Farlig friluftsliv
Norsk film gjør sitt beste for å gjøre søndagsturen til en mindre hyggelig opplevelse.
Villmark. Rovdyr. Fritt Vilt. Ord som for mange gir positive assosiasjoner til fine turer med sola i nakken og termos i sekken. Men som etter å ha sett noe av det norsk film har hatt å by på de siste årene, kan gi så grusomme bilder på netthinnen at man aldri vil nærme seg et skogholt igjen.
For det tar ikke mange minuttene før revesakser låser seg rundt bare ungpikelegger, før lik finnes flytende i skogstjern, og før rester av blod og hår oppdages mellom uskyldshvite norske vinterfjell.
- Naturen kan være veldig overveldende, du blir veldig liten. Følelsen av å være alene, av å være fortapt i ukjent natur, er en følelse de fleste kan kjenne igjen, svarer regissør av horrorfilmen "Rovdyr", Patrik Syversen, på spørsmål om hva som gjør norsk natur til et godt utgangspunkt for skrekkfilm.
I "Rovdyr" blir karakterene bokstavelig talt byttet i en blodig jakt.
- Ingenting er så konkret og nervepirrende som det å bli jaktet på, forklarer Syversen.
Suksessoppskrift
I 1958 ble grøsseren "De dødes tjern" en stor suksess, og bidro til gjenopprettelsen av norsk films selvfølelse. De senere årene har skrekkfilmer som "Fritt Vilt" og "Villmark" oppnådd både gode kritikker og besøkstall.
- "De dødes tjern" etablerte en slags særnorsk grøssersjanger. Filmen hadde en oppskrift som fungerte, og som andre har forsøkt seg på senere, sier sjef for Fjellfilmfestivalen, Anders Waage Nilsen. Festivalen viste i år både "De dødes tjern" og nyere norske skrekkfilmer.
- Den farlige, ukjente og mystiske komponenten som alle skrekkfilmer inneholder, blir i norsk film ofte hentet fra naturen. Vi har en lang tradisjon for å forbinde naturen med mørke krefter, slik vi ser i gammel folketro. På mange måter er det naturlig at denne arven fortolkes inn i nyere kunstformer, mener han.
At uhyggestemning ofte skapes best ved antydningens kunst, gjør også naturen til et godt utgangspunkt.
- Man må spille på noen strenger publikum kjenner, og de fleste har vel opplevd uhyggen ved å gå gjennom et mørkt skogsholt eller høre ukjente lyder utenfor hyttevinduet, sier Waage Nilsen. Han tror naturen har stort potensiale som visuelt rammeverk for skrekk.
- Å bruke film på en annen måte enn å gjengi det nasjonalromantiske glansbildet vi er vant til, skaper spennende visuelle muligheter.
Virkelighetsnært
- "Rovdyr" foregår på dagtid. På den måten kunne jeg spille på kontraster, ta en setting folk forbinder med noe positivt, og snu til noe negativt, sier Patrik Syversen, som har ønsket å lage en enkel, rå, energisk og virkelighetsnær film som følger tradisjonen til de møkkete skrekkfilmene fra 70-tallet.
- Filmen er inspirert av 70-tallets backwoods-horror, hvor en gruppe mennesker havner i et miljø der de ikke hører hjemme. Den er også inspirert av survival-horroren, hvor man følger en liten gruppe over kort tid under press, forklarer Syversen.
Han synes det psykologiske aspektet i skrekkfilm er interessant.
- Jeg synes det er spennende å utforske hvordan mennesker handler under press, hvordan overlevelsesinstinktet slår inn. Skrekkfilm etablerer konflikter mellom karakterer som handler om liv og død, hvor konfliktene presses til det ekstreme, sier han.
Etter "Rovdyr" kommer nok en tragisk villmarksfilm på norske kinoer, "Into the Wild" som er basert på den sanne historien om en ung mann som ender sine dager i Alaskas villmark.
Så gjenstår det å se om du fremdeles tør å oppsøke villmark og kinosaler. Eller om du må holde for øynene selv når NRKs naturprogrammer viser naturen i all dens brutalitet.
For det tar ikke mange minuttene før revesakser låser seg rundt bare ungpikelegger, før lik finnes flytende i skogstjern, og før rester av blod og hår oppdages mellom uskyldshvite norske vinterfjell.
- Naturen kan være veldig overveldende, du blir veldig liten. Følelsen av å være alene, av å være fortapt i ukjent natur, er en følelse de fleste kan kjenne igjen, svarer regissør av horrorfilmen "Rovdyr", Patrik Syversen, på spørsmål om hva som gjør norsk natur til et godt utgangspunkt for skrekkfilm.
I "Rovdyr" blir karakterene bokstavelig talt byttet i en blodig jakt.
- Ingenting er så konkret og nervepirrende som det å bli jaktet på, forklarer Syversen.
Suksessoppskrift
I 1958 ble grøsseren "De dødes tjern" en stor suksess, og bidro til gjenopprettelsen av norsk films selvfølelse. De senere årene har skrekkfilmer som "Fritt Vilt" og "Villmark" oppnådd både gode kritikker og besøkstall.
- "De dødes tjern" etablerte en slags særnorsk grøssersjanger. Filmen hadde en oppskrift som fungerte, og som andre har forsøkt seg på senere, sier sjef for Fjellfilmfestivalen, Anders Waage Nilsen. Festivalen viste i år både "De dødes tjern" og nyere norske skrekkfilmer.
- Den farlige, ukjente og mystiske komponenten som alle skrekkfilmer inneholder, blir i norsk film ofte hentet fra naturen. Vi har en lang tradisjon for å forbinde naturen med mørke krefter, slik vi ser i gammel folketro. På mange måter er det naturlig at denne arven fortolkes inn i nyere kunstformer, mener han.
At uhyggestemning ofte skapes best ved antydningens kunst, gjør også naturen til et godt utgangspunkt.
- Man må spille på noen strenger publikum kjenner, og de fleste har vel opplevd uhyggen ved å gå gjennom et mørkt skogsholt eller høre ukjente lyder utenfor hyttevinduet, sier Waage Nilsen. Han tror naturen har stort potensiale som visuelt rammeverk for skrekk.
- Å bruke film på en annen måte enn å gjengi det nasjonalromantiske glansbildet vi er vant til, skaper spennende visuelle muligheter.
Virkelighetsnært
- "Rovdyr" foregår på dagtid. På den måten kunne jeg spille på kontraster, ta en setting folk forbinder med noe positivt, og snu til noe negativt, sier Patrik Syversen, som har ønsket å lage en enkel, rå, energisk og virkelighetsnær film som følger tradisjonen til de møkkete skrekkfilmene fra 70-tallet.
- Filmen er inspirert av 70-tallets backwoods-horror, hvor en gruppe mennesker havner i et miljø der de ikke hører hjemme. Den er også inspirert av survival-horroren, hvor man følger en liten gruppe over kort tid under press, forklarer Syversen.
Han synes det psykologiske aspektet i skrekkfilm er interessant.
- Jeg synes det er spennende å utforske hvordan mennesker handler under press, hvordan overlevelsesinstinktet slår inn. Skrekkfilm etablerer konflikter mellom karakterer som handler om liv og død, hvor konfliktene presses til det ekstreme, sier han.
Etter "Rovdyr" kommer nok en tragisk villmarksfilm på norske kinoer, "Into the Wild" som er basert på den sanne historien om en ung mann som ender sine dager i Alaskas villmark.
Så gjenstår det å se om du fremdeles tør å oppsøke villmark og kinosaler. Eller om du må holde for øynene selv når NRKs naturprogrammer viser naturen i all dens brutalitet.
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.