"The Elmore Leonard option" kalles det i Hollywood, etter forfatteren ved samme navn. I 40 år har stjerneskuespillere linet opp for å medvirke i filmer basert på bøkene hans. Paul Newman gjorde "Hombre" i 1967. Burt Lancaster gjorde "Valdez Is Coming" i 1971. Charles Bronson, Roy Scheider, Burt Reynolds, Gene Hackman og Robert De Niro er bare noen av størrelsene som siden har befestet karrieren ved å "ta en Leonard".

Turen er kommet til fremadstormende Russell Crowe og Christian Bale. I actiondramaet "3:10 to Yuma" (norgespremiere 3. januar) spiller de henholdsvis den skruppelløse revolvermannen og rancheren som hamler opp med ham i påvente av at rettsapparatet skal gripe inn. Historien er filmatisert for andre gang - ingen tilfeldighet, ifølge Leonard selv.

- Jeg ville at bøkene mine skulle bli filmer. Det var målet mitt. Jeg ønsket å tjene penger på dette. For de første bøkene mine fikk jeg 2000 dollar. Senere gikk det opp til 4000. Selv om jeg ikke tjente noe særlig på bøker før 80-tallet, fikk jeg mye ut av filmene, røper han overfor U.S. News.

Svart humor

Leonard startet med å spesialisere seg innen westernsjangren, før han senere gikk over til mer generell krim. Journalist og forfatter Fredrik Wandrup kaller ham "kriminallitteraturens Hemingway".

- Med oppbyggingen av romanene sine skapte Leonard en ny stil. Den er veldig filmatisk, idet han kryssklipper mellom episoder som driver storyen framover. Samtidig er han en mester på dialog. Og så har han dette fortettede språket, hvor alt overflødig er skalet bort, sier Wandrup, som videre påpeker Leonards hang til absurditet og svart humor.

"Get Shorty" (1995) og "Be Cool" (2005) - begge med John Travolta i rollen som mafiaoppkomlingen Chili Palmer - er gode eksempler på det siste. Likevel er det "Jackie Brown" (1997), basert på romanen "Rum Punch", som er Wandrups favoritt.

- Her får vi ham i kombinasjon med Quentin Tarantinos gnistrende talent. Etter min mening er dette Tarantinos ypperste film. "Out of Sight" ved Steven Soderbergh var også vellykket. Det topper seg kvalitetsmessig med strålende regissører som leverer helt personlige Leonard-tolkninger.

Manus-motstand

I motsatt ende av skalaen finner vi "The Big Bounce" (1969), iallfall hvis opphavsmannen får et ord med i laget.

- Da jeg så den, tenkte jeg at om det muligens fantes noe enda verre, var dette sannsynligvis den nest-dårligste filmen som noen gang var blitt laget. Så laget de den på ny for noen år siden, lagt til Hawaii. Da jeg så resultatet, tenkte jeg: "Aha! Nå vet jeg hva som er den aller dårligste!" Den hadde et brukbart cast - Owen Wilson var med. Men den var så dårlig at regissøren mer eller mindre ga opp, sier Leonard.

Ikke at han ønsker å blande seg for mye.

- Jeg liker ikke manuskriptarbeid. Du skriver ikke for deg selv - du skriver for en komité. Ideer blir kastet inn, og så kommer produsenten og sier du må tilsette den eller den rollefiguren. Jeg trenger å være alene med fortellingen min.

Henger med

I en alder av 82 er Leonard fortsatt produktiv. Den foreløpig siste av hans 42 bokutgivelser, stilguiden "10 Rules of Writing", forelå i høst. Wandrup holder en knapp på romanene "Unknown Man No. 89", "Fifty-Two Pickup" og "City Primeval".

- Bøkene som kom på 70-tallet, har i det hele tatt noe eget ved seg, mener han, og supplerer med "LaBrava" fra 1983.

Mens vi venter på neste filmatisering - "Freaky Deaky", bebudet neste år - vil ikke Leonard høre snakk om at litteraturen er overordnet filmen som kunst.

- Jeg synes ikke boka er noe høyere form i det hele tatt. For de fleste bøker er ikke spesielt gode.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!