Lokomotivet Paul Thomas
Paul Thomas Andersons evne til å hale fram det beste i skuespillere husker vi fra "Magnolia". Nå er spørsmålet hvor mange Oscars han drar inn med oljeeventyret "There Will Be Blood".
P.T. Anderson (38) tilhører regissørskolen som går rett i angrep. Om han berørte et tabutema med sitt pornobransjeinnsmett av 1997, var det åpningsscenen som vakte mest debatt. I løpet av tre innholdsrike minutter, med ett eneste kameraløp, rakk han å introdusere så å si samtlige rollefigurer i "Boogie Nights".
Dog blekner det mot anslaget i "There Will Be Blood", utpekt som en av årets viktigste filmer i god tid til norgespremieren 15. februar. Her går det drøyt et kvarter før den første replikken faller.
- For meg er det nok å begynne med en fyr som denger løs på fjellveggen, sier Anderson i et sjeldent intervju med LA Weekly.
- Når du er der ute og ser disse gutta jobbe, skjønner du at de ikke snakker sammen i utide. Hva kan de si? Med slike beinharde arbeidsøkter er det lite sannsynlig at noen plutselig skulle utbryte: "Hei, her var det jaggu mye fin olje!"
Oljeuhyre
"Blood" er løselig basert på Upton Sinclairs roman "Oil!" fra 1927. Enkelte kritikere tolker den som en allegori over tildragelsene mellom religion og kapitalisme i USA. I det minste tegner den et urovekkende bilde av oljemagnaten Daniel Plainviews vekst og fall, framhjulpet av en real "tour de force" ved briten Daniel Day-Lewis.
Det kom til harde tak på settet i Marfa, Texas, skal vi tro Anderson.
- Jeg husker jeg satt ved pulten min med bruddstykker overalt - boka, bilder, andre bøker fra perioden. Men det er fremdeles et mysterium for meg - mer enn noe annet jeg har skrevet - hvordan jeg til slutt endte med resultatet og hvordan det ble til, sier han.
- Selv om det føles som et øyeblikk når jeg nå tenker tilbake på det, husker jeg det som en kamp, vedgår Anderson - som har fått betalt for strevet i form av åtte Oscar-nominasjoner.
Tidsånd
At han vet hva han driver med, ble klart med 1999s "Magnolia". Eksempelvis ville nok Tom Cruise kommet atskillig lettere fra scientologi- og andre rykter hvis han hadde levert konsekvent som da.
- Det er helt utrolig hva Anderson greier å dra fram av skuespillerprestasjoner, sier Geir Kamsvåg, nytiltrådt redaktør i Film&Kino og erklært fan.
- Han har et voldsomt repertoar. Han eksperimenterer med forskjellige former, og tilplasser filmspråket til historiene han ønsker å fortelle. En av grunnene til at han treffer så godt, er at han er veldig flink til å fange tidsånden, samtidig som han evner å gjøre det relevant for folk i dag.
Ifølge Kamsvåg overbeviser Anderson også på sitt mest blodtørstige.
- Det er kombinasjonen av historien, regien og rolletolkningene som gjør dette til en så sterk kinoopplevelse. Det er en film som fortjener et stort publikum, mener han.
Trist farvel
Anderson vil etter sigende fortsette slik han stevner - som en som gjør det meste selv. Å slippe til andre manusforfattere er uaktuelt.
- Det ville frarøve meg noe av det beste med hele prosessen. Hvorfor i all verden skulle jeg gå med på det? svarer han spørrende i LA Weekly-intervjuet.
Det er ikke fritt for at det har vært vondt å legge ned "There Will Be Blood".
- Det har vært vanskelig å gi slipp på den. Jeg tror ikke jeg har gjort det ennå, sier Anderson.
- Jeg skulle virkelig ønske at vi holdt på fremdeles. Uansett hvor mange ganger du gjør det, er det vanskelig å gjøre seg vant med tristheten som følger med avslutningen av en film.
Dog blekner det mot anslaget i "There Will Be Blood", utpekt som en av årets viktigste filmer i god tid til norgespremieren 15. februar. Her går det drøyt et kvarter før den første replikken faller.
- For meg er det nok å begynne med en fyr som denger løs på fjellveggen, sier Anderson i et sjeldent intervju med LA Weekly.
- Når du er der ute og ser disse gutta jobbe, skjønner du at de ikke snakker sammen i utide. Hva kan de si? Med slike beinharde arbeidsøkter er det lite sannsynlig at noen plutselig skulle utbryte: "Hei, her var det jaggu mye fin olje!"
Oljeuhyre
"Blood" er løselig basert på Upton Sinclairs roman "Oil!" fra 1927. Enkelte kritikere tolker den som en allegori over tildragelsene mellom religion og kapitalisme i USA. I det minste tegner den et urovekkende bilde av oljemagnaten Daniel Plainviews vekst og fall, framhjulpet av en real "tour de force" ved briten Daniel Day-Lewis.
Det kom til harde tak på settet i Marfa, Texas, skal vi tro Anderson.
- Jeg husker jeg satt ved pulten min med bruddstykker overalt - boka, bilder, andre bøker fra perioden. Men det er fremdeles et mysterium for meg - mer enn noe annet jeg har skrevet - hvordan jeg til slutt endte med resultatet og hvordan det ble til, sier han.
- Selv om det føles som et øyeblikk når jeg nå tenker tilbake på det, husker jeg det som en kamp, vedgår Anderson - som har fått betalt for strevet i form av åtte Oscar-nominasjoner.
Tidsånd
At han vet hva han driver med, ble klart med 1999s "Magnolia". Eksempelvis ville nok Tom Cruise kommet atskillig lettere fra scientologi- og andre rykter hvis han hadde levert konsekvent som da.
- Det er helt utrolig hva Anderson greier å dra fram av skuespillerprestasjoner, sier Geir Kamsvåg, nytiltrådt redaktør i Film&Kino og erklært fan.
- Han har et voldsomt repertoar. Han eksperimenterer med forskjellige former, og tilplasser filmspråket til historiene han ønsker å fortelle. En av grunnene til at han treffer så godt, er at han er veldig flink til å fange tidsånden, samtidig som han evner å gjøre det relevant for folk i dag.
Ifølge Kamsvåg overbeviser Anderson også på sitt mest blodtørstige.
- Det er kombinasjonen av historien, regien og rolletolkningene som gjør dette til en så sterk kinoopplevelse. Det er en film som fortjener et stort publikum, mener han.
Trist farvel
Anderson vil etter sigende fortsette slik han stevner - som en som gjør det meste selv. Å slippe til andre manusforfattere er uaktuelt.
- Det ville frarøve meg noe av det beste med hele prosessen. Hvorfor i all verden skulle jeg gå med på det? svarer han spørrende i LA Weekly-intervjuet.
Det er ikke fritt for at det har vært vondt å legge ned "There Will Be Blood".
- Det har vært vanskelig å gi slipp på den. Jeg tror ikke jeg har gjort det ennå, sier Anderson.
- Jeg skulle virkelig ønske at vi holdt på fremdeles. Uansett hvor mange ganger du gjør det, er det vanskelig å gjøre seg vant med tristheten som følger med avslutningen av en film.
Denne saken ble første gang publisert 07/02 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.