Andrine Nerland

  • 19 år
  • Bor i Molde
  • Etter å ha vært syk siden hun var rundt 12 har hun funnet terapi i skriving
  • Går for tiden påbygg for å få studiekompetanse til å begynne på høgskolen  på psykologi eller sosiologi neste år
  • Spiller gitar og synger
  • Opptatt av at det blir mindre tabubelagt å snakke om psykisk helse

KOMMENTAR:

Lenge har jeg ikke klart å kjenne på noen matro. Jeg har regnet kalorier, kuttet ut titalls med pålegg, lagt vekk alt av smør og meieri-produkter. Jeg har drukket mengder av vann for å slippe å kjenne på sult.

Jeg har droppet bursdagsselskap, latet som at jeg var vegetarianer for å slippe unna julemiddagen og blitt sint når mamma har laget yndlingsretten min.

Kunne ikke nyte

Jeg har sprukket. Jeg har handlet inn mengder av mat. Tomatsuppe, tacoprodukter, lapskaus, bananer, torsk, sjokolade, potetgull. Jeg har aldri hatt en konkret plan for maten. Det var aldri snakk om å tilberede den, dekke på bordet og nyte den.

Det kunne gå to veier. Enten kastet jeg all maten. Eller så kastet jeg meg over den og trykket all maten i meg, til jeg ble så kvalm at alt kom opp igjen.

Jeg har hatt raserianfall hvor alt jeg har funnet av mat i skapene har havnet i dass. Grining på badegulvet mens suppepakker og gryterett sakte men sikkert tettet rørene ble en ukentlig realitet. Jeg er ganske sikker på at jeg har kastet mat til flere tusen kroner.

Tenkt på mat hele tiden

Jeg har viet all min tid til mat. Jeg har tenkt på mat fra jeg sto opp om morgenen, til jeg sovnet om kvelden. Det er langt fra hver dag jeg har spist mat, men maten har likevel klart å fylle opp hele hverdagen min. Jeg har drømt om mat.

Jeg har hatt mareritt om mat. Mat har vært livet mitt. Mat har tatt over livet mitt.

Jeg har sittet under eksamen og tenkt på neste måltid. Jeg har stått på jobb og tenkt, ”nå knekker jeg sammen. Jeg besvimer”. Jeg har ligget i sengen og ikke klart å stå opp fordi jeg er altfor sliten både fysisk og psykisk.

Handler om kontroll

Jeg har vært undervektig, normalvektig og lett overvektig. Ikke på et eneste tidspunkt har jeg vært fornøyd. For det handler ikke om kropp. Det handler om mat og kontroll. Om ting som har skjedd, om tanker du har og følelser du ikke blir kvitt.

Du trenger ikke være syltynn for å ha en spiseforstyrrelse. Du trenger ikke å være overvektig for å slite med overspising. Du trenger ikke å ha en viss BMI for ha et anstrengt forhold til mat.

Matro er lykke

Jeg har gått til flere profesjonelle. Likevel har jeg ikke vært i stand til å føle på ekte matro på flere år. Mat har for meg, som for mange andre, blitt en fiende.

Matro er å kunne gå ut å spise sammen med venner. Matro er å kunne ha glede av bursdagsfeiringer med kaker og snacks. Matro er å kunne delta i et måltid sammen med andre. Matro er å kunne kose seg litt ekstra.

Matro er lykke de fleste tar for gitt - til de mister den.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!