6 av 10 vil ha kjæledyr
En ny undersøkelse viser at nesten 60 prosent av oss ønsker å dele hjemmet vårt med dyr. Hund er nordmenns favorittdyr, tett fulgt av katt.
Hundemenneske eller kattemenneske? Eller både-og? En ny spørreundersøkelse fra Visendi/APB viser at du uansett er i godt selskap. 22 prosent av de spurte sier at de ønsker å ha hund, 19 prosent vil gjerne ha katt, mens 15 prosent av oss er så rause at vi vil dele hjemmet med mer enn én dyreart. En liten gruppe - cirka 3 prosent - presiserer at de vil ha en annen type kjæledyr (gnagere, reptiler, fisk, fugl eller annet).
Biofili
- Hvorfor ønsker så mange av oss å ta ansvar for et levende vesen av en annen art?
- Biofili-hypotesen kan gi en forklaring her, sier Bjarne O. Braastad, kjæledyrforsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
- Ifølge denne hypotesen liker mennesker instinktivt å være i kontakt med natur. Siden dyr er en del av naturen, føles det naturlig for oss å være sammen med dem.
Braastad legger også vekt på menneskenes sosiale behov.
- Mennesket er et sosialt dyr. Det er hunden også. Og katten, faktisk i mye større grad enn folk vanligvis regner med. Sammen kan vi innta sosiale roller i et givende samspill.
- Hvor mye fellesskap man man egentlig oppleve på tvers av artsgrensene?
- Fellesskapet kan bli sterkt, fordi det er mange likheter mellom artene. Behovet for både mental og fysisk kontakt deler vi med så å si alle arter. For eksempel vil kos med et kjæledyr utløse velværehormonet oxytocin hos begge parter.
Eierens personlighet
Ikke alle som ønsker seg dyr, har det per i dag. Braastad anslår at andelen husholdninger med ett eller flere kjæledyr, ligger på rundt 35 prosent. Selv om det er flere som ønsker seg hund enn katt, er det flest katter her i landet.
- Hundehold er mer krevende. Katter er det lettere å finne tid til, selv om man jobber og har andre forpliktelser, sier Braastad, som selv har to katter - en skogkatt og en hellig birma.
- Er det forskjell på den typiske hunde- og katteeieren?
- Ser du på ytterpunktene i hver kategori, så er det en forskjell. Ytterpunktet blant hundeeierene vil være en mann som liker å dominere, dressere og bestemme, og som har sans for hierarkiske strukturer. Ytterpunktet blant katteeierne er en kvinne som ser dyret som en likeverdig venn, sier Braastad.
Han presiserer at det er veldig mange dyreeiere som ikke passer inn i disse stereotypiene, men at tendensen likevel kan bekreftes av undersøkelser.
- Å håndtere en hannhund som fra naturens side har en sterk, dominant personlighet, kan kreve sin mann. Eller kvinne. Det er det nok en del som finner ut litt for sent, sier forskeren.
Dyr mot depresjon
Finner man derimot et dyr som man trives sammen med, får man mer enn godt selskap.
- Her på universitetet forsker vi på effekten av dyr på folks helse. Vi har blant annet et forskningsprosjekt der depressive pasienter jobber med husdyr i landbruket. Et annet prosjekt ser på dyr i forbindelse md rehabilitering av slagpasienter.
Braastad forteller at mange helseeffekter forlengst er bekreftet av norsk og internasjonal forskning.
- Eierne av kjæledyr har større motstandskraft mot hjerte-kar-sykdommer, og større sjanse til å overleve hjerteinfarkt. En kosestund med en katt eller hund senker blodtrykket og virker avstressende.
Når det gjelder de gode effektene, forteller han at de første månedene med en hund er de aller beste for immunforsvaret:
- En engelsk undersøkelse viser at man er mindre forkjølet, og har færre av andre små helseplager, i den første tiden med en ny hund. Etter en stund er immunsystemet imidlertid tilbake der det var.
Det gode kameratskapet vil imidlertid vedvare, og er i seg selv en kilde til god psykosomatisk helse.
Biofili
- Hvorfor ønsker så mange av oss å ta ansvar for et levende vesen av en annen art?
- Biofili-hypotesen kan gi en forklaring her, sier Bjarne O. Braastad, kjæledyrforsker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.
- Ifølge denne hypotesen liker mennesker instinktivt å være i kontakt med natur. Siden dyr er en del av naturen, føles det naturlig for oss å være sammen med dem.
Braastad legger også vekt på menneskenes sosiale behov.
- Mennesket er et sosialt dyr. Det er hunden også. Og katten, faktisk i mye større grad enn folk vanligvis regner med. Sammen kan vi innta sosiale roller i et givende samspill.
- Hvor mye fellesskap man man egentlig oppleve på tvers av artsgrensene?
- Fellesskapet kan bli sterkt, fordi det er mange likheter mellom artene. Behovet for både mental og fysisk kontakt deler vi med så å si alle arter. For eksempel vil kos med et kjæledyr utløse velværehormonet oxytocin hos begge parter.
Eierens personlighet
Ikke alle som ønsker seg dyr, har det per i dag. Braastad anslår at andelen husholdninger med ett eller flere kjæledyr, ligger på rundt 35 prosent. Selv om det er flere som ønsker seg hund enn katt, er det flest katter her i landet.
- Hundehold er mer krevende. Katter er det lettere å finne tid til, selv om man jobber og har andre forpliktelser, sier Braastad, som selv har to katter - en skogkatt og en hellig birma.
- Er det forskjell på den typiske hunde- og katteeieren?
- Ser du på ytterpunktene i hver kategori, så er det en forskjell. Ytterpunktet blant hundeeierene vil være en mann som liker å dominere, dressere og bestemme, og som har sans for hierarkiske strukturer. Ytterpunktet blant katteeierne er en kvinne som ser dyret som en likeverdig venn, sier Braastad.
Han presiserer at det er veldig mange dyreeiere som ikke passer inn i disse stereotypiene, men at tendensen likevel kan bekreftes av undersøkelser.
- Å håndtere en hannhund som fra naturens side har en sterk, dominant personlighet, kan kreve sin mann. Eller kvinne. Det er det nok en del som finner ut litt for sent, sier forskeren.
Dyr mot depresjon
Finner man derimot et dyr som man trives sammen med, får man mer enn godt selskap.
- Her på universitetet forsker vi på effekten av dyr på folks helse. Vi har blant annet et forskningsprosjekt der depressive pasienter jobber med husdyr i landbruket. Et annet prosjekt ser på dyr i forbindelse md rehabilitering av slagpasienter.
Braastad forteller at mange helseeffekter forlengst er bekreftet av norsk og internasjonal forskning.
- Eierne av kjæledyr har større motstandskraft mot hjerte-kar-sykdommer, og større sjanse til å overleve hjerteinfarkt. En kosestund med en katt eller hund senker blodtrykket og virker avstressende.
Når det gjelder de gode effektene, forteller han at de første månedene med en hund er de aller beste for immunforsvaret:
- En engelsk undersøkelse viser at man er mindre forkjølet, og har færre av andre små helseplager, i den første tiden med en ny hund. Etter en stund er immunsystemet imidlertid tilbake der det var.
Det gode kameratskapet vil imidlertid vedvare, og er i seg selv en kilde til god psykosomatisk helse.
Denne saken ble første gang publisert 17/01 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.