- Mange kunder tror bedrifter ikke bryr seg om deres tilbakemeldinger, at det er liten vits i å sende mail eller stille kritiske spørsmål i butikken. Jeg har mange eksempler på at det er feil, sier redaktør i Etiskforbruk.no, Eidi Ann Hansen.

Etiskforbruk.no skal gjøre det enklere å handle etisk ved å tilby samlet informasjon om gode forbruksvalg.

- Det er først og fremst for å tekkes forbrukerne at butikker gjør endringer i hva slags varer de tilbyr, og produsenter gjør endringer i hvordan varene blir til. Dermed er det mye å hente på å stille krav til de varene som leveres, mener hun.

Suksesshistorier

Hansen har flere eksempler på at bevisste forbrukere fører til endring. I høst kjørte Etiskforbruk.no en kampanje der de satte søkelys på produksjonen av scampi. Mange steder hugges mangroveskog ned for å gi plass til scampioppdrett.

- I Sverige har ICA i flere år kun hatt sertifisert scampi i standardsortimentet, og unnlatt å reklamere for scampien sin. I Norge hadde ICA inntil nylig ingen retningslinjer, rett og slett fordi norske forbrukere ikke var oppmerksomme på scampiproblematikken. Etter oppslag i media og henvendelser fra forbrukere i høst, har ICA besluttet å slutte å reklamere for scampi, sier Hansen.

- I denne saken var vi allerede i ferd med å evaluere retningslinjene for sjømat. Men at vi tilbyr kundene det de ønsker er helt avgjørende for oss, bekrefter informasjonskonsulent i ICA Norge, Pernille Berg.

Hun mener kundene kan påvirke vareutvalget direkte gjennom sine kjøpsvalg.

- Kundenes viktigste virkemiddel er deres kjøpekraft.

På Etiskforbruk.no finnes flere eksempler på Bergs påstand.

- Nike har lenge vært utsatt for en boikottkampanje, noe som har ført til at de har satt seg som mål å fjerne ekstrem overtid for arbeidere, bli klimanøytrale og utvikle et bærekraftig produktdesign. Også Reebok og Adidas har endret sin praksis, forteller Hansen.

- Et annet eksempel på hvordan forbrukerne påvirker markedet, er økologiske produkter. På grunn av kundenes etterspørsel, har tilbudet av økologiske varer økt mye de siste årene.

Bevisst forbruk

Direktør i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen, mener første forutsetning for å kunne påvirke, er å bli bevisst sin egen rolle som forbruker.

- Den største påvirkningsmuligheten du har, er å stille leverandører av varer og tjenester opp mot hverandre. Jeg tror folk undervurderer hvor oppsatt leverandører er av å ikke bli forbigått av konkurrentene, sier han.

Han mener norske forbrukere stiller for lite krav.

- Nordmenn er vant til et snilt næringsliv og et gjennomregulert samfunn. Når stadig flere områder reguleres av markedet, må vi bruke markedet til å sørge for våre interesser. Still spørsmål, gjør undersøkelser og ta aktive valg, oppfordrer han.

Eidi Ann Hansen er enig i at norske forbrukere har et stort forbedringspotensial.

- I undersøkelser svarer nordmenn at de er opptatt av etikk. Men bevissthetsnivået når de faktisk er ute på handlerunde, er nok lavere, sier hun.

I en undersøkelse finansiert av Nordisk Ministerråd, svarte over halvparten av de norske respondentene at de er villige til å betale mer for etiske produkter. 75 prosent mente de visste for lite til å ta etiske valg i kles- og skobutikken.

- Å legge litt ekstra arbeid ned i handlerunden, kan bidra til at butikkene neste gang vil gjøre det enda enklere for deg å velge etisk, mener Hansen.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!