Maria Arredondo - For a Moment
En plate om ulykkelig ungdomskjærlighet, fremført av Norges svar på en rusfri Britney Spears!
Hvis du har lett etter en tretten sanger lang plate om ulykkelig ungdomskjærlighet, fremført av Norges svar på en rusfri Britney Spears, er du herved i din fulle rett til å gratulere deg selv med en suksessfullt avsluttet jakt.
Vokalmessig er Arredondo en brukbar sangerinne, selv om det blir litt mye pusting og pesing. Hun har kanskje som ambisjon å være en Britney Spears med klasse, og stemmen kan faktisk også minne om nettopp henne, spesielt i de lavmælte partiene. I de mer patosfylte øyeblikkene settes derimot kursen mot Mariah Carey og Whitney Houston, uten spesielt hell.
Oppsummert oppleves sangprestasjonene raskt mer "patetisk flørtende og lite troverdig latino-crooner" enn den gjengse lytter bør være villig til å tåle. Spesielt innenfor det lettbeinte poplandskapet denne utgivelsen ønsker å fremstå som en del av.
Flaut
Hele platen er uten unntak en flau affære hva angår tekster, og Maria Arredondo kunne gjort det så mye bedre hvis hun hadde byttet ut låtskriverne sine. Sannsynligvis hadde resultatet til og med blitt bedre dersom hun hadde skrevet alle sangene selv. Det som presenteres her er nødrim, fjortisfølelser og semi-sentimentalt sludder. Til og med den klassiske Kyrie Eleison har fått gjennomgå, og fremstår som en tilgriset katastrofe med banale verselinjer.
Linjer som «But I, I, I remember, But I, I, I still remember, But, oh, I guess it was for the best»" og «Tell me now, show me how, You can be mine, Cause you`re movin` me» er dessverre talende for platens litterære nivå.
Sesongriktig salgstriks
Å kalle dette en juleplate er også en overdrivelse. Julesangene skiller seg ikke nevneverdig ut fra det øvrige låtmaterialet, selv om det har blitt ryddet plass til en norsk sang: Himmel på jord, skrevet av Jan Johannesen og Amund Enger.
Om de utgjør noen forskjell i det hele tatt, må man kunne si at de trekker helhetsinntrykket ytterligere ned. Å krydre en middelmådig popplate med et par sesongriktige treminuttere forsøpler mer enn det trekker opp.
Det er lett å tenke at disse bonussporene er tatt med for å øke salgbarheten nå like før jul. Vi får håpe at det norske folk ikke lar seg lure.
Konklusjon
"For a moment" er en tvers igjennom ufarlig og uspennende utgivelse. Mye av skylden må riktignok legges på låtskrivernes ufattelige mangel på skrivetalent: Marias stemme er i grunnen helt grei. Det skorter uansett på troverdighet, og en slitsom "se på meg"-holdning hviler over hele produksjonen. Både låtene, stemmen og innpakningen har for mye Idol-preg over seg til å verdsettes som et seriøst bidrag til den norske popmusikken.
- Les mer på Kulturo.no!
"For a moment" frontes av hitsingelen Brief and Beautiful, en farse signert Harry Sommerdahl og Hanne Sørvaag (alias Paris, også kjent for å ha skrevet låta My Destiny for Katherine McPhee). Av de totalt tretten låtene, hvorav to er bonusspor, handler mer eller mindre samtlige om den usikre ungdomsskjærligheten, og i de fleste tilfeller er det kjærlighetssorgen som portretteres.
Lite troverdig
Vokalmessig er Arredondo en brukbar sangerinne, selv om det blir litt mye pusting og pesing. Hun har kanskje som ambisjon å være en Britney Spears med klasse, og stemmen kan faktisk også minne om nettopp henne, spesielt i de lavmælte partiene. I de mer patosfylte øyeblikkene settes derimot kursen mot Mariah Carey og Whitney Houston, uten spesielt hell.
Oppsummert oppleves sangprestasjonene raskt mer "patetisk flørtende og lite troverdig latino-crooner" enn den gjengse lytter bør være villig til å tåle. Spesielt innenfor det lettbeinte poplandskapet denne utgivelsen ønsker å fremstå som en del av.
Flaut
Hele platen er uten unntak en flau affære hva angår tekster, og Maria Arredondo kunne gjort det så mye bedre hvis hun hadde byttet ut låtskriverne sine. Sannsynligvis hadde resultatet til og med blitt bedre dersom hun hadde skrevet alle sangene selv. Det som presenteres her er nødrim, fjortisfølelser og semi-sentimentalt sludder. Til og med den klassiske Kyrie Eleison har fått gjennomgå, og fremstår som en tilgriset katastrofe med banale verselinjer.
Linjer som «But I, I, I remember, But I, I, I still remember, But, oh, I guess it was for the best»" og «Tell me now, show me how, You can be mine, Cause you`re movin` me» er dessverre talende for platens litterære nivå.
Sesongriktig salgstriks
Å kalle dette en juleplate er også en overdrivelse. Julesangene skiller seg ikke nevneverdig ut fra det øvrige låtmaterialet, selv om det har blitt ryddet plass til en norsk sang: Himmel på jord, skrevet av Jan Johannesen og Amund Enger.
Om de utgjør noen forskjell i det hele tatt, må man kunne si at de trekker helhetsinntrykket ytterligere ned. Å krydre en middelmådig popplate med et par sesongriktige treminuttere forsøpler mer enn det trekker opp.
Det er lett å tenke at disse bonussporene er tatt med for å øke salgbarheten nå like før jul. Vi får håpe at det norske folk ikke lar seg lure.
Konklusjon
"For a moment" er en tvers igjennom ufarlig og uspennende utgivelse. Mye av skylden må riktignok legges på låtskrivernes ufattelige mangel på skrivetalent: Marias stemme er i grunnen helt grei. Det skorter uansett på troverdighet, og en slitsom "se på meg"-holdning hviler over hele produksjonen. Både låtene, stemmen og innpakningen har for mye Idol-preg over seg til å verdsettes som et seriøst bidrag til den norske popmusikken.
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.