Man går og vandrer,
i sine egne tankers korridorer.
Som en labyrint,
noen dører er åpne, andre ikke.

Tør man å åpne?
Man vet ikke hva som er bak.
Det ligger å mangt gjemt,
i tankenes korridorer.

Du ser en dør,
og rører ved den.
Står en stund,
Åpner den sakte..

Når tiden er moden,
bør man åpne dører.
Møte det som finns,
og ta et oppgjør.

Det er kun en selv,
som vet når det er.
I mellomtiden,
får man kjenne etter.

Og åpne bare,
det man er trygg på.
Livet fortsetter,
allikevel..

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!