Slutt å mase på barnet ditt

Barnepsykologen har gitt ut en rekke bøker, blant annet "Gode knep for småbarnsforeldre", "Vil ikke! Gjøre selv!" og "Se på meg!" - hvor hun gir gode råd til hvordan håndtere vanskelige og velkjente situasjoner med små barn.

- Ikke press i barn mat, lokke, lure eller overtale de til å spise. Barnet skal oppleve å spise fordi det er sultent, og stoppe fordi det er mett, ikke for å glede, straffe eller irritere andre, mener Gerhardsen.

Nesten alle spedbarn er ifølge psykologen født med en god reguleringsmekanisme når det kommer til sult og metthet, og til å ta til seg det de trenger av ulike næringsstoffer, så lenge de tilbys sunn mat.

Om barnet får i seg nok mat, er likevel en stor bekymringsfaktor for mange foreldre.

- Ikke ha fokus på kun ett måltid, men heller på en tre til fem-dagers periode. Ingen får i seg alle nødvendige næringsstoffer i løpet av et måltid uansett, forteller klinisk ernæringsfysiolog Marte Byfuglien hos Mills.

Skap matglede!

- For å skape matglede, og et naturlig forhold til mat og kropp, må vi som foreldre selv signalisere matglede, understreker Gerhardsen.

- Lag et eget kjøkkenverksted, hvor hele familien lager mat sammen. Eller sett av en hel dag, for eksempel en lørdag, hvor alt fra "hva kan vi lage og spise sammen i dag?", til handling i butikken og tilbereding av maten står på agendaen, foreslår Byfuglien.

Mestringsfølelse

Hun mener det vil gi barn en god mestringsfølelse, samt kjennskap og nærhet til maten, der alle elementene bidrar til å skape et godt forhold til mat.

- Det er viktig tidlig å få inn en fascinasjon rundt det vi spiser, all type mat og dens opprinnelse. Si for eksempel "Se på den fisken, hvordan i all verden havnet den her?", tipser Byfuglien.

Hun mener vi også bør snakke med barn om at mat er viktig for kroppen, slik at de skjønner at det er viktig å spise.

- "Kroppen er vår motor. Hva tror du er det beste påfyllet?", er en fin innledning til å snakke med barn om matens funksjon i kroppen på, mener Byfuglien.

Snakk med barna

Ernæringsfysiologen synes barn bør lære hva som er bra for kroppen, slik at den orker det den skal gjøre og holder seg frisk så lenge som mulig. Uten at det trenger å bli et overdrevent fokus på sunnhet.

- Vi voksne har ansvaret for å følge anbefalte kostholdsregler FØR vi serverer maten til barna, understreker hun.

Ikke skryt av et barn som er flink til å spise!

- Som forelder er din jobb å servere maten, barnets jobb er å spise den. Så ikke mas, press i mat, eller klag over at barnet ikke spiser, anbefaler Gerhardsen.

- Du skal heller ikke skryte av et barn som spiser godt. Et råd de fleste foreldre stusser over, men barnet skal jo ikke spise for din skyld. Derfor er det heller ikke noe du skal takke for, eller vise at du er glad for, utdyper hun.

Flytt fokus

Barnepsykologen oppfordrer i stedet til å vektlegge andre ting, om du ser at barnet ditt spiser godt og føler for å kommentere dette:

- Si for eksempel: ”Så hyggelig at du likte middagen, den skal jeg jammen lage oftere!”.

- Flytt fokus bort fra hva som foregår på tallerkenen, om barnet spiser mye eller lite, og over på å skape en hyggelig, sosial setting rundt matbordet, oppfordrer Byfuglien.

Hun er overbevist om at om stemning er god, er sjansene også større for at barna får i seg det de får servert.

Ikke noe snikk-snakk!

- Pass på hvordan du selv snakker om mat, og ikke minst kropp. De fleste av oss snakker mer om hva maten inneholder enn hvordan den smaker, mener Gerhardsen.

Hun påpeker at mange voksne stadig klager over kaloriinnhold, sukkerprosent og manglende viljestyrke.

- Vi snakker om at vi har fortjent et kakestykke fordi vi har trent så mye, i stedet for å si at vi fikk lyst på et kakestykke fordi det smaker så godt. Dermed sender vi uheldige signaler til barna om at kontroll og matinntak henger nøye sammen.

Ikke snakk om slanking foran barna

Både barnepsykologen og ernæringsfysiologen er enige om at slankede foreldre skal inn i skapet.

- Foreldre må holde slanking og spesialdietter for seg selv. Barn er svært observante og får med seg hva som skjer. Hvis en mamma eller pappa ikke kan spise det samme som resten av familien, vil gjerne spørsmål oppstå. Da har du allerede havnet i en uheldig situasjon, mener Byfuglien.

- Mange voksne stønner over vektøkning og stråler opp om de får høre at de ser slankere ut. Hvis den beste komplimenten vi kan gi venninnen vår, er at hun har blitt tynnere, viser vi barna våre at kroppsfasong og livsglede henger nøye sammen, advarer Gerhardsen.

Vi trenger flere Pippi-forbilder!

Barnepsykologen synes alt fokuset på egen og andres kropper får skremmende mye fokus.

- Jeg har selv erfart at kommentarer som ”Beina dine er jammen sterke”, gir en mer ivrig turgåer. I motsetning til utsagn som ”du har så pene ben”, som forteller barna våre at utseendet er viktigst.

- I tillegg teppebomber vi barna med illustrasjoner som understreker dette. Det meste av utstyret fra de er nyfødt, fra leker, matbokser til klær, har bilder av vakre, storøyde, smalmidjede og passive prinsesser, eller mannlige figurer med overdimensjonerte muskler og ikke et gram fett på kroppen, sier Gerhardsen bekymret.

- Du finner snaut nok en leke med en rufsete Pippi, som er sterk og klok, men som heldigvis helt mangler sexappeal, sukker hun.

Casa Kaos

Hjemme hos Marte Frimand-Anda er det ikke helt Villa Villekula-tilstander, men kanskje heller ikke så langt unna.

- Jeg gikk lei av å kjefte og mase på unger som ikke ville sitte stille, smake på alt eller få i seg nok grønnsaker. Det som skulle være en koselig familiestund endte ofte med stress og krangling. Tilslutt ga jeg litt blaffen i alle regler, innrømmer tobarnsmoren.

Frimand-Anda er mamma til to, frilansjournalist, forfatter av boka "Føkk lykke" og damen bak bloggen Casa Kaos. Her skriver hun om store og små utfordringer som foreldre kan kjenne seg igjen i, og tar gjerne opp samfunnsaktuelle temaer til diskusjon og debatt. Noen kjenner henne kanskje igjen fra den opphetede debatten om "pose-kaker", som nylig gikk i media.

- Min erfaring er at jo mindre snakk og mas om mat, jo bedre. Den nye "regelen" hos oss er at jeg sier fra til ungene at nå er det middag. Da setter mannen min og jeg oss tilbords, og så får de komme når de blir sultne, forteller Frimand-Anda.

La barna velge selv

I starten syntes ungene hennes, som nå er 5 og 6, at det var superstas å få velge selv.

- De første dagene spiste de ingenting, men så gikk det opp for dem at det faktisk var veldig hyggelig å sitte sammen med oss å spise. De var jo sultne, og av og til serverte vi faktisk mat de også likte. Etter hvert kom de til bordet av egen vilje.

Tobarnsmoren lar de også få lov til å spise det de vil av det som blir servert.

- Jeg skal ikke si for sikkert at det har noen sammenheng, men jeg har fått to barn som er veldig altetende. Min erfaring er i hvert fall at alt funker mye bedre etter at jeg slapp opp på regler, og sluttet å mase.

Avdramatiser

Frimand-Anda lar seg heller ikke stresse av om ungene kun vil spise en ting over en lengre periode.

- I hele fjor sommer spiste den ene av ungene kun pasta med ketsjup, men plutselig var alt mulig annet mer interessant. Det går seg til. Unger tåler en sommer med litt lite grønt, og de tåler en måned uten fisk. Alt i alt føler jeg meg trygg på at de likevel får i seg det de trenger.

Foreløpig har ikke slanking vært noe tema i Casa Kaos-huset.

- Det er veldig lite slanking i vårt hus, så det tror jeg er et ord barna våre aldri har hørt om eller vet hva betyr. Vi er normalt bevisst på hva vi spiser, men har ingen problemer med å ta en grandiosa av og til, innrømmer Frimand-Anda.

For dem er godteri noe som helst hører hjemme på lørdag, men de tar seg gjerne en is rett som det er, når været er fint.

- Vi har jo noen få grunnregler som alle andre, men regler er til for å brytes. Jeg tror det er viktig å ikke være for fanatisk.

Hun tilstår imidlertid å ha truet med Karius og Baktus ved noen anledninger, hvis det har blitt for mye mas om godteri. Da har fokuset vært på at det ikke er bra for tennene, og at det ikke er sunt for kroppen heller.

Endres med alder

Når det gjelder litt større barn, som kanskje står i fare for å bli overvektig har hun følgende tanker:

- Jeg tror det er viktig å gripe inn, men være veldig forsiktig. Ikke minst når det kommer til hvordan man snakker om det, og særlig ord som går på slanking, kropp, utseende og diett bør helst ikke dras inn.

- I et slikt tilfelle ville jeg ikke satt ungen på egen diett, men lagt om kostholdet til hele familien. Jeg ville gjort minst mulig ut av det, slik at det ble naturlig, og rett og slett ikke snakket så mye om det.

- Jeg tenker at mat er mat. Vi spiser til vi blir mette - og så koser vi oss av og til, avslutter Frimand-Anda.

 

Denne saken ble første gang publisert 29/09 2016, og sist oppdatert 28/06 2017.