Hopkins svermer igjen
Sist han spilte kaldblodig morder, ble det Oscar av det. Anthony Hopkins feirer sin 70. høst med sin andre skurkerolle.
Hopkins er ikke av typen som kaster bort tida. Hans Oscar for beste mannlige hovedrolle i 1991 kom på bakgrunn av et kvarters innsats på lerretet. Nå er han premiereklar i en snau halvtime, fordelt på sju scener, og har igjen fått kritikerkorpset med på notene.
Da regissør Gregory Hoblit fridde til ham med rettsthrilleren "Fracture", slo han angivelig til etter å ha lest 30 sider av manus.
- Det var smart, sofistikert og velskrevet. Du får ikke mange slike i dag, skryter Hopkins i en offisiell kommentar til filmen.
Det perfekte mord
Parallellene er flere til karrieredefinerende "Nattsvermeren".
- Jeg har spilt to kriminelle i mitt liv, Hannibal Lecter og denne fyren. Han er kontrollfreak. Han er fiksert på presisjon, hvilket også er hans store karakterbrist.
Hopkins' rollefigur er Ted Crawford, en velstående vitenskapsmann som dreper sin unge vakre kone etter å ha knepet henne i utroskap. Når påtalemyndigheten ved Willy Beachum (Ryan Gosling) forsøker å bevise udåden, kan det synes som om han har begått det perfekte mord.
- Han liker å leke med folk. Han liker å bevege seg på kanten. Og han er litt for glup for sitt eget beste, noe som til slutt tar knekken på ham.
Hemmelighetskremmer
Siden debuten i 1967 har Hopkins medvirket i nærmere 100 filmer. Vår egen Petter Næss, aktuell med "Tatt av kvinnen", lot seg særlig besnære av "Resten av dagen" og "Tilbake til Howard's End".
- Det som gjør Hopkins interessant som skuespiller, er at han alltid bærer på en hemmelighet. Du blir ikke helt klok på det, og blir nysgjerrig på å vite mer. Han er en sånn type som kan opptre lavmælt og stillferdig, samtidig som du kjenner at det buldrer, sier han.
- Han har jo òg gjort endel ting som ikke har satt spor. I likhet med kolleger som Robert DeNiro og Jack Nicholson er han vel opptatt av å sikre pensjonen, fortsetter Næss, som fikk en smak av Hollywood da han jobbet med Josh Hartnett og "Mozart And The Whale" (2005).
- Skikkelig dust
Hopkins trodde han hadde oppnådd det meste i filmbyen da han flyttet hjem til Storbritannia mot slutten av 80-tallet. Så fulgte 90-tallet med sine suksesser og sine desto mer lukrative tilbud. I 2000 tok han konsekvensen av dem og ble amerikansk statsborger.
- USA har alltid vært generøst mot meg. Jeg tenkte det var på tide å gi noe tilbake. Det var en hjertets avgjørelse, sa han da.
Som gutt i fødelandet Wales var han aldri i tvil om hvor hans talenter lå.
- Jeg var elendig på skolen, en skikkelig dust. Jeg var asosial og holdt meg lite med klassekameratene. Jeg hadde ikke forstand på det. Jeg skjønte ikke hva jeg gjorde der. Dermed gikk jeg for drama, uttalte han ved en annen anledning.
Moderne klassiker
Selv om han fyller 70 i vinter, er det lite som tyder på at vår mann vil gire ned. I november dukker han opp som mytiske Beowulf i en modernisert utgave av historien ved samme navn. Ifølge The Sun krevde datateknologien at castet stilte så å si nakent.
- Det var rimelig snodig, men morsomt. Klærne må av, og du er dekket av masse prikker og markører, forteller Hopkins til avisa.
Tilsvarende ser han klassiske dimensjoner ved "Fracture".
- Crawford er som Iago, sier han, med henvisning til ondskapen personifisert i Shakespeares "Othello".
- Han har kort gjemt i ermet.
Da regissør Gregory Hoblit fridde til ham med rettsthrilleren "Fracture", slo han angivelig til etter å ha lest 30 sider av manus.
- Det var smart, sofistikert og velskrevet. Du får ikke mange slike i dag, skryter Hopkins i en offisiell kommentar til filmen.
Det perfekte mord
Parallellene er flere til karrieredefinerende "Nattsvermeren".
- Jeg har spilt to kriminelle i mitt liv, Hannibal Lecter og denne fyren. Han er kontrollfreak. Han er fiksert på presisjon, hvilket også er hans store karakterbrist.
Hopkins' rollefigur er Ted Crawford, en velstående vitenskapsmann som dreper sin unge vakre kone etter å ha knepet henne i utroskap. Når påtalemyndigheten ved Willy Beachum (Ryan Gosling) forsøker å bevise udåden, kan det synes som om han har begått det perfekte mord.
- Han liker å leke med folk. Han liker å bevege seg på kanten. Og han er litt for glup for sitt eget beste, noe som til slutt tar knekken på ham.
Hemmelighetskremmer
Siden debuten i 1967 har Hopkins medvirket i nærmere 100 filmer. Vår egen Petter Næss, aktuell med "Tatt av kvinnen", lot seg særlig besnære av "Resten av dagen" og "Tilbake til Howard's End".
- Det som gjør Hopkins interessant som skuespiller, er at han alltid bærer på en hemmelighet. Du blir ikke helt klok på det, og blir nysgjerrig på å vite mer. Han er en sånn type som kan opptre lavmælt og stillferdig, samtidig som du kjenner at det buldrer, sier han.
- Han har jo òg gjort endel ting som ikke har satt spor. I likhet med kolleger som Robert DeNiro og Jack Nicholson er han vel opptatt av å sikre pensjonen, fortsetter Næss, som fikk en smak av Hollywood da han jobbet med Josh Hartnett og "Mozart And The Whale" (2005).
- Skikkelig dust
Hopkins trodde han hadde oppnådd det meste i filmbyen da han flyttet hjem til Storbritannia mot slutten av 80-tallet. Så fulgte 90-tallet med sine suksesser og sine desto mer lukrative tilbud. I 2000 tok han konsekvensen av dem og ble amerikansk statsborger.
- USA har alltid vært generøst mot meg. Jeg tenkte det var på tide å gi noe tilbake. Det var en hjertets avgjørelse, sa han da.
Som gutt i fødelandet Wales var han aldri i tvil om hvor hans talenter lå.
- Jeg var elendig på skolen, en skikkelig dust. Jeg var asosial og holdt meg lite med klassekameratene. Jeg hadde ikke forstand på det. Jeg skjønte ikke hva jeg gjorde der. Dermed gikk jeg for drama, uttalte han ved en annen anledning.
Moderne klassiker
Selv om han fyller 70 i vinter, er det lite som tyder på at vår mann vil gire ned. I november dukker han opp som mytiske Beowulf i en modernisert utgave av historien ved samme navn. Ifølge The Sun krevde datateknologien at castet stilte så å si nakent.
- Det var rimelig snodig, men morsomt. Klærne må av, og du er dekket av masse prikker og markører, forteller Hopkins til avisa.
Tilsvarende ser han klassiske dimensjoner ved "Fracture".
- Crawford er som Iago, sier han, med henvisning til ondskapen personifisert i Shakespeares "Othello".
- Han har kort gjemt i ermet.
Denne saken ble første gang publisert 30/07 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.