Filmen er anmeldt av Kulturojournalist Ida Eldøen

  • Les mer på Kulturo.no!

    Sommeren 2008 har en rekke store filmer på programmet. "Iron Man" og "Indiana Jones 4" ruller fremdeles over de store lerretene og både "The Incredible Hulk" og "Legenden om Narnia - Prins Caspian" står for tur. Men før vi får et gjensyn med den grønne sinnaklumpen og det magiske landet er det tid for jentes store kinofilm - "Sex and the City.

    Fire år og fremdeles fabelaktig

    Fire år har gått siden vi sist hørte fra jentene i New York City. Charlottes (Kristin Davis) datter har blitt en liten jente, Miranda (Cynthia Nixon) og Steves (David Eigenberg) sønn er klar for skolebenken og Samantha (Kim Cattrall) har emigrert til Hollywood med sin kjendiskjekkas Smith Jerrod. Vår egen Carrie Bradshaw (Sarah Jessica Parker) har endelig fått sin Mr. Big (Chris Noth) og vi møter henne igjen på jakt etter den perfekte leilighet for to i Manhattans beste strøk.


Men uansett hvor idyllisk det først ser ut til å være for de tidligere single New York-jentene, viser det seg raskt at trøbbel står for tur. Det hele begynner med at Carrie og Mr. Big bestemmer seg for at de skal gifte seg. New Yorks moteelite får straks nyss i bryllupsplanene, og det hele går ut av proporsjoner. Mens Carrie blir avbildet i en rekke ulike brudekjoler til tidsskriftet Vouge, får Mr. Big kaldere og kaldere føtter. Og når den store, bredskuldrede herremannen begynner å tvile, er det også starten på en snøball med intriger og trøbbel.

Mens Carrie har sitt å stri med, sliter de andre jentene med sine egne problemer. Miranda og Steve går gjennom en seksuell tørkeperiode og Samantha blir mer og mer frustrert over at hennes liv nå konsentrerer seg mer rundt en mann enn henne selv. Men en ting forandrer seg aldri: uansett hva de går gjennom har de hverandre - i tillegg til Gucci, Dior, Manolo Blahnik og New York City.

Perfekt overgang

"Sex and the City" avsluttet siste sesong i 2004, men i mellomtiden har vi kunnet gledet oss over utallige repriser. Repriser til tross, det er fremdeles mye artigere når man skrur på TV`en og oppdager den ene episoden du ikke har sett. I dette tilfellet er den ene episoden 140 minutter lang, og du ser den på et stort, stort lerret. Det er rett og slett fantastisk. Det er som å se igjen gamle kjente. Alle rollefigurene vi har blitt glade i gjennom serien dukker også opp i filmen. Ikke bare treffer vi jentene, men også Steve, Harry, Smith, Standford, Anthony, Enid og Magda. Alle er med og denne gangen blir til og med Mr. Big omtalt ved navn.

Se trailer på Kulturo.no!

Det mest spennende med dette prosjektet var å se om serien klarte overgangen fra TV til film. Det er det ingen tvil om at den har gjort, og det er nesten som om kinoformatet kler serien bedre. Filmen er tro til rollefigurene og konseptet, og selv om jentene ikke lenger er single er de fremdeles i storbyen hvor alt handler om kjærlighet, følelser, sex og sko. Det eneste negative med å lage film av en serie som "Sex and the City" er at språkbruken på TV er mye friere enn den er på kinolerretet. Charlotte har alltid med seg datteren sin og jentene må derfor være forsiktig med språkbruken. Dette er brukt som en unnskyldning for ikke å kunne si vulgære ord, og uten å være like frittalende som de vanligvis er har filmen mistet litt av den frekkheten og brodden serien hadde.

En annen ting som trekker litt ned, er at noen av rollefigurene fra serien har fått litt for liten plass i filmen. Til tross for at vi møter alle igjen, er det noen man ønsker å få vite litt mer om. Standford holdt for eksempel sammen med Carrie gjennom tykt og tynt i serien, men har fått en mager rolle i filmen. Det samme gjelder for Anthony og noen andre. Filmen slår også litt ut på forutsigbarhetsbarometeret. Dette skaper en viss grad av venting og kjedsomhet, men samtidig dreier det seg også om hendelser man ønsker skal skje, noe som gjør forutsigbarheten litt uunngåelig. Det kunne bare skjedd litt raskere. Uansett er alt dette småpirking i en ellers fabelaktig film, og satt i den store sammenhengen har det ikke mye innvirkning på seeropplevelsen.

"Sex and the City" er kanskje ikke en film som vil falle i smak hos absolutt alle, og den vil nok være mest fantastisk for de som har fulgt med på mesteparten av serien. Likevel er filmen absolutt å anbefale, også for de av dere som kun har sett et par episoder nå og da.

Konklusjon

Mange TV-serier har blitt til filmer og flere skal det nok bli. Skulle man konstruert en mal over hvordan man kan lage en god film av en god TV-serie, burde "Sex and the City" være et særdeles perfekt utgangspunkt. Den er tro til både rollefigurene og seriens konsept, og ikke minst til fansen. Man får fornyet vennskapet til gamle kjente og på turen blir man både rørt, trist, sint, glad, lattermild og ikke minst fornøyd. For dette er rett og slett helt fantastisk. Dette er "Sex and the City".

Karakter 9 av 10!

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!