FINALIST I SKRIVEKONKURRANSEN «MATRO»

«Gir du ungen sånt? Og selv spiser fisk?»

- Jeg følte meg som en dårlig mor. En mor som ikke klarer å sette grenser.

MATRO: Matro betyr ikke kalorier, ikke fine duker og bestikk, ikke fancy gourmetretter. FOTO: Privat
MATRO: Matro betyr ikke kalorier, ikke fine duker og bestikk, ikke fancy gourmetretter. FOTO: Privat
Sist oppdatert

FAKTA OM SKRIBENTEN:

Navn: Lena V. Berge

Alder: 34

 

Om meg:

Jeg er en tokulturell blogger med drøm om å bli forfatter.

Jeg jobber innenfor pedagogikk og coaching, og er mor til ei skjønn datter på 9 år.

KOMMENTAR:

Kjøkkenet traff meg med stillhet. Rene overflater glitret i lyset fra taklampen. Rent og fint, alt på sin plass. Jeg la bilnøklene på bordet, sukket og gikk bort til kjøleskapet.

Døren åpnet med et klikk og lyset avslørte alt av innhold. Proteinshake, soyayoghurt, kokosmelk… jeg sukket og tok frem en yoghurt. Matlysten føltes borte. Jeg hadde gledet meg til ferien. Datteren min skulle besøke besteforeldre i mange uker. Nå satt jeg ved mitt hvite, fint pyntet bord og tok frem en skje. Hvor mange ganger har jeg drømt om en slikt måltid? Alene, i ro og fred, ved et strøket bord? Yoghurten smakte ingenting, i likhet med min perfekte alenetilværelse.

Ulikheter i matveien

Hele året, hver dag har jeg stresset hjem for å lage dobbelt sett med middag. En til meg og en til mitt lille, søte monster som ikke ønsket å spise det mamma spiser. Vi har alltid vært veldig ulike, ikke rart at det samme gjelder i matveien. Jeg liker fisk, grønnsaker og frukt. Hun elsker makaroni, ostepop og alt som kan bades i ketchup.

Hver dag stod jeg ved komfyren og ropte til den andre siden av leiligheten «Lille venn, kanskje, du vil spise det samme som mamma i dag?» Jeg vet ikke hvorfor jeg egentlig stilte det spørsmålet, jeg visste jo svaret på forhånd.

«Ikke la barna spise noe annet enn det de voksne spiser»

Jeg har mange ganger hørt at du ikke skal gi barna lov til å spise noe annet enn det de voksne spiser, men samtidig følte jeg at jeg tok både valg og identitet fra datteren min om jeg tvang henne til å spise det jeg liker. Det vi synes smaker godt, kan smake helt grusomt for dem, og omvendt. Ja, jeg har mange ganger hørt at barna blir vant til maten de får smake de første årene i sitt liv, og jeg kan love at jeg har presentert alle mulige sunne grønnsaker til henne som baby.

Utfallet ble som regel at alt ble spyttet ut, og hun skrek og protesterte inntil hun fikk det hun syntes var godt. Mange ganger mens jeg stod der, etter en lang arbeidsdag, og puslet med to forskjellige retter til middag, har jeg kjent på irritasjon. Hvem bestemmer egentlig her i huset? Det har ført til mange diskusjoner, som er endt i sur stemning og ødelagt matro.

«Matro». Jeg har ikke tenkt så mye på hva dette ordet betydde for oss, men vi hadde det koselig. Det å sitte ved bordet omkring et måltid var dagens beste tidspunkt for samvær. Tid for samtaler, diskusjoner og latter. Vi ble i godt humør, som førte til en god kveld. Midt i dette, dagens høydepunkt, spilte det svært liten rolle at vi spiste forskjellige måltider. Noen ganger klarte jeg å gjemme en del grønnsaker i retter hun likte, noen ganger spiste hun frukt fordi det ble servert med kremfløte. Det gjorde frukten mindre sunn, men hadde det noe betydning?

Matro er ikke synonymt med kalorier eller gourmetretter

En dag traff jeg ei venninne mens jeg handlet i butikken.

«Spiser du SÅNT?» pep hun idet hun la øyene på pølsepakken som så høyst uglamorøs ut i handlekurven.

«Ehm, vel, jeg spiser sunt» startet jeg «og det er til Lille Bille»

«Gir du ungen sånt? Og selv spiser fisk?» ansiktet til venninnen har endret karakter.

Påfølgende samtale inneholdt en god porsjon av tips og triks som skulle tvinge barnet mitt til å spise sunt, samt en del sukk om at «det må jo være slitsomt for deg som er helt alene med henne å lage TO FORSKJELLIGE MÅLTIDER HVER BIDIGE DAG». 

Jeg følte meg som en dårlig mor. Mor som ikke klarer å sette grenser. Mor som ikke klarer å videreføre sunne vaner.

Når besteforeldrene ba om å få barnebarnet på langbesøk i ferien tenkte jeg det var bra. Både for deres bånd, men også fordi der får hun i hvert fall sunn mat. Selv så jeg frem til å sitte og spise i ro. Kun lage mat til meg selv.

Likevel var følelsen av frihet nå fullstendig er fraværende. Det manglet glede og mest av alt manglet det noen jeg kunne lage mat for. Det ble vanskelig å komme i gang kjøkkenet etter jobb, ingen ventet på meg.

Jeg gleder meg til sommeren er over. Jeg gleder meg til vår lille familie blir samlet igjen. Jeg gleder meg til å lage to forskjellige middager hver dag.

For i sommer har jeg lært at matro ikke betyr kalorier, ikke fine duker og bestikk, ikke fancy gourmetretter. Matro betyr at du har mat på bordet, at maten blir laget med kjærlighet til de du serverer for og viktigst av alt betyr matro, at du har noen å dele maten med.

Matro betyr latter og samtaler, når barna skriker og griser med maten, når alle deler dagens erfaringer, både gode og mindre gode, så sorgene blir mindre og gledene større. Matro starter i hjertet, og kun en som er nødt til å sitte og spise helt alene ved ryddet bord og med fullstendig stillhet kan beskrive hvor lite matro det er i det.

 

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2016, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også