Mange mener at Rio de Janeiro er verdens vakreste by. Uten å ha vært i alle verdens storbyer, vil jeg likevel tro at byen ved Januar-elvens utløp er en verdig kandidat til tittelen. Med grønnkledde klipper, flotte strender og enda flottere innbyggere er Rio en nytelse for øyet for en besøkende.

Skjønnheten og udyret :
Men nytelsen har sin pris. Om Rio er verdens vakreste by, så er den muligens også verdens mest kontrastfylte. Rio er skjønnheten hvor udyret alltid lurer i bakgrunnen. For de flotte hotellene langs Copacabana -stranden har sin bakside, bokstavelig talt. Og baksiden av hotellene fungerer ikke bare som hotellvegger, men også som støtte- vegg for mange av byens hjemløse. Her har de samlet sammen pappkartonger og planker og stilt det opp mot de solide hotellveggene, i håp om at det skal overleve neste tropeskyll. Ikke særlig til liv for en unge alene mødre som ikke har noe sted å gå!

Allerede den andre dagen fikk vi oppleve Rio sanne ansikt, og det rett foran vakten på hotellet, som ikke hadde mulighet til å avverge den lynkjappe lommetyven. Til tross for at det konstant går vakter utenfor inngangen til de store hotellene, ble faren min frastålet skjortelomma, av en liten sneip som sikkert ikke var mer enn ti år gammel. Han var tydeligvis minst og yngst i guttegjengen som sto og lurte bak hjørnet, og hadde dermed fått det farefulle oppdraget og stjele fra en turist foren et kameraovervåket og bevoktet hotellområde. Det hører til historien at den lille desperate stakkaren ikke fikk med seg noen ting av verdi. Papirene som faren min hadde hatt i lomma var nemlig ikke penger, men gamle kvitteringer vi ikke hadde brukt for. Men det var en lærerpenge om hvor innmari forsiktig man må være i Rio. Det ville likevel vært ille å tenke på at den lille stakkaren, som sikkert bare handlet på oppfordring fra de eldre guttene muligens ville blitt skutt og drept hvis han hadde blitt tatt av politiet, akkurat som i Albrigtsens sang "Beaches of Rio"..

Gøy på stranda:

Copacabana, Ipanema og Leblon har nok de fleste hørt om. Skal jeg være ærlig, så er ikke strendene så flotte i seg selv. Det er settingen og stemningen som gjør Rios strender til det de er. Cariocaene, som Rios innbyggere kalles, er livsnytere til den minste detalj, og knapt noe sted i verden dyrkes skjønnhet og kropp så sterkt som nettopp her. Her går bikinikladde, flotte jenter side om side med like flotte brasilianske menn som trener styrke, spiller sand volleyball, eller strandfotball. Det skjer alltid noe på strendene i Rio, men husk at også er florerer det av tyver, sånn som den lille frekkisen som prøvde å gå "gå inn i" slippers`ene min uten at noen så det. Men vi så det, og da satt han de fra seg og snublet videre barbent.

Skjærgårdsidyll:

Er det bading som står på dagsordenen, anbefaler jeg å ta en dagstur ut i skjærgården med båt. Hvis du har nerver til det, vel og merke. Første del av turen går nemlig med buss et lite stykke ut av byen, og brasilianske veier er livsfarlige. Men det er verdt risikoen, for det du får igjen senere på dagen er et nydelig stykke brasiliansk skjærgård, som mange dessverre går glipp av når de besøker Rio. Med skonnert eller annet stillegående fartøy seiler du forbi de mange små, grønnkledde øyene, med sommerhus og private små strender. Innimellom passeres lange, hvite, nesten urørte strender, og til slutt finner skipperen en egen liten øy. Her har du halve dagen til bading og soling, kun avbrutt av en deilig lunsj. Dette er stedet å dra når man ønsker et lite avbrudd fra det hektiske livet inne i byen.

Skal det være en tur i slummen?

Maracanastadion, hippimarkedet, Corcovadofjellet med Kristusstatuen, og Sukkertoppen bør alle avlegges et besøk for en førstegangsreisende. Rios slumområder, den såkalte favelaen, er ironisk nok blitt et av byens store attraksjoner. Og du trenger ikke akkurat å lete lenge for å finne en, den er sjelden lenger enn 100 m unna uansett hvor du befinner deg i byen. Få med deg en lokalkonet og ta en tur oppi slummen, for det er ikke bare fattigdom og elendighet, selv om mye består av blikkskur og improviserte byggmaterialer.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!