"Drager spiser ikke joggesko" kan god betegnes som en allalderbok som helt klart vil fenge både yngre og eldre fantasy og eventyrlesere.

I Sissels Chipmans debutroman "Drager spiser ikke joggesko" fra 2002 møter vi en egen fantasifull eventyrverden, der gåter og utfordringer er morsomme, overraskende og spennende. Ved hjelp av eventyrenes magi blir vi dratt inn i en verden som i utgangspunktet ikke virker så forskjellig fra vår, men det som skjer der er allikevel ganske så langt fra det som skjer i vår hverdag.

Julie var på vei hjem fra biblioteket sammen med storesøstera si, og plutselig tok det til å prikke og surre i hele henne. Sekundet etter var hun borte, hun var forsvunnet inn i en annen verden, en eventyrverden! Her møter hun en ravn som forteller henne at hun har blitt en joggerjente og har fått i oppdrag å drepe dragen som truer landsbyen like ved. Joggerjente blir kalt fordi hun går i joggesko, og dragen må hun drepe fordi hun er helten i eventyret. Ravnen sier at slik er det i alle eventyr, helten må gjøre det som forlanges av en helt, det nytter ikke å stille spørsmål eller prøve å vri seg unna.

Etter hvert forstår Julie at hun ikke vil klare å drepe dragen, og at landsbyboerne hele tiden har visst dette. Hun rømmer fra landsbyen, og slår seg ned hos Matilda som sørger over sin egen datter, Silvelin, som har forsvunnet på mystisk vis. Etter hvert begynner Matilda å tro at Julie er datteren som har kommet tilbake i en ny skikkelse, men Julie selv klarer ikke helt å tro på denne forklaringen. Hun begir seg ut på leting etter Silvelin sammen med Snøball, hesten som Silvelin red på den natten hun ble borte. Sammen med landsbygutten Jon opplever disse to mange spennende og farefylte hendelser i letingen etter Silvelin. De treffer trollmenn og talende fugler, og hesten Snøball deltar helt naturlig i samtalene dem i mellom. Det skjer stadig ting som for oss virker unaturlige, men i denne verdenen er det verken rart eller unaturlig. Hele tiden spiller Chipman på kjente eventyrtrekk, og hovedpersonen er da også klar over at hun har kommet inn i et eventyr som hun håper på å slippe ut av igjen når hun har fullført oppdaget hun har der.

Sissel Chipman har her skrevet en flott fantasy-fortelling, jeg virkelig koste meg med da jeg leste dette. Boken har et språk som er lett og greit å lese, og det er stadig spenningskurver og små artigheter som gjør at den er vanskelig å legge fra seg. Litt av spenningen blir riktignok borte ved at kapitteloverskriftene rett og slett sier litt for mye om hva som skal skje i neste kapittel. For uerfarne lesere som ikke er så flinke til å lese ennå kan dette kanskje være en fordel, frampekene kan virke som en motivasjon for å lese videre.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!