Ren ønsketenkning

Ingen liker å stå i do- og dusjkø. En ny meningsmåling viser at ekstra bad/toalett står øverst på nordmenns ønskeliste over tilleggsrom i boligen.

Sist oppdatert
"Er det ledig snart?" Ropet runger gjennom de tusen hjem, og de færreste er i tvil: Et ekstra bad/toalett hadde gjort livet så mye enklere. Og dobesøkene så mye mer uforstyrrede. At bad/toalett er det ekstrarommet nordmenn ønsker seg aller mest - framfor hobbyrom, gjesterom og andre alternativer - kommer fram i en ny undersøkelse, utført av Visendi på oppdrag fra APB.

Lite luksus

Spørsmålet som ble stilt, lød slik: "I tillegg til kjøkken, bad, stue og soverom til alle beboerne, hva ønsker du helst at boligen din skal inneholde?" De spurte fikk en liste over 17 alternativer, og kunne krysse av på maks tre av dem. 56 prosent valgte seg ekstra bad/toalett som ett av de tre alternativene. På andreplass kom vaskerom, som 50 prosent valgte seg. Gjesteværelse var det 39 prosent som ville ha. Deretter var det langt ned til fjerdeplassen: Bare 19 prosent satte opp hobbyrom som ett av de tre tilleggsrommene de ønsket seg.

En rekke andre mer "luksuriøse" alternativer kom enda lenger ned på ønskelista - som hagestue, bibliotek og svømmebasseng.

- Janteloven er sterk, og vi holder oss til standarden som gjelder i omgangskretsen. Hvermannsen i allværsjakke er en fornuftig person som ikke shower, heller ikke når det gjelder boligen, sier Gunn-Helen Øye, sosialantropolog og trendanalytiker.

Han og hun

Undersøkelsen viser tydelige forskjeller på menns og kvinners preferanser. Langt flere kvinner enn menn ønsker seg vaskerom (58 prosent av kvinnene mot 41 prosent av mennene). Blant menn er det 25 prosent som har satt opp hobbyrom blant sine tre ønskede rom, bare 13 prosent av kvinnene har gjort det samme.

Det kan tyde på at kvinnene bruker mer tid på vasking, mens mennene i større grad pusler med hobbyene sine.

- Det stemmer, men for å sette det litt på spissen: Både stua, soverommet og kjøkkenet er kvinnens hobbyrom. Det er hun som har makta hjemme, og hvis mannen har en litt mer harry smak enn henne, må han inn på hobbyrommet for å få utfoldet den. Hobbyrommet gir rom for mannens "jeg", kommenterer Øye.

En god del kvinner ønsker seg garderoberom ("walk in-closet"). Hos 21 prosent av kvinnene har dette rommet blitt valgt ut som ett av tre ønskede ekstrarom, mens bare 7 prosent av mennene har ført det opp. Mens kvinnene går inn i skapet for å finne fram matchende klesplagg, setter mennene seg godt til rette i kinostolen. 21 prosent av mennene velger seg hjemmekinorom, mens bare 5 prosent av kvinnene gjør det samme.

Det moderne allrommet, som er et stort rom med kjøkken og spisestue sammen, slår omtrent like godt an i alle aldersgrupper, men kvinner er litt mer interessert i dette være sammen-prosjektet enn menn (19 mot 14 prosent).

Utleiehybel er det nesten dobbelt så mange menn som kvinner som har ført opp - henholdsvis 14 og 8 prosent.

Aldersforskjeller

Lysten på et ekstra bad/toalett styrkes markant med alderen. Hele 64 prosent av dem over 55 år, har satt opp dette rommet som ett av sine tre ønskede ekstrarom. Dette kan være noe å tenke på for folk som planlegger livsløpsstandard i boligen sin. Gjesterommet har også flest tilhengere blant de eldre. Likeså hagestuen, som 18 prosent av de eldre krysser av for, mot bare 4 prosent i aldersgruppen 25-44 år.

Lekerommet er derimot direkte upopulært i besteforeldregenerasjonen. Null prosent har valgt å krysse av her, mens nesten like få av de eldre - 3 prosent - finner det verdt å krysse av for hjemmekinorom.

Kjellerstuen er ikke veldig ettertraktet, bortsett fra i aldersrommet 16-24 år, der 26 prosent har ført den opp.

- Kjellerstue er et litt "oldis" ord. Før brukte man den til bar ved festlige anledninger, men drinker er vel ikke helt stuerent lenger. I dag er dette rommet hovedsakelig ungdommens hule, sier Øye.

De middelaldrene har mer sans for sauna enn andre aldersgrupper (11 prosent). Bibliotek er et rom med en spesiell kurve: I aldersgruppen 25-34 år er det 13 prosent som krysser av dette rommet som ett av de tre valgene. Så kommer det noen år tilsynelatende blottet for boklig visdom, i hvert fall er det bare 4 prosent i aldersgruppen 35-44 som velger seg bibiliotek. I aldersgruppen 45-54 år våkner igjen leselysten, og 11 prosent setter kryss ved bibliotek. Gunn-Helen Øye opsummerer hva som gjør at vi velger oss ett rom framfor et annet:

- Spesialrom avslører sosial bakgrunn. Bibliotek trengs ikke, uansett alder, dersom man bare leser Se & Hør. Viktigst for våre valg er det levende livet, det livet som faktisk utfolder seg i hjemmet. Det er dette som over tid styrer romstrukturen.

Denne saken ble første gang publisert 09/01 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også