Siden 2003 har bildene fra krigen i Irak rullet over norske TV-skjermer. Av uskyldige sivile som rammes av amerikanske soldater, av amerikanske soldater som vender hjem i trekiste og av kistestore rom brukt som torturkamre for terrormistenkte.

I tiden fremover vil også Hollywoodstjernene kaste lys over disse bildene. Vi får se Angelina Jolies mann bli bortført og drept i "A Mighty Heart" , Tom Cruise gripe inn i krigsmediebildet i kraft av sin rolle som senator i "Lions for Lambs" , Jamie Foxx jakte på terrorister "The Kingdom" og Susan Sarandon jakte på sin forsvunne soldatsønn i "In the Valley of Elah". Alt dette er filmer som på en eller annen måte omhandler Irak, Afghanistan, Midtøsten og kampen mot terror.

Nye perspektiver

- Film fokuserer vanligvis på den lille historien i den store, mens TV-nyhetene vanligvis fokuserer på det store bildet, sa Brad Pitt til The Associated Press under filmfestivalen i Toronto. Pitt er produsent på "A Mighty Heart" som har norsk premiere 5. oktober.

- Jeg tror filmen kan bringe inn empati og en større forståelse. Når du har sittet og sett en film i halvannen time, skjønner du forhåpentligvis mer av hvordan ting henger sammen, påpekte han.

Regissør Brian De Palma, som nylig vant to priser under filmfestivalen i Venezia med sin Irak-film "Redacted", er langt mer kritisk i sin begrunnelse for å skildre krigen på film.

- Den sanne historien om krigen i Irak har blitt sensurert av de dominerende mediebyråene. Hvis vår nasjon skal forårsake slike uroligheter, må vi også være forberedt på å se de grusomme bildene disse urolighetene skaper, sa han til Time Magazine.

Men det har tatt tid før De Palma og hans medregissører har tatt bildene vi har sett i nyheter og dokumentar over i fiksjonen.

- Det går raskere å lage dokumentar enn fiksjonsfilm, og i det perspektivet er det naturlig at dokumentarene kommer først, sier leder i Oslo Dokumentarkino, Ketil Magnussen, som har hatt flere Irak-dokumentarer på sitt program.

- For ett-to år siden kom en serie med dokumentarer om livet i Irak. I det siste har dokumentarene i større grad vært analytiske med fokus på årsaker og konsekvenser. Og nå tas temaet altså også opp i fiksjonen. Hvis man sammenlikner med Vietnam, kom en av historiens beste dokumentarer, "Hearts and Minds" ut flere år før de kritiske fiksjonsfilmene. Hollywood kan være ekstremt konservativt, og være forsiktig med å ta opp kontroversielle temaer, sier han.

Ukontroversiell kritikk

Flere amerikanske kommentatorer tror bakgrunnen for bølgen av filmer er et resultat av den utspredte misnøyen med krigen i den amerikanske befolkningen. Kritikk av krigen er ikke lenger er kontroversielt.

- Det har helt klart vært en frustrasjon over informasjonen som gis av massemediene. De gikk med på premissene for krigen, og folk har savnet andre perspektiver og at det stilles flere spørsmål, sier Magnussen.

Men om noen har etterspurt nye perspektiver, er det andre som misliker bildene som nå vises på stort lerret i amerikanske kinosaler. For eksempel har amerikanske konservative gått til angrep på "Lions for Lambs" som antikrigs-propaganda.

De vil sannsynligvis få mer å irritere seg over i tiden fremover. Siste scene er ikke satt i filmens Irak-historie.

- Jeg har ikke forsøkt å gi noe endelig bilde av denne krigen. Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre så tidlig, sier regissør og manusforfatter av "Grace Is Gone", James Strouse.

- Vi trenger tid og avstand for å kunne fortelle den sanne historien.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!