Tallin - en moderne middelalderby
Tiden med rubler og rasjoneringer er for lengst over. Det pusses opp og males som aldri før, og det er ingen tvil om at den gamle Hansabyens hjerte ligger i vesten. Esterne vet likevel å vokte godt om sin vakre hovedstad.
Gamlebyen:
Det er ikke uten grunn at politikere, aristokrater, og høyere embetsmenn har søkt seg til den øvre delen av Vanalinn, Tallins berømte gamle bydel. Muren og vakttårnet står fremdeles og minner om svunne tider da det var spenninger mellom den nedre og øvre delen av byen. Middelaldersmugene er godt bevarte tilt tross for storbrannen i 1684. Mange hus er i etterkant blitt oppført i nyklassisistisk stil. Det mest iøynefallende er antakelig Alexander Nevsky-katedralen som stod ferdig i 1900 og som vitner om den russiske dominansen.
Hvis man spør folk i Tallin om hvilken bydel de liker best, så svarer mange den nedre delen av Gamlebyen. Dette er ikke bare på grunn av de brolagte gatene og middelalderstemningen med levende fakler, men like mye på grunn av folkelivet. I de trangeste smugene finner du særegne og innbydende restauranter og kafeer, ofte med vertskapet oppkledd i middelalderdrakter med tilbehør.
Det nye Tallin:
Den nye delen av byen som omgir gamlebyen, går under navnet Kesklinn, som betyr bysentrum. Her står skinnende nyoppførte kontorbygg side om side med bygninger som overlevde den andre verdenskrig. Det finske varemagasinet Stockmann etablerte seg her på 90-tallet, og fikk stor symbolverdi etter tiår med tomme hyller. Mens nyrike russere gjerne ser til USA for å finne forbilder, søker esterne inspirasjon i Europa, og spesielt i de nordiske land. Det er ikke mer en et par timers båttur over Østersjøen til Finland, og trafikken mellom de to landene går flittig.
Med blikket mot Norden:
Kontrastene mellom butikkene i Tallin og Helsinki synes best på visakortregningen etter endt handlerunde. Prisene i Estland ligger jevnt over på ca 1/3 del av prisene her hjemme, og i tillegg er utvalget større. Men her slutter også de store ulikhetene mellom shoppingrunden i Estlands hovedstad og de skandinaviske storbyene. For dagens Estland ønsker å nærme seg Vest -Europa og Norden, og de klarer det imponerende godt, til tross for sin korte fartstid som selvstendig nasjon.
Shopping:
Hjemmestrikket ulltøy selges til billige priser i bodene under Viru- muren i gamlebyen. I varehus og gallerier finnes de samme klærne som i Norge, for priser som varierer fra komisk billig til omtrent som hjemme. Forskjellige typer glass og håndverk er også gode tips til handlerunden. Mandelselgerne som står utenfor restauranten Olde Hansa og lager brente mandler på tradisjonelt vis, er dessuten et must for deg som er glad i noe søtt.
Det som er mest påfallende er likevel alle de trendy skobutikkene. Det er tydelig at esterne ikke setter bena i hva som helst når de skal ut å spankulere i de brolagte hovedstatsgatene.
Ut å spise :
Når mørket faller på, og lyktene i gamlebyen tennes, kommer den virkelige Tallin-stemningen smygende frem fra byens mange tårn og smug. Ønsker du å oppleve tradisjonell estisk mat i middelalderomgivelser og med ridderkledde og underholdende servitører, prøv Peppersack, i Viru 2. Her nyter du enorme porsjoner i dempet belysning mens kelneren som nettopp serverte deg plutselig drar frem sverdet og går løs på sin kollega ved nabobordet.
Rett over gata ligger en av byens absolutte klassikere, som rett og slett er et must for alle Tallinfarere. -Denne restauranten ble i fjor kåret til landets mest populære restaurant, forteller Elvis, en ridderkledd ung man som står utenfor restauranten Olde Hansa og selger brente mandler i papirkremmerhus. Og salget går godt; det er så vidt Elvis har tid til å svare på spørsmålene mine mellom kundene. Nøttene smaker kanel og kardemomme, og gir assosiasjoner til julen. De er så gode at jeg likeså godt tar to kremmerhus til i samme slengen.
-Visste du forresten at vi har hatt en slik restaurant i Bergen også? spør han mellom to kunder.
- Men det kom ingen gjester, så den gikk konkurs, ler han før jeg i det hele tatt rekker å avsløre mine manglende kunnskaper.
Er det èn by esterne assosierer med Norge, så er det Bergen. De er tydeligvis meget bevisste på både sin egen hovedstad og andre Hansabyer i Norden og ved Østersjøen.
Nytelse i Pikk:
Det er ikke helt enkelt å finne frem til en sports- eller helsemassør i Tallin. Det finnes nok av de som tilbyr "m assasje ++", og det går ikke alltid like tydelig ut av annonsen hvem som gjør hva. Til slutt finner vi et sted i hovedgaten med det ustyrtelige morsomme navnet Pikk (det er lett å kjenne igjen nordmenn i Tallin når de stiller seg opp og tar bilder av hverandre under gateskiltene..). Innehaver av klinikken er en ung dame ved navn Geristif Punisson, som opprinnelig er utdannet lege. Hun forteller at hun har mange faste norske kunder, som kommer innom og får løst opp i såre muskler når de er i byen. Kr 200,- er ikke mye for en hel time etter norsk standard, men det er foreløpig de færreste estere som har råd til denne luksusen. Gerstif er dog optimistisk både på egne vegne og på folkets;
-Bare vent om noen år, da kommer nok esterne også hit skal du se, smiler hun. Det er ingen tvil om at hun har tro på sitt lands fremtid.
Det er ikke uten grunn at politikere, aristokrater, og høyere embetsmenn har søkt seg til den øvre delen av Vanalinn, Tallins berømte gamle bydel. Muren og vakttårnet står fremdeles og minner om svunne tider da det var spenninger mellom den nedre og øvre delen av byen. Middelaldersmugene er godt bevarte tilt tross for storbrannen i 1684. Mange hus er i etterkant blitt oppført i nyklassisistisk stil. Det mest iøynefallende er antakelig Alexander Nevsky-katedralen som stod ferdig i 1900 og som vitner om den russiske dominansen.
Hvis man spør folk i Tallin om hvilken bydel de liker best, så svarer mange den nedre delen av Gamlebyen. Dette er ikke bare på grunn av de brolagte gatene og middelalderstemningen med levende fakler, men like mye på grunn av folkelivet. I de trangeste smugene finner du særegne og innbydende restauranter og kafeer, ofte med vertskapet oppkledd i middelalderdrakter med tilbehør.
Det nye Tallin:
Den nye delen av byen som omgir gamlebyen, går under navnet Kesklinn, som betyr bysentrum. Her står skinnende nyoppførte kontorbygg side om side med bygninger som overlevde den andre verdenskrig. Det finske varemagasinet Stockmann etablerte seg her på 90-tallet, og fikk stor symbolverdi etter tiår med tomme hyller. Mens nyrike russere gjerne ser til USA for å finne forbilder, søker esterne inspirasjon i Europa, og spesielt i de nordiske land. Det er ikke mer en et par timers båttur over Østersjøen til Finland, og trafikken mellom de to landene går flittig.
Med blikket mot Norden:
Kontrastene mellom butikkene i Tallin og Helsinki synes best på visakortregningen etter endt handlerunde. Prisene i Estland ligger jevnt over på ca 1/3 del av prisene her hjemme, og i tillegg er utvalget større. Men her slutter også de store ulikhetene mellom shoppingrunden i Estlands hovedstad og de skandinaviske storbyene. For dagens Estland ønsker å nærme seg Vest -Europa og Norden, og de klarer det imponerende godt, til tross for sin korte fartstid som selvstendig nasjon.
Shopping:
Hjemmestrikket ulltøy selges til billige priser i bodene under Viru- muren i gamlebyen. I varehus og gallerier finnes de samme klærne som i Norge, for priser som varierer fra komisk billig til omtrent som hjemme. Forskjellige typer glass og håndverk er også gode tips til handlerunden. Mandelselgerne som står utenfor restauranten Olde Hansa og lager brente mandler på tradisjonelt vis, er dessuten et must for deg som er glad i noe søtt.
Det som er mest påfallende er likevel alle de trendy skobutikkene. Det er tydelig at esterne ikke setter bena i hva som helst når de skal ut å spankulere i de brolagte hovedstatsgatene.
Ut å spise :
Når mørket faller på, og lyktene i gamlebyen tennes, kommer den virkelige Tallin-stemningen smygende frem fra byens mange tårn og smug. Ønsker du å oppleve tradisjonell estisk mat i middelalderomgivelser og med ridderkledde og underholdende servitører, prøv Peppersack, i Viru 2. Her nyter du enorme porsjoner i dempet belysning mens kelneren som nettopp serverte deg plutselig drar frem sverdet og går løs på sin kollega ved nabobordet.
Rett over gata ligger en av byens absolutte klassikere, som rett og slett er et must for alle Tallinfarere. -Denne restauranten ble i fjor kåret til landets mest populære restaurant, forteller Elvis, en ridderkledd ung man som står utenfor restauranten Olde Hansa og selger brente mandler i papirkremmerhus. Og salget går godt; det er så vidt Elvis har tid til å svare på spørsmålene mine mellom kundene. Nøttene smaker kanel og kardemomme, og gir assosiasjoner til julen. De er så gode at jeg likeså godt tar to kremmerhus til i samme slengen.
-Visste du forresten at vi har hatt en slik restaurant i Bergen også? spør han mellom to kunder.
- Men det kom ingen gjester, så den gikk konkurs, ler han før jeg i det hele tatt rekker å avsløre mine manglende kunnskaper.
Er det èn by esterne assosierer med Norge, så er det Bergen. De er tydeligvis meget bevisste på både sin egen hovedstad og andre Hansabyer i Norden og ved Østersjøen.
Nytelse i Pikk:
Det er ikke helt enkelt å finne frem til en sports- eller helsemassør i Tallin. Det finnes nok av de som tilbyr "m assasje ++", og det går ikke alltid like tydelig ut av annonsen hvem som gjør hva. Til slutt finner vi et sted i hovedgaten med det ustyrtelige morsomme navnet Pikk (det er lett å kjenne igjen nordmenn i Tallin når de stiller seg opp og tar bilder av hverandre under gateskiltene..). Innehaver av klinikken er en ung dame ved navn Geristif Punisson, som opprinnelig er utdannet lege. Hun forteller at hun har mange faste norske kunder, som kommer innom og får løst opp i såre muskler når de er i byen. Kr 200,- er ikke mye for en hel time etter norsk standard, men det er foreløpig de færreste estere som har råd til denne luksusen. Gerstif er dog optimistisk både på egne vegne og på folkets;
-Bare vent om noen år, da kommer nok esterne også hit skal du se, smiler hun. Det er ingen tvil om at hun har tro på sitt lands fremtid.
Denne saken ble første gang publisert 30/10 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.