I diskusjonsforumet her på Kvinneguiden, er det tråder om hvor mange kroner du skal/bør bruke på julegaver.

Gjeldsofferalliansen er bekymret og signaliserer at nå går det rett på dunken! Jeg vet ikke hvor riktig det er. Men det jeg vet, er at det blir et stadig sterkere press på hver og en av oss om å fylle de krav som blir stilt. Og da tenker jeg på krav om gilde gaver, dyre gaver, selvsagt gaver. For selvsagt har vi råd. Det er jo bare å skaffe seg et "gratis" kredittkort.

I vår familie og blant våre venner, gir vi gaver fra hjertet. Et år ga jeg for en femtilapp per hode til de voksne søsknene mine, deres ektefeller og mine foreldre. Det ble flotte gaver, skal jeg si deg. Det krevde litt mer tankevirksomhet og omtanke fra meg, men det var det verd. Resten av det jeg ellers ville ha gitt i kroner, ble gitt til et sykehjem i nærheten av der jeg bor; øremerket likør og konfekt. Ikke at det alltid blir så mye til overs, noen har ikke det, men jeg hadde anledning da, og benyttet meg av den. Det var hyggelig å gi. Og mye bedre å bruke pengene på det, enn på min egen familie som ikke ønsker seg noe. De har jo alt. Som jeg har alt jeg trenger og masse mer til og som gjelder veldig mange av oss.

Jeg er opptatt av hva slags signaler vi gir til dem som ikke har så mye penger og ikke har på tusenvis å bruke på gaver - og enda litt ekstra til veldedighet.

Jeg synes det er fryktelig dumt å leve på forskudd, låne seg til fant.

Men jeg kan faktisk til en viss grad forstå det.

Press press press; det er ikke lett å stå i mot.

En annen reklame som går på radio nå, er reklame for flaxlodd. Dette illustreres med en gave i form av bok eller cd som mottaker ikke blir noe særlig glad for. Så legger man et flaxlodd i gaven, og da nedlater mottaker seg til å takke og vise glede. Bortskjemte!

Jeg synes cd og bok er flotte gaver, jeg! Skulle man ha lest boken eller kjøpt cd-en selv, kan den byttes. Og det gir glede lenge! Og koster mer enn nok.

Ja, jeg har ikke noe problem med å forstå at et flaxlodd er spennende, det er ikke det jeg reagerer på, men¿

Uansett, den som ikke er fornøyd med det den får, behøver ikke får noe. Dette er overflodssamfunnet på sitt "beste".

Jeg er heldig. Jeg får det jeg ønsker meg til jul. Jeg skal feire jul i eget hjem for første gang. Den skal feires sammen med kjæresten min og familiene våre. Jeg får julebesøk av en god venninne og ikke minst, jeg skal slappe av, trekke pusten og virkelig la julefreden senke seg. Av mange årsaker blir det ingen fredelig førjulstid til å ta dette gradvis. Gavene skal jeg kose meg med. De skal ikke koste mange penger, men mange tanker, følelser og det skal gi både meg og mottaker mye glede.

Jeg gleder meg til å få julegaver, selvsagt gjør jeg det. Men det jeg ønsker meg ligger det tanker bak, ikke nødvendigvis så mye penger. Ikke at jeg sier nei takk hvis noen vil gi meg en liten Nokia 7280, men jeg vil sette minst like mye pris på et gavekort på en skogstur eller en hulltang så jeg kan hulle belter og sette i nagler på ting og tang. (det trenger jeg virkelig også¿) For ikke snakke om hvis noen gir meg et glass med brente mandler som jeg simpelthen elsker¿

Petra ønsker at alle forstår og klarer å leve opp til hva julene egentlig handler om. Og at ingen kjøper noe de ikke har råd til.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!