Et gufs fra fortiden i Mdina på Malta
Tar du turen til torturmuseet i Mdina, bør du ha sterk psyke, begrenset fantasi, og tåle blodige scener. Hvis ikke, hold deg til strendene på Gozo eller badeanleggene i St. Julians.
Forvirrende blandingskultur:
De fleste forbinder Malta med sol, klipper, fargerike luzzu-båter, honningfargende murer og pittoreske balkonger. Og for det meste er det dette Malta dreier seg om,..... i dag vel og merke. Den idylliske øya har Middelhavets klareste vann, største befolkningstetthet og vel også mest fargerike og dramatiske historie.
Hvilket annet katolsk land i verden kaller Gud for Allah, og valutaen sin for noe annet enn det den heter? Når maltesere snakker om lokale penger, går det i "pund". Det eneste du oppnår med å henvise til "lire"- teksten på sedlene er at malteseren ser på deg som om han var kelner ved en restaurant og du hadde bedt han om å få servert tartar-biffen "well done". Det er ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved lokale sannheter som er etablert lenge før de fleste av oss i det hele tatt ble født. Malta er en gedigen blanding av øst og vest, sør og nord, hvor alt er integrert på fantastisk måte som kun malteserne selv forstår.
Blodig og enestående:
De fleste drar til Malta på grunn av bademulighetene eller landets rike historie, eller på språkreise for lære engelsk med en italiensk aksent. Det finnes dog noen godt bortgjemte attraksjoner som ikke alle besøkende er klar over. Et av disse er Tortur-museet i Mdina, Maltas gamle hovedstad. Undertegnende var på fottur gjennom byens gamle og ærverdige gater, som minner mer om souken i Marrakech enn om en sentrumsgate i et europeisk land.
Plutselig, midt foran oss ser vi skiltet med den makabre testen:
Kom å se torturmetoder fra middelalderen opp til forrige århundre! ...
For første gang på den tre uker lange turen viser 16 - åringene jeg har med meg for et lokalt museum! Jeg mener å huske at det utenfor Madam Tussaud-museet i London står en advarsel om hva du har i vente. Det gjør det ikke her. Det står ingenting om aldersgrense, virkelighetsnære scener, og ellers alt som jeg i etterkant synes burde vært slått opp med store røde bokstaver på et enda større trekantet fare skilt utenfor inngangen. For her har malteserne virkelig gjort en god jobb med "utstillingene".
Ferden går gjennom en trang og mørk kjellerkorridor, hvor man begynner pent med de litt mildere straffmetodene som ble brukt mot de som ikke var snille. Etterhvert som man beveger seg lenger inn i "hulen", oppdager man at det man lærte på barneskolen om slavehandelen og de brutale koloniherrene på sukkerplantasjene i Den Nye Verden faktisk ikke var så ille. Gapestokk og et par piskeslag du liksom, hva var vel det? Muligheten for at man får bekreftet at ens egne tanker og fantasi kanskje ikke er så skitten er stor....
Har du gode nerver, er faktisk museet verdt et besøk, da det i seg selv er meget godt utformet med vekt på detaljer og troverdighet. Blir det for ille, får man heller sette kursen til nærmeste strand og kjøle seg ned med et bad etterpå....
De fleste forbinder Malta med sol, klipper, fargerike luzzu-båter, honningfargende murer og pittoreske balkonger. Og for det meste er det dette Malta dreier seg om,..... i dag vel og merke. Den idylliske øya har Middelhavets klareste vann, største befolkningstetthet og vel også mest fargerike og dramatiske historie.
Hvilket annet katolsk land i verden kaller Gud for Allah, og valutaen sin for noe annet enn det den heter? Når maltesere snakker om lokale penger, går det i "pund". Det eneste du oppnår med å henvise til "lire"- teksten på sedlene er at malteseren ser på deg som om han var kelner ved en restaurant og du hadde bedt han om å få servert tartar-biffen "well done". Det er ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved lokale sannheter som er etablert lenge før de fleste av oss i det hele tatt ble født. Malta er en gedigen blanding av øst og vest, sør og nord, hvor alt er integrert på fantastisk måte som kun malteserne selv forstår.
Blodig og enestående:
De fleste drar til Malta på grunn av bademulighetene eller landets rike historie, eller på språkreise for lære engelsk med en italiensk aksent. Det finnes dog noen godt bortgjemte attraksjoner som ikke alle besøkende er klar over. Et av disse er Tortur-museet i Mdina, Maltas gamle hovedstad. Undertegnende var på fottur gjennom byens gamle og ærverdige gater, som minner mer om souken i Marrakech enn om en sentrumsgate i et europeisk land.
Plutselig, midt foran oss ser vi skiltet med den makabre testen:
Kom å se torturmetoder fra middelalderen opp til forrige århundre! ...
For første gang på den tre uker lange turen viser 16 - åringene jeg har med meg for et lokalt museum! Jeg mener å huske at det utenfor Madam Tussaud-museet i London står en advarsel om hva du har i vente. Det gjør det ikke her. Det står ingenting om aldersgrense, virkelighetsnære scener, og ellers alt som jeg i etterkant synes burde vært slått opp med store røde bokstaver på et enda større trekantet fare skilt utenfor inngangen. For her har malteserne virkelig gjort en god jobb med "utstillingene".
Ferden går gjennom en trang og mørk kjellerkorridor, hvor man begynner pent med de litt mildere straffmetodene som ble brukt mot de som ikke var snille. Etterhvert som man beveger seg lenger inn i "hulen", oppdager man at det man lærte på barneskolen om slavehandelen og de brutale koloniherrene på sukkerplantasjene i Den Nye Verden faktisk ikke var så ille. Gapestokk og et par piskeslag du liksom, hva var vel det? Muligheten for at man får bekreftet at ens egne tanker og fantasi kanskje ikke er så skitten er stor....
Har du gode nerver, er faktisk museet verdt et besøk, da det i seg selv er meget godt utformet med vekt på detaljer og troverdighet. Blir det for ille, får man heller sette kursen til nærmeste strand og kjøle seg ned med et bad etterpå....
Denne saken ble første gang publisert 14/06 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.