«Å tvinge barn til å smake på alt, er ikke innafor.»

Merete Sivertsgård, pedagog i Ellingstad barnehage på Nesodden.

Dette er Matro

Mills startet Matro-initiativet våren 2015, for å sette kostholdshysteriet på dagsorden, og hjelpe folk ta tilbake et sunnere og mindre komplisert forhold til mat. Flere lever så sunt at det blir usunt, og for mange er måltidet mer preget av stress, usikkerhet og dårlig samvittighet enn selve maten og trivselen rundt bordet.

Matro handler om å senke skuldrene. All mat trenger ikke være lagd fra bunnen for å være både sunn og god.

Mat- og merkevarehuset Mills er et familieselskap på Grünerløkka i Oslo med røtter tilbake til 1885. Mills produserer matvarer under merkevarene Melange, Mills, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego’ og Stryhns.

Les mer på mills.no/matro

PEDAGOGEN:

- Jeg tror det er på tide å tenke nytt. Dagens familier trenger nye måter å forholde seg til mat og måltider på. De gamle reglene har gått ut på dato.

Merete Sivertsgård, pedagog i Ellingstad barnehage på Nesodden, er ikke i tvil.

- Livene våre er ganske annerledes enn før i tiden, med stress og mange aktiviteter på fritiden. Vi prioriterer forskjellig, noe som krever at hver familie må finne sine "regler" og grunnverdier, utdyper hun.

Sivertsgård har flere tanker og innspill rundt de tradisjonelle bordskikkreglene, som mange av oss er vokst opp med. Hun har også vært med på å utvikle et eget matro-spill, som Mills lanserer i august.

Regel: Du skal sitte stille ved bordet

- Hvilke barn klarer egentlig det? Jeg klarte i hvert fall ikke det. Derimot er det helt greit å lære barn å ikke snakke i munnen på hverandre, eller lene seg over tallerkenen til sidemannen.

- Et måltid skal være hyggelig for alle, og det er viktig å lære seg empati og respekt for hverandre, sosiale koder og hva som er greit og ikke greit. Barn må lære seg å forholde seg til resten av samfunnet, understreker pedagogen.

 

Les også: 1 av 3 småbarnsforeldre blir stresset av hverdagsmåltidene.

 

Regel: Du skal smake på alt

- Å tvinge barn til å smake på alt, er ikke innafor. For mange er det nok å ta og lukte på en ny mat. Ønsker du bevisste og selvstendige barn, skal du aldri tvinge barn til å gjøre noe som helst. Du kan heller oppfordre, tipser Sivertsgård.

Hun forklarer at et barn gjerne må utsettes for noe mer enn ti ganger, før det lærer seg å akseptere nye smaker og matvarer.

- Smak og hva slags mat vi liker, er veldig individuelt. Det må vi respektere. Barn må lære seg å bli kjent med egne sanser og få lov til å utvikle sin egen smak, anbefaler Sivertsgård.

Regel: Du skal sitte ved bordet til alle er ferdig med å spise

- Barn er barn, og har et mye kortere oppmerksomhetsspenn enn voksne. Når de er ferdige med å spise, og det ikke skjer noe spennende, vil de gå fra. Da bør de få lov til det. I barnehagen spør vi gjerne: Er magen din mett nå? Hvis svaret er ja, kan de gå fra.

Ifølge Sivertsgård hender det en sjelden gang at et barn vil spise mer, etter at det har gått fra, men de aller fleste spiser seg mette mens måltidet pågår.

- Alt er en prosess. De må gjøre seg noen erfaringer, som at det kanskje er lurt å sitte litt lenger neste gang. Eller at det kanskje hadde vært lurt å spise opp maten til frokosten.

- Det er også viktig å se an alder og utvikling. En 3-4-åring kan kanskje overtales til å sitte litt lenger enn de helt små, mener pedagogen.

Regel: Du må spise opp alt før du kan gå fra

- Barn er mette når de er mette, og da skal de ikke tvinges til å spise opp alt. Det er veldig viktig at du ikke bare lesser på tallerkenen til små barn. Det kan ta bort piffen, og noen barn blir mette bare ved synet, forklarer Sivertsgård.

Merete Sivertsgård pedagog i Ellingstad barnehage på Nesodden. Foto: Privat.

«Jeg tror du gjør barna en bjørnetjeneste om du ikke lærer de å oppføre seg»

Kristine Storli Henningsen, journalist, forfatter og damen bak bloggen Antisupermamma.

Regel: Du skal ikke leke med maten

- Jeg tenker at det er lov til å "leke" med maten i anførselstegn. Du kan gjemme noe i en serviett, som i Kims lek, og be barnet gjette hva du har tatt bort. Eller oppfordre barnet til å holde seg for ørene når det spiser knekkebrød, og spørre hvordan det høres ut.

- Jeg har tro på at det er viktig at barn får et lekent forhold til mat, og at det er på barnas premisser. Alt trenger ikke være så alvorlig, synes pedagogen.

Bruk sansene mer!

- Jeg bodde i Frankrike en periode, og lot meg veldig inspirere av hvordan familiene snakket om maten der. Vi må bli flinkere til å bruke sansene våre mer aktivt, og snakke mer om hvordan maten ser ut, smaker, høres ut og lukter, anbefaler pedagogen.

- Men ha alltid respekt for hvordan barnet vil spise maten sin, og hva det vil smake på, mener Sivertsgård.

TREBARNSMAMMAEN:

- Min erfaring er at frie regler kanskje fungerer for noen, men hjemme hos oss med tre aktive gutter, ville det ha endt i fullt anarki som ikke er hyggelig for noen.

Kristine Storli Henningsen, journalist, forfatter og damen bak bloggen Antisupermamma, vokste selv opp i et Steinerskolehjem hvor det var helt greit å spise brødskiva opp ned i sofaen. Målet var å oppdra egne barn i samme ånd.

 

Les også: 8 gode måltidstips til småbarnsforeldre.

 

- Da barna var mindre, hadde vi ingen regler. Men på en tur til Thailand, fikk vi oss en gigantisk lærepenge. Guttene var 4, 2 og seks måneder, og de eldste løp vilt rundt når vi var på restaurant. Det regnet pommes frites overalt. Da vi kom hjem, innførte vi umiddelbart et strengere regime rundt bordet.

Storli Henningsen innrømmer gjerne at det var vanskelig i starten. Hun følte det som et overgrep å hente hylende barn tilbake til bordet mot sin vilje.

- Jeg rådførte meg med en god pedagog-venninne, som stilte spørsmålet: "Hva er det største overgrepet? Å hente barna tilbake til bordet, eller la de løpe mens du hyler og kjefter, og de blir dårlig likt av andre på grunn av oppførselen sin?" Da skjønte jeg det.

Antisupermamma-Kristine Storli Henningsen, forfatter, journalist, blogger og trebarnsmor. Foto: Privat

Antisupermammaen tror det er viktig å velge sine kamper.

- Jeg er veldig avslappet på mange ting, men akkurat manerer er jeg litt nøye på. Noe av det verste jeg vet er andre som spiser stygt, smatter og slafser. Det er helt greit å lukke munnen når du spiser, og så kan du heller snakke etterpå.

Hun er likevel opptatt av å forklare barna hvorfor det er sånn, og at det ikke bare er for å være streng, men at det er ubehagelig for andre å se på og sitte sammen med deg om du ikke spiser eller oppfører deg pent.

Familien praktiserer også at barn skal vente på andre barn før de kan gå fra, og at det ikke er lov å mase på de andre om de er ferdige snart.

- Jeg opplever stadig at den som er først ferdig, og som må vente, plutselig spiser mer selv også.

Noe hun derimot synes er ganske håpløst og utgått på dato, er å forvente at barn skal spise opp alt på tallerkenen, før de kan gå fra. Mange foreldre henger seg veldig opp i hvor mye eller lite barna spiser til hvert måltid, noe som er helt uaktuelt for Antisupermamma.

- Jeg gidder ikke å overvåke barna mine, eller mase på hva og hvor mye de skal spise. Jeg stoler på at de får i seg det de skal, selv om de ikke har spist opp alt. Så lenge de er sunne og aktive, orker jeg ikke bekymre meg for det.

Kristina S. Moberg er både psykologspesialist, foredragsholder og har sin egen blogg, psykologblogg.no.

Hun oppfordrer gjerne barna til å smake på alt, men respekterer også om de ikke liker det de får servert.

- En av guttene som egentlig elsker fisk, kom nylig bort til meg og sa han ikke likte vill-torsken så godt. Da ble jeg glad for at han sa fra på en diskret måte, og lot han heller spise det andre som ble servert.

Antisupermamma er veldig opptatt av at alle må finne sin greie rundt dette med måltider. Det som passer for noen familier, passer ikke for alle.

- Jeg har tro på at noen regler er bra, slik at du slipper å ta kampen hver eneste dag. Ikke minst også for din egen del. Å vente på tur, er for eksempel en god regel.

- Senest i går hadde vi en diskusjon rundt ketsjupflasken. Det ble mye styr om hvem som skulle ha den først. Da spurte jeg om de noen gang hadde sett voksne som hyler og skriker om å få ting først.

Hun mener familiemåltidet kan være en fin arena til å lære barna folkeskikk og andre basis-ting.

- Jeg tror du gjør barna en bjørnetjeneste om du ikke lærer de å oppføre seg, avslutter Antisupermamma.

«Alle foreldre bør tenke gjennom egne matvaner, siden disse sannsynligvis vil kopieres av barna.»

Kristina S. Moberg.

PSYKOLOGEN:

- Det er mange som er opptatt av regler ved matbordet. Men selv om 2-åringen griser, trenger du ikke bli bekymret for fremtiden. Det er vanlig at småbarn må få kjenne og klemme litt på maten. Men dersom det fortsetter i 5-årsalderen, er det på tide å lære bort noen nye spisevaner.

Kristina S. Moberg er både psykologspesialist, foredragsholder og har sin egen blogg, psykologblogg.no. Hun mener det er mange ting som er vel så viktig i forbindelse med mat og måltider, som å følge bordskikkregler til punkt og prikke.

Ikke bruk tvang!

- Jeg er opptatt av at barn skal ha gode assosiasjoner ved matbordet, og derfor ikke tvinges til å spise opp maten. En god vane er å legge lite på tallerken, og husk å bruke mindre tallerkener til de små. Da kan de heller be om mer hvis de har spist opp, enn å måtte gå fra mye mat som må kastes. 

Ikke server egen barnemat!

- Det er viktig at barnet ikke får alternativ mat, dersom det ikke liker maten. Barnet kan heller få være med å bestemme menyen, for eksempel en dag i ukedagen, der pannekaker eller pasta kan stå på menyen, tipser Moberg.

La barn få kjenne på sult!

- Det å kjenne sult motiverer til å spise, også den maten som i utgangspunktet ikke er deres favorittmat. 

Vær en god rollemodell!

- Barn lærer mye av vanene i hjemmet. Alle foreldre bør tenke gjennom egne matvaner, siden disse sannsynligvis vil kopieres av barna. Noen har et anstrengt forhold til mat, og bruker mat som trøst eller som en måte å kontrollere behov på. Da kan det være viktig å gå noen runder med seg selv, for å la mat være mat. 

Snakk positivt om maten!

- Vis at du som forelder setter pris på et godt måltid. Fremsnakk maten, og kokken, for eksempel ved å nevne de ulike fargene på tallerkenen og sammensetningen av ulik mat.

Vær mentalt tilstede!

- Vis barna at du smaker på maten og kan nevne de ulike smakene. Dette kan for noen virke unaturlig, men dersom målet er å gjøre barn interessert i maten, kan slike oppmerksomhetstriks hjelpe. De er veldig opptatt av å lære nye ting, og synes ofte det voksne er fascinert av er interessant. 

Regler er til for å brytes

- Personlig har jeg ikke fulgt alle rådene. Ved frokoster i hverdagen ser barna mine på iPad, mens de spiser havregrøt eller cheerios, og så leser jeg avisen på mac'en min, innrømmer Moberg.

Hun synes det er viktig å akseptere at vi lever i et samfunn i stadig utvikling.

- Jeg er opptatt av å leve i nåtiden og at tidene endres, også måltidstradisjonene.

Psykologen påpeker at ikke alle er morgenmennesker.

- Jeg synes fellesfrokoster kan være krevende, fordi jeg er morgentrøtt og trenger litt tid før jeg har snakketøyet på plass. Derfor har jeg kanskje mer rom for at det er ok å ha noen måltider der du får lese i fred.

Viktig med lave skuldre!

- Andre psykologer vil kanskje anbefale å ikke lese eller se på nettbrett når vi spiser, men min erfaring er at det er like viktig å ha lave skuldre, og ikke ta alle råd som sannheter som du må strekke seg mot.

- Hjemme hos meg er det heller ikke alltid tid til felles middag. Men i helgene blir middagene ofte mye mer "mat-oppmerksomme", og det gjøres stas på maten. Barna får bestemme mat en dag i uken hver, og det har fungert greit. Noen ganger har vi hyggelige måltider, andre ganger er det mer styr og mas når fisken kommer på bordet, og de blir skuffet.

- Jeg har lært at hvert måltid ikke kan bli like flott, men har sett effekten av å fremsnakke maten og heve den opp som noe viktig! 

- Det er forøvrig naturlig at barn ikke liker all mat. Det gjør ikke voksne heller, understreker Moberg.

 

Vi vil gjerne høre din mening! Har du 15 sekunder til å svare på 3 enkle spørsmål om denne saken? Klikk her.

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!