Syden for viderekomne
Så har også Afrika kommet på billigflykartet: Marokko er Syden for viderekomne.
En kameleon står og stirrer med stive øyne på forbipasserende fra plassen på taket av treburet sitt. Den gir ikke fra seg en eneste lite pip. Desto mer lyd er det i de fleste andre skapninger på det gigantiske markedet midt i Marrakech. Her står pågående, snakkesalige selgere like tett som messinglampene og teppestablene. Tilbudene hagler over oss mens vi går gjennom de smale, overbygde markedsgatene. Vi svarer "la shukran" ("nei takk" på arabisk) så høflig og bestemt vi bare kan, gang på gang. Og det lukter safran, svette og mynte, om hverandre.
Selv for drevne shoppere er det lett å bli litt overveldet i dette fem kilometer lange shoppingparadiset.
En god deal
I en av åpningene ut mot et lite grønnsaksmarked, blunker Manaoui Abdeljalil (41) til oss. Det lille hjørnet med håndlagde musikkinstrumenter ser lovende ut. Han henter fram en oud, en nordafrikansk hardingfele-gitar, og sier:
- Jeg skjønner du vil ha kvalitet.
Abdeljalil jobber tolv timer om dagen for å forsørge de ni barna sine og for en dag å kunne kjøpe soukboden han jobber i. Etter litt hyggelig musikkprat og litt pruting, går han inn på bakrommet igjen og kommer ut med en enda finere oud.
- Som nordmann får du min beste oud til prisen av den nestbeste, erklærer han. Og vi pruter den ned til halve av det igjen. Vi skilles som passe gode venner; et sikkert tegn på at begge parter har gjort en grei deal.
Myntete og kos
Klisjeene står i kø når Marrakech skal beskrives: Den rosa byen, magiske Marrakech - og så videre. Det er ikke så rart. Helt siden byen ble etablert på 1100-tallet, har den vært et av de viktigste kultur- og handelssentrene i den islamske verden. Og et av de vakreste. Det er også jetsetternes nye Mekka. Hit dro Victoria og David Beckham for å fornye ekteskapsløftene. Her skal George Clooney være observert på en eselrygg. Og her er det også alt fra eksklusive hoteller til hippe nattklubber og restauranter i restaurerte palass.
På klare dager kan man se helt til Atlas-fjellene fra de utallige takterrassene rundt om i byen. Der er det deilig å stikke seg litt vekk når man trenger en pause fra varmen og kaoset nede i gatene. Eller for å ta et glass obligatorisk myntete og glane på et torg det ikke finnes maken til noe annet sted i verden; Djemaa el-Fna, gjøglernes marked.
Og det er når solen går ned at det virkelig tar av.
Hogger til
Gjøglerne gjør kanskje ikke så mye ut av seg der de svirrer formålsløst rundt i fargerike klær, men desto mer liv er det i kobraslangen som strekker halsen i været midt på torget. Brått hogger den etter brettet som slangetemmeren vifter med, mens tilskuerne hopper et par, forskremte skritt bakover. Rundt et band utstyrt med hjemmelagde instrumenter, står en stor ring av små og store marokkanere og slår takten med foten. Pågående hennamalere vifter med sprøyter som nok ser farligere ut enn de er. Og fra de mange, mange matbodene stiger røyken opp og pakker det hele inn i et gråhvitt teppe.
Ved et av de lange trebordene sitter irske Michael Paule (32) og Olivia Roche (24) for andre kveld på rad.
- Maten er minst like god her som på de dyre restaurantene rundt torget, sier Michael og bestiller seg en ekstra runde med grillet lammekjøtt på spyd.
Paret har vært her i tre dager, og forteller at det tok litt tid å venne seg til intensiteten i Marrakech. For dem har det gått sport i å leve så billig som mulig på ferie, og de er derfor ekstra begeistret for den rimelige maten de gnafser på. For 30-40 norske kroner kan man meske seg med ferske, lokale godbiter. Og få masse gratis underholdning på kjøpet.
Mer moderne
Neste dag er vi klar for et annet Marrakech. Eventyrbyen har også en mer moderne bydel; Ville Nouvelle. Store butikkjeder som Zara og Mango i ferd med å etablere seg i nybyen, som er i sterk vekst. Utenfor en av de moderne kinoene er venninnene Khaoula Brenna (17) og Ghizlane Ait Kossari (17) klare for å gå inn i salen.
- Vi pleier å gå ganske ofte på kino. Vi får ikke lov til å gå alene, men sammen med flere venninner er det greit, forteller de to.
Nybyen er også stedet å dra innom hvis du er klar for en ikke helt komfortabel bussreise til kysten. Turistmaskinen og badebyen Agadir er et opplagt mål for mange, mens det gamle hippieparadiset Essaouira er langt mer pittoresk. Alt er innen rekkevidde i Marokko - du må bare slite litt for å få det.
Selv for drevne shoppere er det lett å bli litt overveldet i dette fem kilometer lange shoppingparadiset.
En god deal
I en av åpningene ut mot et lite grønnsaksmarked, blunker Manaoui Abdeljalil (41) til oss. Det lille hjørnet med håndlagde musikkinstrumenter ser lovende ut. Han henter fram en oud, en nordafrikansk hardingfele-gitar, og sier:
- Jeg skjønner du vil ha kvalitet.
Abdeljalil jobber tolv timer om dagen for å forsørge de ni barna sine og for en dag å kunne kjøpe soukboden han jobber i. Etter litt hyggelig musikkprat og litt pruting, går han inn på bakrommet igjen og kommer ut med en enda finere oud.
- Som nordmann får du min beste oud til prisen av den nestbeste, erklærer han. Og vi pruter den ned til halve av det igjen. Vi skilles som passe gode venner; et sikkert tegn på at begge parter har gjort en grei deal.
Myntete og kos
Klisjeene står i kø når Marrakech skal beskrives: Den rosa byen, magiske Marrakech - og så videre. Det er ikke så rart. Helt siden byen ble etablert på 1100-tallet, har den vært et av de viktigste kultur- og handelssentrene i den islamske verden. Og et av de vakreste. Det er også jetsetternes nye Mekka. Hit dro Victoria og David Beckham for å fornye ekteskapsløftene. Her skal George Clooney være observert på en eselrygg. Og her er det også alt fra eksklusive hoteller til hippe nattklubber og restauranter i restaurerte palass.
På klare dager kan man se helt til Atlas-fjellene fra de utallige takterrassene rundt om i byen. Der er det deilig å stikke seg litt vekk når man trenger en pause fra varmen og kaoset nede i gatene. Eller for å ta et glass obligatorisk myntete og glane på et torg det ikke finnes maken til noe annet sted i verden; Djemaa el-Fna, gjøglernes marked.
Og det er når solen går ned at det virkelig tar av.
Hogger til
Gjøglerne gjør kanskje ikke så mye ut av seg der de svirrer formålsløst rundt i fargerike klær, men desto mer liv er det i kobraslangen som strekker halsen i været midt på torget. Brått hogger den etter brettet som slangetemmeren vifter med, mens tilskuerne hopper et par, forskremte skritt bakover. Rundt et band utstyrt med hjemmelagde instrumenter, står en stor ring av små og store marokkanere og slår takten med foten. Pågående hennamalere vifter med sprøyter som nok ser farligere ut enn de er. Og fra de mange, mange matbodene stiger røyken opp og pakker det hele inn i et gråhvitt teppe.
Ved et av de lange trebordene sitter irske Michael Paule (32) og Olivia Roche (24) for andre kveld på rad.
- Maten er minst like god her som på de dyre restaurantene rundt torget, sier Michael og bestiller seg en ekstra runde med grillet lammekjøtt på spyd.
Paret har vært her i tre dager, og forteller at det tok litt tid å venne seg til intensiteten i Marrakech. For dem har det gått sport i å leve så billig som mulig på ferie, og de er derfor ekstra begeistret for den rimelige maten de gnafser på. For 30-40 norske kroner kan man meske seg med ferske, lokale godbiter. Og få masse gratis underholdning på kjøpet.
Mer moderne
Neste dag er vi klar for et annet Marrakech. Eventyrbyen har også en mer moderne bydel; Ville Nouvelle. Store butikkjeder som Zara og Mango i ferd med å etablere seg i nybyen, som er i sterk vekst. Utenfor en av de moderne kinoene er venninnene Khaoula Brenna (17) og Ghizlane Ait Kossari (17) klare for å gå inn i salen.
- Vi pleier å gå ganske ofte på kino. Vi får ikke lov til å gå alene, men sammen med flere venninner er det greit, forteller de to.
Nybyen er også stedet å dra innom hvis du er klar for en ikke helt komfortabel bussreise til kysten. Turistmaskinen og badebyen Agadir er et opplagt mål for mange, mens det gamle hippieparadiset Essaouira er langt mer pittoresk. Alt er innen rekkevidde i Marokko - du må bare slite litt for å få det.
Denne saken ble første gang publisert 03/12 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.