Havfruene
De nye, unge kvinnelige artistene representerer ikke en bølge, men et hav. Mars måned blir særdeles sjøsterk.
Mandag 10. mars er Susanne Sundfør og Ane Brun - de to som gikk mest kritisk ut mot Spellemannprisens kjønnsinndeling - begge albumklare, to dager etter Kvinnedagen.
Tre uker senere rettes søkelyset mot Elvira Nikolaisen, Ingrid Olava og Marthe Valle i det som blir vårens store catfight, eventuelt styrkedemonstrasjon.
- Det som en gang ble omtalt som en "jentebølge", har vist seg å være et hav, kommenterer Marta Breen, som i sin bok "Piker, vin og sang" fortalte den feminine norske musikkhistorien.
- En bølge er jo noe som forsvinner igjen - men dagens høye antall kvinnelige artister vil nok ikke synke. Dette er den nye virkeligheten i musikklivet, hevder Breen.
Første generasjon
Hun viser til at jentene som har debutert de siste årene, er den første generasjonen som har vokst opp med mange sterke kvinnelige forbilder. Vi snakker både norske og utenlandske - og innen mange forskjellige musikalske uttrykk.
- Den store jenteinvasjonen startet på 90-tallet. Nye heltinner som PJ Harvey, Sinead O'Connor, Sheryl Crow, Elastica, Courtney Love, Tori Amos, Björk, Alanis Morissette og Spice Girls fikk følge av norske suksesshistorier som Somebody's Darling, Vibeke Saugestad, Anneli Drecker, Unni Wilhelmsen, Mari Boine, Kari Bremnes og Anne Grete Preus, ramser hun opp.
Syngedamer?
Likevel har begrepet "syngedame" holdt stand.
- Enhver ny kvinnelig artist risikerer å bli møtt med et snev av "orker vi enda en kvinnelig singer/songwriter nå, da", observerer Anne Lorentzen, musiker og likestillingsforsker.
Hun fortsetter:
- Faktum er at det går fem mannlige musikere på hver kvinnelige. Under by:Larm var nærmere ni av ti deltakere gutter - derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende hvor mange talenter spinnesiden rekrutterer. Årsaken til at så mange av dem markerer seg innen singer/songwriter-formatet, er at det her har vært flest sterke og tydelige rollemodeller.
Rutinert råd
En av de norske profilene fra 90-tallet, Mari Boine, har som Elvira Nikolaisen, Marthe Valle og debutanten Ingrid Olava valgt seg 31. mars som slippdato for sin nye plate. Boine har ikke bare levd med merkelappen "kvinnelig artist" i årevis - hun har fått rubrikken "samisk artist" med på kjøpet.
- Jeg har alltid gått på og gjort det jeg har villet gjøre, sier hun - og spanderer gjerne et råd på sine fremadstormende medsøstre:
- Det gjelder å stå på og sørge for å bli hørt. Ikke spør noen om lov - bare gjør det!
Undersjøen
De fire neste store syngedamene er i ferd med å utkrystallisere seg, ifølge rockeforfatter Marta Breen.
- Rapperen Stella Mwangi er frisk og lovende. Det samme gjelder Hilde Marie Kjersem, sier hun - og fortsetter:
- Rockettothesky kommer med ny plate til høsten. For øvrig er Charlotte Jacobsen i Charlotte & The Costars et stort talent.
Tre uker senere rettes søkelyset mot Elvira Nikolaisen, Ingrid Olava og Marthe Valle i det som blir vårens store catfight, eventuelt styrkedemonstrasjon.
- Det som en gang ble omtalt som en "jentebølge", har vist seg å være et hav, kommenterer Marta Breen, som i sin bok "Piker, vin og sang" fortalte den feminine norske musikkhistorien.
- En bølge er jo noe som forsvinner igjen - men dagens høye antall kvinnelige artister vil nok ikke synke. Dette er den nye virkeligheten i musikklivet, hevder Breen.
Første generasjon
Hun viser til at jentene som har debutert de siste årene, er den første generasjonen som har vokst opp med mange sterke kvinnelige forbilder. Vi snakker både norske og utenlandske - og innen mange forskjellige musikalske uttrykk.
- Den store jenteinvasjonen startet på 90-tallet. Nye heltinner som PJ Harvey, Sinead O'Connor, Sheryl Crow, Elastica, Courtney Love, Tori Amos, Björk, Alanis Morissette og Spice Girls fikk følge av norske suksesshistorier som Somebody's Darling, Vibeke Saugestad, Anneli Drecker, Unni Wilhelmsen, Mari Boine, Kari Bremnes og Anne Grete Preus, ramser hun opp.
Syngedamer?
Likevel har begrepet "syngedame" holdt stand.
- Enhver ny kvinnelig artist risikerer å bli møtt med et snev av "orker vi enda en kvinnelig singer/songwriter nå, da", observerer Anne Lorentzen, musiker og likestillingsforsker.
Hun fortsetter:
- Faktum er at det går fem mannlige musikere på hver kvinnelige. Under by:Larm var nærmere ni av ti deltakere gutter - derfor synes jeg det er oppsiktsvekkende hvor mange talenter spinnesiden rekrutterer. Årsaken til at så mange av dem markerer seg innen singer/songwriter-formatet, er at det her har vært flest sterke og tydelige rollemodeller.
Rutinert råd
En av de norske profilene fra 90-tallet, Mari Boine, har som Elvira Nikolaisen, Marthe Valle og debutanten Ingrid Olava valgt seg 31. mars som slippdato for sin nye plate. Boine har ikke bare levd med merkelappen "kvinnelig artist" i årevis - hun har fått rubrikken "samisk artist" med på kjøpet.
- Jeg har alltid gått på og gjort det jeg har villet gjøre, sier hun - og spanderer gjerne et råd på sine fremadstormende medsøstre:
- Det gjelder å stå på og sørge for å bli hørt. Ikke spør noen om lov - bare gjør det!
Undersjøen
De fire neste store syngedamene er i ferd med å utkrystallisere seg, ifølge rockeforfatter Marta Breen.
- Rapperen Stella Mwangi er frisk og lovende. Det samme gjelder Hilde Marie Kjersem, sier hun - og fortsetter:
- Rockettothesky kommer med ny plate til høsten. For øvrig er Charlotte Jacobsen i Charlotte & The Costars et stort talent.
Denne saken ble første gang publisert 06/03 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.