FINALIST I SKRIVEKONKURRANSEN «MATRO»

Tante Sofie hadde kanskje full kontroll på røverne, men fikk hun egentlig lille Kamomilla til å spise maten sin?

Hvor har det blitt av den understekte langpanne-fredags-pizzaen med røkte pølser, hvor er fredagstacoen med ekte rømme?

Skal vi nå legge joggeskoene på hylla, trekke pusten og sette oss ned og nyte et godt måltid sammen når høsten kommer, spør Matro-finalist Iselin Hillevi Fevik- Vieil.
Skal vi nå legge joggeskoene på hylla, trekke pusten og sette oss ned og nyte et godt måltid sammen når høsten kommer, spør Matro-finalist Iselin Hillevi Fevik- Vieil.
Sist oppdatert

FAKTA OM SKRIBENTEN:

Navn: Iselin Hillevi Fevik- Vieil

Ellers: Er hobbyskribent, litteratur- og teaterelsker, avdelingsleder, pedagog, tobarnsmor, ekstremsport- entusiast, kone, frankofil, feminist, livsnyter, matvrak, eks- bulimiker

 

KOMMENTAR: ”Alle spiser middag klokka to” sang Tante Sofie i sangen fra Kardemommeby. Hun hadde kanskje full kontroll på røverne, men fikk hun egentlig lille Kamomilla til å spise maten sin? Eller enda mer: å nyte maten? Lille Kamomilla var et talent ved pianoet, og fremstår lett nevrotisk der hun nedprioriterer venner til fordel for å øve, øve enda mer. Ville hun spyttet ut Tante Sofies pasta carbonara og smugspise chia-frø, sjøgress og lavkarbobrød?

Det hersker kostholdforvirring i vårt langstrakte land. Hvor har det blitt av den understekte langpanne fredags-pizzaen med røkte pølser, hvor er fredagstacoen med ekte rømme? Det knives blant ernæringsfysiologer, psykologer, leger og medie-kåte ernærings ”spesialister” på hva og hvordan det norske folk burde spise. Begrepet spiseforstyrret er gårsdagens nytt, nå er vi spiseforvirret. Går det an å bevare helsa OG nyte god og sunn mat?

Fleksibel fakta

For de som er opptatt av fakta, er det hjelp å finne på smarttelefonen. Ulike app'er teller kaloriene du putter i deg og lager diagrammer på balansen mellom karbohydrater, fett og proteiner. Du kan få hjelp til å telle antall skritt og puls -  og om ikke det var nok: dingsene kommer med småfrekke påminnelser om at du må bevege deg.

Finalist i Matro-konkurransen

Mills startet Matro-initiativet våren 2015, for å sette kostholdshysteriet på dagsorden, og hjelpe folk ta tilbake et sunnere og mindre komplisert forhold til mat. Flere lever så sunt at det blir usunt, og for mange er måltidet mer preget av stress, usikkerhet og dårlig samvittighet enn selve maten og trivselen rundt bordet.

Matro handler om å senke skuldrene. All mat trenger ikke være lagd fra bunnen for å være både sunn og god.

Mat- og merkevarehuset Mills er et familieselskap på Grünerløkka i Oslo med røtter tilbake til 1885. Mills produserer matvarer under merkevarene Melange, Mills, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego’ og Stryhns.

Les mer på www.mills.no/matro

Da jeg registrerte profilen på Wii-fit for noen år siden, ble kroppen min tykkere og tykkere fordi jeg var gravid. Uvitende om min tilstand, kom spillet med hyppige påminnelser om at jeg burde bevege meg mer og lurte på om jeg tenkte over hva jeg spiste?

BMI er åpenbart en like fleksibel måleenhet som en treningsstrikk. Plotter jeg inn mine vitale mål på et nettsted som vil selge plastiske operasjoner, forteller den meg at jeg er overvektig. Om jeg benytter BMI-kalkulatoren på nettstedet til Grete Roede, er jeg (heldigvis) normalvektig.

Moro med morsmelk

Det starter allerede før fødselen. Maten blir et middel for å skape et sunt foster, og for mor; å unngå for stor vektoppgang.  Sjokoladen spises i smug. Både hos lege/jordmor og i sosiale sammenhenger, stilles det spørsmål ved hva du som gravid spiser.

”Spiser du ikke mer? Spiser du ikke for to?”

Eller som jeg opplevde på butikken med stor mage: ”Ja, du kan unne deg sjokolade nå, etter fødselen, er DET slutt!” Plutselig hadde vilt fremmede meninger om mitt kosthold.

Småbarnsforeldre blir proppet full av råd og forventninger om kosthold og kropp allerede mens babyen ligger ved morens bryst. Kommer jeg til å bli tynn igjen? Hva kan jeg unnlate å spise, hvor mye kan jeg trene, uten risiko for å miste morsmelken? Maten blir et middel.

”Kroppen din trenger potet”

I serien Skam skjønner seerne at Vilde sliter med spiseforstyrrelser. Hun spiser lite, kaster opp og trener mye. På kjøkkenet sier hun til Noora om hvorfor hun unngår potet: ”Jeg liker det bare ikke. Også er det ganske usunt.” Nora ser Vilde og lister opp alle de gode tingene med potet. Denne scenen illustrerer fint hvor vanskelig det er å forholde oss til fakta, når kompassnålen drar oss i ulike retninger.

Nordmenn er nemlig engstelig for poteten. Vi er redd vi skal sitte fast i stivelsen. Men Norge overlevde på grunn av poteten, ikke til tross for.  Min favoritt i en travel hverdag er potetmos. Sammen med ekte smør og skikkelig fløte, er det en billig nytelse.

Europeiske matvaner og kortreist burger

Vi elsker italiensk, vi elsker fransk, gresk, spansk og tyrkisk! Maten, strendene, atmosfæren, vinen. Barna får kose seg med pizza, far nyter en canard confit og mor trykker nedpå en salade nicoise mens hun smugknasker fars pommes frittes. På et tidspunkt lener hun også seg tilbake og nyter maten, nyter vinen og koser seg. Ingen krangler om gluten, saltinnhold, om det er variert nok, bra nok, sunt nok. Og før barna begynner å mase om dessert, oppstår det en tilstand av de sjeldne: matro. I et lite, forgjengelig vakuum, telles ikke kalorier, stikker ikke den dårlige samvittigheten, er den personlige treneren kun en skydott på den fiolblå himmelen.

Parallelt med befolkningens forvirring rundt ”matens hva og hvor mye”, arrangeres det et titalls matfestivaler årlig. Rakfiskfestival, bacalaofestival, laksefestival og ikke minst festivalen med det treffende navnet ”Gladmatfestivalen” som presenterer mat produsert i Norge. Mathaller i storbyene og høy standard i norske restauranter, forteller at nordmenn elsker mat. Vi nyter mat og vi er nysgjerrige på andre matkulturer og smaker.

Skal vi nå legge joggeskoene på hylla (før vi alle får beinhinnebetennelse og andre belastningsskader), trekke pusten og sette oss ned og nyte et godt måltid sammen når høsten kommer?

Lytt! Hva hører du? Det er lyden av familie og venner som nyter måltidet du har lagd.

Moro med morsmelk

Det starter allerede før fødselen. Maten blir et middel for å skape et sunt foster, og for mor; å unngå for stor vektoppgang.  Sjokoladen spises i smug. Både hos lege/jordmor og i sosiale sammenhenger, stilles det spørsmål ved hva du som gravid spiser.

”Spiser du ikke mer? Spiser du ikke for to?”

Eller som jeg opplevde på butikken med stor mage: ”Ja, du kan unne deg sjokolade nå, etter fødselen, er DET slutt!” Plutselig hadde vilt fremmede meninger om mitt kosthold.

Småbarnsforeldre blir proppet full av råd og forventninger om kosthold og kropp allerede mens babyen ligger ved morens bryst. Kommer jeg til å bli tynn igjen? Hva kan jeg unnlate å spise, hvor mye kan jeg trene, uten risiko for å miste morsmelken? Maten blir et middel.

”Kroppen din trenger potet”

I serien Skam skjønner seerne at Vilde sliter med spiseforstyrrelser. Hun spiser lite, kaster opp og trener mye. På kjøkkenet sier hun til Noora om hvorfor hun unngår potet: ”Jeg liker det bare ikke. Også er det ganske usunt.” Nora ser Vilde og lister opp alle de gode tingene med potet. Denne scenen illustrerer fint hvor vanskelig det er å forholde oss til fakta, når kompassnålen drar oss i ulike retninger.

Nordmenn er nemlig engstelig for poteten. Vi er redd vi skal sitte fast i stivelsen. Men Norge overlevde på grunn av poteten, ikke til tross for.  Min favoritt i en travel hverdag er potetmos. Sammen med ekte smør og skikkelig fløte, er det en billig nytelse.

Europeiske matvaner og kortreist burger

Vi elsker italiensk, vi elsker fransk, gresk, spansk og tyrkisk! Maten, strendene, atmosfæren, vinen. Barna får kose seg med pizza, far nyter en canard confit og mor trykker nedpå en salade nicoise mens hun smugknasker fars pommes frittes. På et tidspunkt lener hun også seg tilbake og nyter maten, nyter vinen og koser seg. Ingen krangler om gluten, saltinnhold, om det er variert nok, bra nok, sunt nok. Og før barna begynner å mase om dessert, oppstår det en tilstand av de sjeldne: matro. I et lite, forgjengelig vakuum, telles ikke kalorier, stikker ikke den dårlige samvittigheten, er den personlige treneren kun en skydott på den fiolblå himmelen.

Parallelt med befolkningens forvirring rundt ”matens hva og hvor mye”, arrangeres det et titalls matfestivaler årlig. Rakfiskfestival, bacalaofestival, laksefestival og ikke minst festivalen med det treffende navnet ”Gladmatfestivalen” som presenterer mat produsert i Norge. Mathaller i storbyene og høy standard i norske restauranter, forteller at nordmenn elsker mat. Vi nyter mat og vi er nysgjerrige på andre matkulturer og smaker.

Skal vi nå legge joggeskoene på hylla (før vi alle får beinhinnebetennelse og andre belastningsskader), trekke pusten og sette oss ned og nyte et godt måltid sammen når høsten kommer?

Lytt! Hva hører du? Det er lyden av familie og venner som nyter måltidet du har lagd.

Denne saken ble første gang publisert 14/09 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også