SLØRET
At bruden bruker slør må ikke sammenblandes med de arabiske kvinners slørbruk. Dette sløret skulle ikke skjule brudens skjønnhet, men heller beskytte henne mot det onde øyet. Man trodde at like før hun ble gift, ville bruden være på sitt mest tiltrekkende for djevelen, og at onde krefter ville bli trukket til henne på grunn av hennes åpenbare fremstilling av uskyld og jomfrudom. For å holde dem i sjakk ble en brudebaldakin tatt i bruk. og denne ble etter hvert redusert til et dekke over ansiktet. Når seremonien var over, mente man at som gift kvinne kom hun under mannens beskyttelse slik at faren var over og sløret kunne løftes.

STRØMPEBÅND
I gamle dager pleide de unge mennene som var til stede i brylluper å sloss om brudens strømpebånd, som ville gi dem lykke. Disse kampene ble så voldsomme at de senere ble erstattet med brudepikenes kamp om brudebuketten som ble kastet bakover i luften. Det gikk for seg på en svært dannet måte. Blomstene, som er forplantingsorganene til planten, har en spesiell mening for de unge pikene som oppfattet det å få tak i buketten som et symbol på å finne en fremtidig mann.

BRYLLUPSTALER
I dag er bryllupstalene ofte lite annet enn en høflig takk til de involverte menneskene, men det var ikke deres opprinnelige funksjon. I antikken ble de holdt av klovner som hadde som offisiell plikt å være obskøne. Dette ble ikke gjort for å sjokkere gjestene, men for å avlede oppmerksomheten til de overnaturlige kreftene som alltid samlet seg ved lykkelige begivenheter. Disse obskønitetene som var enda en form for beskyttelse mot det onde øyet, ble også til slutt fortrengt. Hvis en bryllupstale i dag inneholder noen få grove historier, tror mange at det viser dårlig smak og tegn på vår tids forfall, mens det i virkeligheten bevarer en lang og eldgammel tradisjon.

BRYLLUPSKAKEN
Bryllupskaken begynte som et fruktbarhetssymbol. Den skulle deles i små biter og gis til brudgommen som hadde som plikt å kaste dem over hodet på bruden. Jo flere biter den falt fra hverandre i når den ble kastet over henne, desto større var parets muligheter for å få flere barn. Opprinnelig var bryllupskaken hvetekjeks, for hvete symboliserte fruktbarhet. Disse kjeksene ble senere hveteboller som ble kastet over bruden av alle som var til stede, og siden stablet opp som et midtpunkt i bryllupsfesten. Senere ble den jomfruelige hvite glasuren lagt på bollehaugen av en fransk kjøkkensjef, og dette førte til den lagdelte bryllupskaken vi har i dag.

I stedet for å få kake kastet over hodet tar nå bruden en kniv og skjærer opp kaken i stykker som alle de tilstedeværende får. Brudgommens hånd styrer hånden hennes, og dette er en levning fra den tiden da han kastet kaken over hodet hennes. At alle spiser en bit av bryllupskaken, skal sørge for at de også ønsker at det skal bli barn i ekteskapet. Enhver som sier nei takk til et kakestykke i dag (mest sannsynlig på grunn av slanking) utfører i tradisjonell forstand en ond handling og ønsker ikke at paret skal få barn.

Hentet fra: Desmond Morris: Mann og kvinne, Cappelen

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!