fra Høgskolen på Ås trommet han sammen en gjeng med produsenter for å skaffe penger til forskning rundt julestjerner, forteller Skalleberg.
Og klubbens arbeid har gitt resultater.
- Tidligere slet vi med skader langs kanten på høybladene. Julestjerneklubben fikk inn midler til forskning for å få bukt med problemet. Temperaturdropp er også et resultat av forskning derfra.
Hver morgen dropper Skalleberg temperaturen med seks grader i to timer. Da slipper han å bruke veksthemmende midler for å få julestjernene tette og fine.
Det er nemlig det røde lyset når sola står opp som gir den sterkeste strekningsveksten, som gartnerne kaller det. Men få kjøpere lar seg friste av en julestjerne med høy og glissen stilk.
Oh baby
Alle de nye sortene julestjerner ble pottet inn i begynnelsen av september. Ved hjelp av temperatur og lys beregner gartnerne når blomstene skal være ferdige før jul. Det er tre forskjellige gartnerier som har produsert nykommerne, og den samme sorten ser forskjellig ut fra det ene gartneriet til det andre. Alt på grunn av ulik temperatur og lysmengde i drivhusene.
Nå er det som om de slåss om oppmerksomheten, de nye julestjernetypene: Kom og se på meg, er ikke jeg rødere og vakrere enn henne? Huff, de gulhvite bladene dine blir stygge i forhold til mine i lime!
- Svenskene vil helst ha julestjernener som ser litt uryddige ut. Nordmenn har tradisjonelt foretrukket den mer stiliserte utgaven. Trenden er fortsatt at folk vil ha julestjerner som er røde med en samlet kjerne av høyblader på midten, forklarer Ernst Skalleberg.
Det som definitivt er "in" i år, er enstakede julestjerner med babies.
- Enstakede julestjerner er planter som man ikke kniper toppen av på når de er stiklinger. De som toppes, blir flergreinede julestjerner. Men under en enkelt stor, rød julestjerne kan det vokse flere små. De kalles babies. Og de gjør at julestjerna blir veldig fin og fyldig sett fra siden, avslører Marianne Strøm.
Dypere farge
For første gang har vi fått to julestjerner oppkalt etter vindruene "Chianti" og"Merlot". Begge skiller seg ut fra vellet av julerøde stjerner nettopp ved å være dypere røde. "Chianti" er også spesiell med sine sterile blomster.
De røde eller hvite blomstene på julestjernen er ikke egentlig blomster, men høyblader. Fargen skal lokke insekter til selve blomsten for bestøving. Den ekte blomsten kalles cyathier, og er de små knollene i midten av de røde eller hvite bladene. Disse små blomstene hos "Chianti" er ikke grønne knoller med gult på, men flate og oransje.
Picasso
Av de hvite, nye sortene regner Marianne Strøm med at "Arctic" blir populær. Den er ren og hvit og passer til navnet sitt. Den som heter "Premium White" er mer champagnefarget, mens julestjernene som er helt rosa heter "Champagne", pussig nok.
Men blant alle de ensfargete slektningene står en rød og rosa julestjerne som ser ut til å ha fått litt malingsøl på høybladene sine. Den minner om en murvegg som har fått patina, der tidligere farger kommer igjennom det nye malinglaget.
- Det er "Premium Picasso". Noen av dem er nesten helt røde, andre mer rosa.
Marianne Strøm leder oss bort til "Sonora White Glitter", som er rød med hvite spetter. Det er en sort som er mutert av en rosa "Marblestar". Hvis planten ikke har mutasjon i alle tre cellelagene, kan den "sporte" tilbake og bli lik den opprinnelige sorten igjen.
- Tre-fire av de nye sortene vil helt sikkert komme i produksjon til neste år. Vi har vært ute etter sorter med glatte, rene stjerner med et kompakt bladverk. Så er det viktig at plantene tåler transport. I tillegg jobber vi med å finne enda flere spesielle sorter som skiller seg litt ut, konkluderer Marianne Strøm i GA-FA.
Stjernestell
Det er viktig å gi julestjernene riktig stell:
* Julestjernene tåler godt litt tørr luft, som det gjerne er i stuene våre på disse tider. De kan godt ha det varmt, men trives aller best når temperaturen er rundt 15 grader.
* Pass på at du ikke vanner for mye. Julestjerner tåler ikke å stå i vann. Planter lever like mye av luft som av vann.
* Løft på potta og kjenn om den er tung eller lett. Er den tung, skal ikke julestjerna ha mer vann.
* Hvis julestjerna heller er litt tørr enn for fuktig, skal den holde seg til langt utpå nyåret.
Foto: Dag G. Nordsveen
Denne saken ble første gang publisert 16/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.