Likestilling?
Den fornemme atmosfæren i et typisk vestlig bryllup kan virke balansert nok, og bruden oppfattes som like viktig som brudgommen. Men hvis vi ser nærmere på hva som ligger bak bryllupssermonien, avtegner det et annerledes bilde. Her lurer skyggen av den dominerende mannen som tar sin partner i besittelse ;o)
For eksempel - bruden blir "gitt bort" av faren. Hun leveres videre som en eiendel fra faren til brudgommen som skal ta vare på henne. Ingen gir bort brudgommen. Moren fører han ikke over gulvet og overleverer ham til bruden for at hun skal ta vare på han. Helt fra første stund er altså bryllupsseremonien ensidig.
Plassering av gifteringen på den tredje fingeren på brudens venstre ( i andre land) hånd skal ydmyke henne, og er en bevisst underkastelse av mannen. Venstre hånd er tradisjonelt den høyre underlegen, og den tredje fingeren blir brukt fordi den har mindre individuell bevegelighet enn de andre fingrene. Å sette ringen på denne bestemte fingeren symboliserer brudens underlegenhet, og at hun ikke kan opptre uavhengig. Til tross for at gifteringen i enkelte kulturer symboliserer evigheten, ble den oppfattes som en symbolsk betaling for bruden - "med denne ringen kjøper jeg deg".
Det er ingen tilfeldighet at den symbolske ringen overleveres av forloveren, for det var han som skulle være den fysisk sterke medsammensvorne som skulle hjelpe brudgommen når han med makt skulle røve sin nye kone hvis det ble nødvendig. I alle tidligere tiders bryllup var det faktisk forloveren og de mannlige vennene hans som hadde ansvaret for å få bruden, og ikke brudgommen, til kirken, og passe på at hun ikke forsøkte å rømme. Opprinnelig var det brudepikenes oppgave å omringe brudgommen og sørge for at han kom trygt til kirken. I dag er rollene til brudepikene og forloveren på en måpte byttet om, og det innebærer at den opprinnelige betydningen deres er gått tapt.
Under vielsesseremonien står bruden på venstre side av brudgommen. Tradisjonelt skyldtes dette at den sterke høyrearmen hans var klar til å angripe noen som forstyrrer seremonien. Igjen understrekes brudgommens dominerende rolle.
Det tradisjonelle kysset mellom brud og brudgom etter vielsen er en levning og et modrene symbol på seksuell fullbyrdelse. I tidligere tider ble det forlangt at boldflekkete sengeklær fra bruden seng skulle vises frem som et bevis på at bruden var jomfru før bryllupsnatten. Det måtte med andre ord foregå en offentlig demonstrasjon av at bruden var en erevervelse - er "eiendom" det var verdt å ha.
Når paret drar sin vei etter bryllupsmottagelsen, hender det at gamle sko er bundet til bilen de skal kjøre med. Dette er ekkoet fra den tiden da faren pleide å gi en av datterens gamle sko til brudgommen som lekelystent dunket henne i hodet med den som et symbol på at makten over henne nå hadde gått over fra faren til den nye ektemannen hennes. Med andre ord: faren kan ikke lenger rise datteren med en tøffel når hun oppfører seg dårlig - det er nå ektemannens plikt.
Når paret omsider kommer frem til bestemmelsesstedet sitt, må brudgommen bære bruden over dørterskelen hvis ekteskapet skal bli en suksess. Igjen er dette et symbol på hans makt over henne, og skriver seg fra den tiden da hun ble røvet. Det symboliserer også hans fysiske styrke, og hennes fysiske svakhet.
Så reiser de på bryllupsreise..... På den tiden da bruden ble røvet, skulle hvetebrødsdagene gjøre det mulig for brudgommen å gjemme bruden for familiemedlemmene som forfulgte dem og sinte slektninger som forsøkte å redde henne. Dette er grunnen til at hvetebrødsdagene den dag i dag ofte blir holdt hemmelig. Lengden på hvetebrødsdagene skulle gjøre det mulig for brudgommen å elske med sin brud gjennom en hel menstruasjonssyklus, og på den måten sørge for at han var hos henne når hun fikk eggløsning. At paret var alene hjalp også brudgommen å være sikker på at det var han og ingen annen mann som var faren til det kommende barnet.
Kilde: Desmond Morris: Mann og kvinne, Cappelen.
Plassering av gifteringen på den tredje fingeren på brudens venstre ( i andre land) hånd skal ydmyke henne, og er en bevisst underkastelse av mannen. Venstre hånd er tradisjonelt den høyre underlegen, og den tredje fingeren blir brukt fordi den har mindre individuell bevegelighet enn de andre fingrene. Å sette ringen på denne bestemte fingeren symboliserer brudens underlegenhet, og at hun ikke kan opptre uavhengig. Til tross for at gifteringen i enkelte kulturer symboliserer evigheten, ble den oppfattes som en symbolsk betaling for bruden - "med denne ringen kjøper jeg deg".
Det er ingen tilfeldighet at den symbolske ringen overleveres av forloveren, for det var han som skulle være den fysisk sterke medsammensvorne som skulle hjelpe brudgommen når han med makt skulle røve sin nye kone hvis det ble nødvendig. I alle tidligere tiders bryllup var det faktisk forloveren og de mannlige vennene hans som hadde ansvaret for å få bruden, og ikke brudgommen, til kirken, og passe på at hun ikke forsøkte å rømme. Opprinnelig var det brudepikenes oppgave å omringe brudgommen og sørge for at han kom trygt til kirken. I dag er rollene til brudepikene og forloveren på en måpte byttet om, og det innebærer at den opprinnelige betydningen deres er gått tapt.
Under vielsesseremonien står bruden på venstre side av brudgommen. Tradisjonelt skyldtes dette at den sterke høyrearmen hans var klar til å angripe noen som forstyrrer seremonien. Igjen understrekes brudgommens dominerende rolle.
Det tradisjonelle kysset mellom brud og brudgom etter vielsen er en levning og et modrene symbol på seksuell fullbyrdelse. I tidligere tider ble det forlangt at boldflekkete sengeklær fra bruden seng skulle vises frem som et bevis på at bruden var jomfru før bryllupsnatten. Det måtte med andre ord foregå en offentlig demonstrasjon av at bruden var en erevervelse - er "eiendom" det var verdt å ha.
Når paret drar sin vei etter bryllupsmottagelsen, hender det at gamle sko er bundet til bilen de skal kjøre med. Dette er ekkoet fra den tiden da faren pleide å gi en av datterens gamle sko til brudgommen som lekelystent dunket henne i hodet med den som et symbol på at makten over henne nå hadde gått over fra faren til den nye ektemannen hennes. Med andre ord: faren kan ikke lenger rise datteren med en tøffel når hun oppfører seg dårlig - det er nå ektemannens plikt.
Når paret omsider kommer frem til bestemmelsesstedet sitt, må brudgommen bære bruden over dørterskelen hvis ekteskapet skal bli en suksess. Igjen er dette et symbol på hans makt over henne, og skriver seg fra den tiden da hun ble røvet. Det symboliserer også hans fysiske styrke, og hennes fysiske svakhet.
Så reiser de på bryllupsreise..... På den tiden da bruden ble røvet, skulle hvetebrødsdagene gjøre det mulig for brudgommen å gjemme bruden for familiemedlemmene som forfulgte dem og sinte slektninger som forsøkte å redde henne. Dette er grunnen til at hvetebrødsdagene den dag i dag ofte blir holdt hemmelig. Lengden på hvetebrødsdagene skulle gjøre det mulig for brudgommen å elske med sin brud gjennom en hel menstruasjonssyklus, og på den måten sørge for at han var hos henne når hun fikk eggløsning. At paret var alene hjalp også brudgommen å være sikker på at det var han og ingen annen mann som var faren til det kommende barnet.
Kilde: Desmond Morris: Mann og kvinne, Cappelen.
Denne saken ble første gang publisert 03/05 2003, og sist oppdatert 30/04 2017.