Det skjer noe i hagen om vinteren også. I hvert fall hvis man legger ut frø, nøtter, spekk og brød. Nå er dessuten gleden ved å kikke på bevingede medskapninger satt i system. "Hagefugltelling 2008" ble nettopp arrangert, og vil gjentas én helg hver vinter. Samme type telling gjøres i de andre nordiske landene samtidig.

- Vi fikk inn rapporter fra 463 norske hager. I Finland, som har holdt på med dette i flere år, deltar rundt 12.000 hager. Uansett var den norske responsen bra. Vi har fått en helt strålende oversikt over fuglelivet i bebodde strøk, sier en begeistret Frode Falkenberg. Han er biolog ved Universitet i Bergen, og aktivt medlem i Norsk ornitologisk forening (NOF) der han har ansvaret for nettsidene.

Og nettsidene har gjort det enkelt å være fuglerapportør. Under hagetellinga kunne hvem som helst, fra vanlige småfugl-matere til ornitologer, klikke seg inn og registrere sine observasjoner på www.fuglevennen.no.

- Man trenger ikke hage for å delta. Det vesentlige er å velge seg et sted i nærmiljøet der man kan observere. For hver art talte deltakerne hvor mange eksemplarer de maskimalt samtidig, slik at de ikke risikerte å telle samme kjøttmeis to ganger. Noen talte bare fugler som hadde landet, mens andre talte dem som fløy over også. Begge deler er helt greit, sier Falkenberg. Dagen etter at tellinga var gjennomført, lå resultatene klare på nettet. Dermed kunne NOF fastslå at vanlige folk gjør en like god jobb som profesjonelle når det gjelder fugleregistrering. Og at kjøttmeiser er en skikkelig stayer, mens gråspurven - ikke uventet - bare såvidt karret seg inn på ti-på-topp-lista.

- Det er helt fantastisk moro å kikke på resultatene! De stemmer utrolig bra overens med oversikten i Norsk Vinterfuglatlas. En nesten perfekt match, jubler Falkenberg høyt i sky.

Han påpeker at forskerne som utarbeidet Norsk Vinterfuglatlas, brukte minst ti år på nitid kartlegging av fuglelivet i ulike deler av landet - mens lignende resulater nå kom opp på én eneste helg med "amatørmessig" hagefugltelling.

- Dette er utrolig verdifullt for kunnskapen vår om fugler. På sikt kan vi sammenligne data, og se om fuglebestanden endrer seg over tid. For eksempel kan vi få greie på hvordan klimaendringene påvirker hvilke fugler som overvintrer her i landet.

En sjelden fugl

Falkenberg forteller at flere arter som før dro sydover om vinteren, nå holder stand gjennom vintermånedene. Mange av dem lever farlig.

- Munk, rødstrupe og gjerdesmett er nye overvintringsarter som ofte er avhengige av fôring for å overleve perioder med frost og snø, sier han.

Bra fôr til fugl flest er solsikkefrø, brød- og kakerester, havre, helkornhvete, hirsefrø, usaltet spekk, jordnøtter, frukt og bær. Man kan kjøpe ferdige fuglefôrblandinger, eller lage hjemmelagd - for eksempel koke sammen diger meisebolle. Hygiene på fuglebrettet er viktig for å unngå sykdomsspredning, og muggent fôr må aldri gis. For øvrig er fuglemating en enkel og morsom hobby, og samtidig en livsnødvendig håndrekning til mange fjærkledde.

Hvis man er heldig, ser man ikke bare meis og spurv og andre gamle kjenninger, men også en og annen sjelden fugl på fôringsplassen. I den anledning vil Falkenberg gjerne minne om et fugleregistreringsskjema som ligger på fuglevennens nettside året rundt:

- Observasjoner av sjeldne fulger er spennende. Meld fra til oss!
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!