Salte vover på Utsira

Lengst ute i havet i vest ligger den forblåste øya Utsira. Turen over fra Haugesund med ferge tar halvannen time. I ti meter høye bølger tar det litt mer, men spenningen er desto større.

Sist oppdatert
Det faller seg derfor ganske naturlig å holde seg utendørs denne dagen, ettersom det er meldt både vind og bølger. Vi har således vært max heldige med været. Høye bølger uten nedbør er et perfekt utgangpunkt for å stå ute på dekket på bilfergen "Utsira".

Det er stormvarsel, hurtigbåten til Bergen er innstilt pga bølgene. Men "Utsira" kansellerer aldri, i følge mannskapet om bord.
- Vi bare utsetter, ler billettøren når jeg spør om de ofte må kansellere seilingene pga været. Han forteller om en gang det var full orkan og folk ble slengt veggimellom. Men båten klarte seg like fint som alltid, selv om ikke passasjerene var av samme oppfatning.

Vi står forventningsfulle og stirrer utover. Langt der ute skimter vi den lille øya, som bader i kveldsol bakom de stygge skyene vi har mellom oss og øya. Men først skal vi gjennom Nordsjøens salte vover. Turen blir akkurat like artig som vi forventet. Med skrekkfryd og kalde hender klamrer vi oss fast til rekkverket når de aller største bølgene slår over øverste dekk. Uhuu!! Dette er vær, det! Til og med Ørjan, som er oppvokst i Lofoten og har jobbet på Lofothavet, må innrømme at detter er noe av det friskeste han har vært med på.

Etter litt mer enn den vanlige halvannen timen er vi fremme ved vårt eget lille Tir n`a Noir. Innseilingen til Utsira er en opplevelse i seg selv, enten man ankommer fra sør eller nordsiden. I gamle dager trakk man båtene over øya når det var dårlig vær. Det er nemlig ikke mulig å seile ut fra nordsiden i ruskekvær. Moloanlegget på Nordviksvågen er fra 1870 og vitner om tøffe værforhold. Anlegget er for øvrig Norges første offentlige moloanlegg.

Minst, først, størst og eldst
At en så liten øy som Utsira innehar så mange superlativer, må være en rekord i seg selv. Med sine ca 200 innbyggere er øya landets minste kommune. Fyrtårnet er ikke bare landets høyeste (68 moh), men også landets eldste tvillingfyr som fortsatt er i bruk. Linsen til tårnet ble laget i Paris på 1800-tallet, og er dermed verdens eldste som fortsatt er i drift.
- Hvis du kommer helt opptil fyret om kvelden, vil du se at lyset består av tjuefem stråler, forteller Rune, som vi møter på veien opp til tårnet. Han er økonomisjef på øya, og har ikke noe i mot å dele sin lokalkunnskap med oss. - Dessverre skal fyret automatiseres snart. Dere er derfor heldige som er her nå.

Utsira hadde i sin tid Norges første kvinnelige ordfører, som regjerte fra 1926 - 1928. Ettersom hele kommunestyret, med unntak av én mann besto av kvinner, ble denne perioden av onde tunger omtalt som "skjørteregimet". Mennene trøstet seg med at det var ok å la kvinnene styre inntil den nyetablerte kommunen ble kvitt alle barnesykdommene. Kvinneforeninger nede på Kontinentet fikk derimot ikke fullrost den lille øykommunen, og gratulasjoner fra Danmark, Tyskland m.m ramlet inn til kvinnene på Utsira.
Det spesielle fuglelivet og arkitekturen gjør øya verneverdig på flere hold. Hvert enkelt hus er ikke spesielt i seg selv, men summen av alle husene i det lille samfunnet gjør øya til noe utenom det vanlige. Flere steder kan tilreisende leie et rom i et sjøbod nede ved vannkanten, i hus som er restaurert og innehar alle moderne fasiliteter. Når man er inne på dette med moderne fasiliteter, bør det nevnes at Utsira Hydropark med sine to vindmøller gir strøm til ti husstander på øya.

Det lille samfunnet har både butikk, skole, restaurant, bibliotek og svømmehall. Sannsynligvis er innehar Utsiras skolebarn den uoffisielle rekorden i antall svømmetimer per år, ettersom de har full tilgang til hallen når de ønsker. Innbyggerne har for øvrig egen nøkkel til svømmehall og gymsal, og kan bruke den akkurat når de vil. Det kan fort bli lange dager og kvelder nå på senhøsten og vinteren.

- Noe må vi jo finne på når stormen blåser og fergen til fastlandet er innstilt, sier en av de lokale innbyggerne. Eller utsatt, som det så fint heter¿.

Denne saken ble første gang publisert 22/11 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også