- Den skal være litt vill i blikket. Men samtidig hyggelig og omgjengelig, sier Nan Cecilie Johnstad og tar "utstillingsgrepet" på en av de tre skogkattene sine. Det vil si at hun strekker katten ut til en avlang pelsfell, klar til beskuelse og vurdering. Uten at dyret med det ville blikket mukker det minste.

- Nå for tiden fokuserer vi veldig på størrelse i avlen. Vi vil at skogkatten skal være virkelig stor og kraftig. Ni kilo for hannkatt og seks for hunkatt er meget bra. Men ofte er de jo noe mindre, innrømmer Johnstad.

Hun er styreleder for Skogkattringen, som på oppdrag fra Landbruksdepartmentet forvalter vår nasjonale katterase, Norsk skogkatt.

Til sammen finnes det anslagsvis rundt 2500 skogkatter i landet, men bare rundt 20-30 aktive oppdrettere.

- En aktiv oppdretter er en som har mer enn ett kull i året. Vi skulle gjerne hatt flere. Men heldigvis er skogkatten blitt populær i Europa og USA også. Vi selger, kjøper og avler på tvers av landegrensene, forteller Johnstad.

Allværskatt

Du trenger ikke være kattekjenner for å skille Norsk skogkatt fra andre rasekatter: Den typiske skogkatten har pyntet ørene med flotte gaupetufser, og den lange, rette profilen er en tiger verdig. Hodet er trekantet. På føttene har pusen varme "snøsko", det vil si rikelig med pels mellom tråputene. Bakbeina er ekstra høye og sterke. Den doble pelsen er et kapittel for seg, med ullen underpels og vannavstøtende, striere overpels. En skikkelig allværsjakke, etter det vi forstår.

- "Lunsepels" er det gamle navnet på denne ytterfrakken, som deler seg som en midtskill over ryggraden. Etter regnvær kan skogkatten bare riste seg litt, så er den like tørr og fin igjen. Pelsstellet klarer den stort sett selv, på grunn av lite toving, forteller Johnstad.

Halen, som er mektig lang og buskete, avslutter kattekroppen på høvelig vis.

Vikingenes skipskatt

Opprinnelsen til Norsk skogkatt er delvis skjult i historiens mørke. Men en av Norges fremste katteeksperter - Bjarne Braastad, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås - nøster opp noen tråder for oss.

- Vi antar at de første kattene i Norge fulgte med hjem fra vikingtokt i middelhavsområdet og Tyrkia, rundt år 1000 eller før, sier Braastad.

Forskeren tror vikingene kan ha hatt en forkjærlighet for langhårskatter, ettersom katteskinn var en verdifull handelsvare på denne tiden. Kattene ble også holdt som husdyr på gårder, der de voktet matlagrene mot mus og rotter.

Etter svartedauden på slutten av 1300-tallet kom ødegårdstiden, som varte i et par hundre år. Folk og fe hadde dødd i hopetall, og bare de sterkeste blant husdyrene klarte å skape seg et nytt, fritt liv i naturen.

- Store, sterke katter med dobbel, vannavstøtende pels hadde bedre forutsetninger til å klare seg og få spredd sine gener, forklarer Braastad.

- Ettersom kattene paret seg fritt, fantes det ikke atskilte raser. Den norske kattestammen har bestått av en variasjon av egenskaper, med individer av ulik størrelse og med ulik pelslengde. "Skaukatter" ble en folkelig betegnelse på de norske kattene med lang pels.

Utstillingskatt

Først rundt 1900 oppstod interessen for såkalte rasekatter. I boka "Norsk skogkatt" skriver Paul Sveinall at noen damer fra Christiania begynte å holde langhårete katter plukket ut fra den norske kattestammen.

Rundt 1930 avholdt man de første katteutstillingene i Norge. Perserne og angorakattene imponerte ikke, det gjorde derimot de norske skogkattene. "Skogkatten er noe helt for seg selv. Det må kunne gå an å renavle den", sa den tyske kattedommeren Hirschmann.

Deretter fulgte en mange tiår lang debatt. Hvilke egenskaper skulle man avle på? Og hvordan skulle man unngå at rasen på den ene siden ble for lik den amerikanske skogkatten, Maine Coon, og på den andre siden vanlige huskatter?

Først høsten 1977 ble Norsk skogkatt godkjent i det internasjonale rasekattforbundet FIFé. Tretti år senere er skogkatten velkjent verden over, og blant de fem mest populære rasekattene i Norge.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!