Barnløs

Mange i dette landet er barnløse. Noen er ufrivillig barnløse, andre frivillig barnløse.

Sist oppdatert
De som har valgt å ikke få barn, har tenkt gjennom dette. De har tenkt og vurdert, vurdert livet med partneren sin og de har sammen kommet frem til at de ikke ønsker barn. Dette er helt fryktelig i manges øyne og ikke noe man tuller med. Naturens lov er nemlig slik at man blir kjønnsmoden så finner man seg en partner, og så bygger man rede eller innreder hule eller en tre roms blokkleilighet og så får man barn.

Og vi vet fra mange andre sammenhenger at det som ikke følger naturlovene, det blir lagt merke til. Derfor er det liksom helt legitimt for familie, venner, kolleger, venners venner å spørre om det ikke blir barn snart. Vi må ikke et øyeblikk tro det er i omsorg og ren interesse for våre liv og levnet som står i fokus. De er ikke interessert i om du skal kjøpe nye spisestue eller om du har begynt i ny jobb. De vil kun vite om ditt mest private; din evne til reproduksjon.

Dine kanskje klare mangler i personlighet og interesse som tilsier at du aldri i det hele tatt burde være i nærheten av barn engang, har andre prioriteringer og ønsker for livet ditt, teller ikke.

Så er det de som ønsker barn, men som ikke har noen partner.

Manglende partner er en gyldig grunn til å ikke få barn. Men tro det eller ei; jeg hørte i min singelperiode da jeg nærmet meg 30, at det ikke var noe lurt å vente så lenge med å finne en mann. (!)

Hva svarer man egentlig til noe sånt? Jeg kom aldri opp med noen gode eller bitende svar på slike kommentarer. Kanskje fordi jeg aller helst ville ha en mann å krype inntil, en å stifte familie med, en å være glad i, og at det var for sårt å anerkjenne det behovet. Man er da sterk. Glad og åpen kvinne i sin beste alder! I hvert fall utenpå. Og hvordan kan noe menneske tro at dette blir oppfattet som et seriøst råd? Jenter i trettiårene vet utmerket godt hva klokken er!

Så er det de med partner som ikke ønsker barn, eller flere barn. Disse har et ønske, men kan ikke få det oppfylt i den livssituasjonen de er i i dag. De må gjøre et valg. Det er ikke bare å gå fra sitt livs kjærlighet for å få et barn. Ofte vet man ikke om man har evnen til få barn en gang? I et forhold hvor det er grunnleggende uenighet om akkurat dette tema, så vil det alltid være ulike utfall. Ethvert par dette angår, må få finne ut av dette selv. Utenverdenen har alltid en mening, og av en eller annen grunn mener mange at de har en rett til å vite best for dem. Åpenhet, ærlighet, tillit, tørre å vise seg sårbar og naken er en forutsetning for å kunne løse dette med kjærlighet slik at det blir et lykkelig utfall. For et par å skulle bestemme seg for å ikke få barn når den ene gjerne vil, krever langt mer enn å få barn . Om du skulle være i et parforhold med en som ikke ønsker barn, selv om du har lyst på, så kan du i alle fall nyte godt av medfølende blikk og svak hoderysting. Du kan nesten være sikker på at du får en kommentar om "er du sikker på at det er rette person for deg, da?" med på kjøpet.

Velmenende, selvsagt. Overhode ikke grafsende. Neida.

Så er det oss andre da. Ufrivillige barnløse lever gjerne i gode parforhold, vi vil gjerne ha barn, men av ulike årsaker er det ikke alltid lett å få det til. Ofte er det medisinske årsaker, andre ganger er det en såkalt uforklarlig barnløshet.

De fleste som søker utredning og senere behandling for sin barnløshet, har brukt mange år. Først blir man gjerne sammen, så begynner man å tenke på barn. Man flytter sammen, gifter seg kanskje? Og så kommer ikke barnet når man tenker at det skal komme. Man må tenke alternativt og ta stilling til en hel del ting som andre slipper. Man må bevisstgjøre seg selv som enkeltperson og som en del av et parforhold.

Og man blir heller ikke kvitt spørsmålene.

Selv har jeg erfart at å rette ryggen, stirre inn i spørsmålsstillerens øyne og si "vi kan ikke få barn vi, men jeg vil helst ikke snakke om det for da bare begynner jeg å gråte" er en virkningsfull kommentar. Er jeg ikke i det humøret, så avstedkommer det også en viss effekt av "si meg, har ikke du lært at det er uoppdragent å grafse i andre menneskers privatliv?".

Begge kommentarer har en oppdragende effekt på folk. Jeg regner nemlig med at de ikke spør andre ved en annen anledning. Og meg tør de ikke se i øynene etterpå en gang! Og det føles som en seier. Jeg og min elskede har mange mennesker rundt oss som bryr seg om oss, og noen som bryr seg med oss. Men det er vi som velger hvem vi vil slippe inn i vår evne og lyst til reproduksjon og hva som måtte skje under vår dyne.

Selv om ufrivillig barnløshet er et begrep de fleste er kjent med, så er dette som en trafikkulykke; det skjer ikke oss. Men det skjer mange.79.000 tusen par, eller hvert 7. par i Norge. Det er mange. Det er så mange jeg er temmelig sikker på at du kjenner noen. Nå gjør du i hvert fall det, for her er Petra og hennes elskede.

Denne saken ble første gang publisert 29/08 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også