Når årene går!
I samfunnet i dag er ungdommen viktig. Å holde seg ung også. Vi skal holde oss unge for enhver pris. Vi skal være slanke, vakre, stramme i huden og moten er ikke annerledes for fjortiser og førtiser.
Uggs brukes av trettiser (til elvisenes indignasjon - "mamma, dah¿") og vi skjæres i og skulptureres og vi spiser sunt for og bevares på best mulig måte.
Vi er en gjeng med jenter som hvert år samles for å nyte julebordets gleder. Dette er en herlig gjeng med jenter. Noen av oss treffes regelmessig og er nære venninner, andre er mer perifere som kolleger, venninners venninner etc. De som ikke treffes så ofte, treffes i hvert fall en gang i året på julebord! Uansett, vi hygger oss, og som vi stadig snakker om, selv om noen av oss vi treffes sjelden noen av oss, så er vi de samme. Det er når vi lurer på hvordan babyen har det, og om man har begynt å jobbe etter svangerskapspermisjonen at vi skjønner at årene går. Den babyen har nemlig begynt på skolen og det har kommet enda to etter det¿ Og siden vi selv er de samme som vi alltid har vært, sier vi gang på gang at "ja, det er på ungene man ser at tiden går". Haha, større klisjé finnes vel ikke. Men vi velger glatt å overse bredere midjer, smilerynker og det faktum at vi har kjent hverandre i mange år og opprinnelig ble venner på helt andre stadier i livet. Vi er jo de samme, vi! Akkejakkens slør legger seg over oss som et softfilter og vi blir utover kvelden ganske imponerte over oss selv. Og det går opp for oss at vi faktisk er enda smekrere og yngre enn vi var for 15 år siden da vi startet denne julebordtradisjonen. Vi er noen freshe ungmøer, hvor den eneste forandringen er klokskap og erfaring. At temaene nå mer og mer dreier seg om ektemenns fortreffeligheter, regninger, oppussing og SFO, og ikke om de siste utestedene, de siste lett umoralske erobringene; vel, det er vi kanskje ikke så bevisste på.
Au¿ jeg løfter forsiktig fra puten. Veldig forsiktig. Det gjør inmari vondt.
Egentlig kjenner jeg meg litt uvel også. Har jeg lyst til å sove litt lenger? Ja, veldig¿ Men hverdagen kaller og man er da tøff om dagen når man har vært tøff om natta! Og fire timers søvn etter et julebord holder i massevis. Men først må alle kjemiske midler tas i bruk. Etter to zyrtec, en fenazonkoffein, og et glass vann, kjennes det litt bedre. Ikke mye, men litt.
Men jeg er ikke alene på badet. Det er en til der. En sliten dame, med håret til alle kanter. Isj, hun lukter vondt også, dårlig fylleånde¿ Hva gjør hun på mitt bad? Lett bakfull og med fyllenerver og hallusinasjoner, jeg orker ikke å tenke så mye på det. Jeg tar meg en god og lang dusj. Mens jeg står og tørker meg, titter jeg i speilet. Jammen har hun dusjet også. Men si meg¿ Hyyyl! Det er jo meg, jo!
Med rynkete ansikt, voksen kropp og et sterkt behov for en tannbørste.
Jeg hiver innpå en paracet og tenker at siden jeg ikke har barn, så er det godt at naturen forteller meg hvor mange år som egentlig har gått på femten år¿
Uffameg. Jeg må gjøre noe. Det ble tre doble espresso, svært lite frokost og så var jeg klar for å møte verden igjen. Fødselsattesten min sier én ting. Damen i speilet på badet før en dusj sier noe helt annet¿ så brutal er verden.
Petra med espresso rett i årene og rosa (fake-)uggs er noe helt annet. Det tar bare litt lengre tid enn før å bli så ung og fresh som man føler seg, julebord eller ikke.
En flott julebordssesong ønskes hver i sær!
Vi er en gjeng med jenter som hvert år samles for å nyte julebordets gleder. Dette er en herlig gjeng med jenter. Noen av oss treffes regelmessig og er nære venninner, andre er mer perifere som kolleger, venninners venninner etc. De som ikke treffes så ofte, treffes i hvert fall en gang i året på julebord! Uansett, vi hygger oss, og som vi stadig snakker om, selv om noen av oss vi treffes sjelden noen av oss, så er vi de samme. Det er når vi lurer på hvordan babyen har det, og om man har begynt å jobbe etter svangerskapspermisjonen at vi skjønner at årene går. Den babyen har nemlig begynt på skolen og det har kommet enda to etter det¿ Og siden vi selv er de samme som vi alltid har vært, sier vi gang på gang at "ja, det er på ungene man ser at tiden går". Haha, større klisjé finnes vel ikke. Men vi velger glatt å overse bredere midjer, smilerynker og det faktum at vi har kjent hverandre i mange år og opprinnelig ble venner på helt andre stadier i livet. Vi er jo de samme, vi! Akkejakkens slør legger seg over oss som et softfilter og vi blir utover kvelden ganske imponerte over oss selv. Og det går opp for oss at vi faktisk er enda smekrere og yngre enn vi var for 15 år siden da vi startet denne julebordtradisjonen. Vi er noen freshe ungmøer, hvor den eneste forandringen er klokskap og erfaring. At temaene nå mer og mer dreier seg om ektemenns fortreffeligheter, regninger, oppussing og SFO, og ikke om de siste utestedene, de siste lett umoralske erobringene; vel, det er vi kanskje ikke så bevisste på.
Au¿ jeg løfter forsiktig fra puten. Veldig forsiktig. Det gjør inmari vondt.
Egentlig kjenner jeg meg litt uvel også. Har jeg lyst til å sove litt lenger? Ja, veldig¿ Men hverdagen kaller og man er da tøff om dagen når man har vært tøff om natta! Og fire timers søvn etter et julebord holder i massevis. Men først må alle kjemiske midler tas i bruk. Etter to zyrtec, en fenazonkoffein, og et glass vann, kjennes det litt bedre. Ikke mye, men litt.
Men jeg er ikke alene på badet. Det er en til der. En sliten dame, med håret til alle kanter. Isj, hun lukter vondt også, dårlig fylleånde¿ Hva gjør hun på mitt bad? Lett bakfull og med fyllenerver og hallusinasjoner, jeg orker ikke å tenke så mye på det. Jeg tar meg en god og lang dusj. Mens jeg står og tørker meg, titter jeg i speilet. Jammen har hun dusjet også. Men si meg¿ Hyyyl! Det er jo meg, jo!
Med rynkete ansikt, voksen kropp og et sterkt behov for en tannbørste.
Jeg hiver innpå en paracet og tenker at siden jeg ikke har barn, så er det godt at naturen forteller meg hvor mange år som egentlig har gått på femten år¿
Uffameg. Jeg må gjøre noe. Det ble tre doble espresso, svært lite frokost og så var jeg klar for å møte verden igjen. Fødselsattesten min sier én ting. Damen i speilet på badet før en dusj sier noe helt annet¿ så brutal er verden.
Petra med espresso rett i årene og rosa (fake-)uggs er noe helt annet. Det tar bare litt lengre tid enn før å bli så ung og fresh som man føler seg, julebord eller ikke.
En flott julebordssesong ønskes hver i sær!
Denne saken ble første gang publisert 03/12 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.