Hvorfor ikke Tyskland?

Flere og flere norske studenter drar til utlandet, men Tyskland trekker til seg færre nordmenn enn før. Hvorfor det, når universitetene har så godt rykte?

Sist oppdatert
-Språket var en utfordring i starten, vedgår Kyrre Isaksen.

27-åringen er jurist og for tiden bosatt i Heidelberg, hvor han sammen med kollega Kjell Erik Brekke (30) studerer EU-rett og internasjonal lovgivning. Når året er omme, blir de Master of Law. Forelesningsspråket er tysk. Tysk er vanskelig.

- Men selv om språkferdighetene var begrensede i utgangspunktet, varte det ikke lenger før vi kom inn i både grammatikken og justerminologien. Vi tok et språkkurs i forkant. Dermed ble overgangen relativt friksjonsfri, forteller Isaksen.

Dalende stjerne

Tyskland er ikke lengder den magneten på norske studenter som landet pleide å være. Det var rundt 4000 av dem for tjue år siden, tallet var sunket til 637 for fem år siden og nå er det så lavt som 412. Hvorfor dra til Mannheim eller Karlsruhe, hvis du heller kan dra til Melbourne eller Madrid?

Vel, faglig er det i hvert fall ikke noe i veien med ryktet til tyskerne.

- Universitetet her i Heidelberg er glimrende. Kvaliteten på studiet lever opp til renommeet, og mange av foreleserne er internasjonale størrelser. Dessuten har Heidelberg lange tradisjoner for et fargerikt studentmiljø, utdyper Kjell Erik Brekke.

Som student i denne gamle, pittoreske byen sørvest i Tyskland, nyter man en god del goder.

- Billig å bo. Billig mat. Beskjedne skolekostnader. Og kort vei til det meste - som Frankrike, Berlin, Alpene, Italia, vindistriktene, ambassaderer Brekke.

For øvrig finnes det et stort utvalg av stipendordninger for norske studenter i Tyskland.

Uhipt språk

Medisin, økonomi og teknologi er de tre studieretningene som trekker flest norske studenter til Tyskland. Slik har det alltid vært. Det krever visse basiskunnskaper i matematikk, kjemi og språk for å komme inn på disse studiene.

- Og den generelle interessen for fag som dette er ikke like stor som før, påpeker Silje Budeng, rådgiver i ANSA (organisasjonen som ivaretar norske utenlandsstudenters interesser).

Tysk var i årevis det eneste fremmedspråket mange norske skoleelever fikk anledning til å lære, i tillegg til engelsk. Men i moderne tid har spansk kommet for fullt. Dette er en utvikling som bekymrer en del lærekrefter, både i den videregående skolen og på universitetsnivå.

- Jeg tror mange tenker på noe traust og trist når de hører ordet "tyskundervisning". De ser for seg nedstøvete lærere, utdaterte lærebøker og intens pugging av intrikate, grammatiske regler. Derfor trenger vi flere lærere i Norge som synes det er en kul ting å lære bort tysk, erklærer Elin Nesje Vestli, direktør ved Høyskolen i Østfold.

Det er i hvert fall liten tvil om at folk som snakker stødig tysk kan ha et fortrinn på jobbmarkedet. Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og dessuten er tysk et språk som snakkes og forstås over store deler av Øst-Europa.

- Nordmenn med gode tyskkunnskaper er ettertraktet, bekrefter Oliver Jörk i det Tysk-Norske Handelskammer.

- Industrien er avhengig av eksperter som også kan kommunisere. Derfor er det bekymringsfullt at færre enn før vil lære tysk, poengterer Jörk. i_185922

Denne saken ble første gang publisert 06/09 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også