- Ingen har spilt en større rolle for moderne arkitektur enn Le Corbusier, sier Francis Graves, og slår oppspilt ut med armene på taket av boligblokken "Unité d'Habitation" i utkanten av Marseille.

Kun kort vei fra den 137 meter lange og 56 meter høye betongblokken, skjedde "Mirakelet i Marseille", 23. juni 1998. Da Kjetil Rekdal i det 88. minutt satte ballen i målet bak Taffarel var underet på Stade Velodrome et faktum. Det er imidlertid liten tvil om at Graves synes Le Corbusiers betongkasse i 280 Boulevard Michelet er et større underverk enn Norges seier over Brasil

- Du må huske at dette bygget ble påbegynt allerede i 1947. Det representerte en revolusjon innen moderne boligbygging, og la mye av grunnlaget for en helt ny måte å tenke boligform på, sier Graves.

Hotel Le Corbusier

"Unité d"Habitation verticale" - vertikal leveenhet - i Marseille var en del av Le Corbusiers tanke om La Cité Radieuse - den strålende byen. Den digre boligblokken ble reist for å møte en akutt boligmangel i Marseille, og var ustyrt med svært moderne fasciliteter for sin tid. Boligblokken ble reist på påler for at beboerne skulle få følelsen av å bo i skyene, og var utstyrt med alt som det moderne mennesket trengte: Grønne omgivelser. Gymsal, barnehage, teaterscene, kunstverk, og basseng på taket. En egen etasje ble dedikert til butikker, restauranter og hotell.

Hotellet drives i dag av Alban og Dominique Gerardin. Det var opprinnelig tenkt som et overnattingstilbud til boligblokkens gjester. I dag er hotellet en turistattraksjone i seg selv. For en relativt overkommerlig sum kan man bo i ekte Le Corbusier-omgivelser i blokkens fjerde etasje og sitte i hans berømte Chaise Longues-liggestol.

- Vi merker at det kommer mye unge mennesker som er nysgjerrig på moderne design, og som vil ha en opplevelse litt utenom de vanlige turistattraksjonene. Dessuten kommer det jo en del mennesker som er ute på en slags pilgrimsreise i Le Corbusiers fotspor, forteller Dominique Gerardin som har drevet hotellet siden 2003.

Sær blokk - sær restaurant

- Jeg vil bare en forrett, takk.

- Dessverre, det er ikke lov. Du må bestille hovedrett dersom du bare skal ha en rett.

Det er ikke bare "den gale mannens hus" som har sære trekk. Gourmetrestauranten i byggets tredje etasje følger opp med noen regler hinsides enhver fornuft. Og når man ikke er særlig sulten og alle hovedrettene koster over 200 kroner, får man heller nyte en drink på restaurantens hyggelige veranda som byr på pen utsikt. Enda bedre er utsikten fra blokkens tak, som er åpen for alle som ønsker en titt. Fra toppen kan man nyte panoramautsikt over provencalsk landskap, den staselige parken Parc Borely og Middelhavet.

- Taket er en skikkelig fin rekreasjonsplass. Det er fascinerende å tenke på at bygget er over 50 år gammelt. Tenk deg hvordan folk her reagerte da det ble reist. Her fantes jo bare små, enkle hus med kanskje to etasjer, sier Chiaka Igbokwe, som slapper av i en av betongsittegruppene sammen med vennen Michal Mikus.

- Jeg er ikke kjempeinteressert i arkitektur, men Le Corbusier-blokken er en av de rareste og morsomste attraksjonene jeg har opplevd. Han var langt forut for sin tid, mener Mikus.

Modul 555

Boligblokken ble bygget for gi arbeiderklassen moderne bofasciliteter til en overkommerlig pris. Den fikk raskt kallenavnet "la maison du fada" - den gale mannens hus. Om etterkrigstidens beboere ikke helt fant seg til rette i Le Corbusiers strenge funksjonalisme, så er blokken i dag mer populær enn noen sinne. Men der er ikke noen arbeiderklasse som regjerer bygget.

- Det er stort sett arkitekter, kunstnere og akademikere som bor her. Dessuten en del godt bemidlede parisere som kjøpt seg inn. De bruker leilighetene sine som ferieboliger, forteller Laurence Guillon i leilighet 555.

Hun holder omvisninger for folk som ønsker mer inngående kunnskap om Le Corbusiers tenkning rundt moderne boformer. Sammen med mannen Jean har hun bodd i sin 100 kvadratmeter stor modul siden hun var 17 år. Hun anslår at leiligheten i dag er verdt rundt 400.000 euro.

- Felles for alle oss som bor her er at vi brenner for Le Corbusier. Og det må man, for det er ikke lett å få moderne hjelpemidler som oppvaskmaskin til å passe inn i Le Corbusiers moduler, forteller Guillon.

Brutalisme

Ved første øyekast, kan La Cité Radieuse-blokken se ut som et hvilken som helst eksempel på betongbrutalisme og menneskefiendtlig boligpolitikk.

- Det blir helt feil å gi Le Corbusier skylden for alle de heslige drabantbyene som er reist rundt om i verden. Bygget er langt mer sofistikert enn nyere boligmaskiner. Blokken her i Marseille er en del av en serie boligblokker fra Le Corbusier, men denne er det første og beste, sier Francis Graves begeistret.

- Sammenlignet med boligblokkene fra 60-tallet er Le Corbusiers leveenhet fortsatt et mesterverk.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!