FAKTA OM SKRIBENTEN:

Navn: Eirill Tyssvang Dahle

Alder: 34 år

Ellers: Bor i Solbergelva sammen med min samboer og datter på 3 år. Jeg studerer på siste året til å bli barnehagelærer på høyskolen i Sørøstnorge.

Jeg er opptatt av barn og pedagogikk, av å leve i øyeblikket, ta vare på flokken min, skrive når jeg er inspirert,  frisk luft i lungene, finne glede i nye kulturer og av å le mest mulig. 

KOMMENTAR:

Han levde for god mat og drikke. Og hadde han fisket, skutt eller hentet maten inn selv stod kokkegleden i taket. Ironien i det hele? Han døde av spiserørskreft.

Hele det siste have året gikk han med en sonde ned i halsen, ned i magen og ut i tarmen. Han ble fratatt gleden av å spise, av å gå ut, av å kunne nyte sosialt samvær med flokken sin rundt matbordet, under jakt eller fiske, på kjøkkenet eller på en restaurant.

Han sa: «de har tatt fra meg gleden i livet.»

Hvem er de? Jeg lurer ennå.

Selvbildet varierer

Jeg er 34 år, normal størrelse. Noen dager føler jeg meg tynn. Andre dager føler jeg meg tjukk. Jeg kan gå måneder uten sukker i håp om at energien jeg vanligvis får fra sukkeret setter seg i kiloene og løper av magen med glede og shakes.

Jeg kan telle kalorier og drukne i håpet om at Grete Roede viser seg for meg en kveld på sengekanten og tar med seg kiloene som en vektens engel.

Jeg kan droppe alle karbohydratene og se for meg Fedon smile til meg i kinosetet ved siden av, og gi meg en ny bar jeg må teste for da lover han at toalettet tar med seg mine siste overflødige kilo ned i sluket.

Alt dette mens jeg gir min tre år gamle datter god, gammeldags husmannskost fordi at det er bra for henne. Kjøtt. Fisk. Og aller mest grønnsaker.

Finalist i Matro-konkurransen

Denne teksten er en av finalistene i skrivekonkurransen arrangert av Kvinneguiden og sponset av Mills.

Mills startet Matro-initiativet våren 2015, for å sette kostholdshysteriet på dagsorden, og hjelpe folk ta tilbake et sunnere og mindre komplisert forhold til mat. Flere lever så sunt at det blir usunt, og for mange er måltidet mer preget av stress, usikkerhet og dårlig samvittighet enn selve maten og trivselen rundt bordet.

Matro handler om å senke skuldrene. All mat trenger ikke være lagd fra bunnen for å være både sunn og god.

Mat- og merkevarehuset Mills er et familieselskap på Grünerløkka i Oslo med røtter tilbake til 1885. Mills produserer matvarer under merkevarene Melange, Mills, Delikat, Soft Flora, Vita hjertego’ og Stryhns.

Les mer på www.mills.no/matro

Men hva med meg da?

Hvorfor mener jeg at det er godt for henne, men ikke for meg? Rart.

Matro for meg handler om et bord. Rundt dette bordet sitter alle jeg er Glad i. Pappa er med. Min datter smiler og ler mens hun kaster maten hun ikke liker på gulvet.

Grete Roede har mistet evnen til å telle kalorier. Fedon takker ja til karbohydrater. Samboeren min stresser rundt bordet mens hans danser en nerdete dans for å få alle til å le. Og resten av min fantastiske, alle fasonger, alle gleder, alle sorger og aller mest matglade flokk.

På bordet er det fisk. Kjøtt. Kylling. Salater. Poteter. Rømme. Hos oss er all mat, god mat. Og ikke en av oss. Ikke en av oss tenker på hva vi spiser, vi spiser fordi det er godt. Vi ber den ene sende det andre, og gjerne litt fortere. Vi ler. Vi søler. Vi bråker. Vi koser oss.

Og for meg er dette matro.

Ekte matglede

Det er en reell glede i å få spise hva du vil. God, deilig og ekte mat.

En trygghet om at alle rundt bordet ser meg for meg, og ikke for hva jeg spiser. Og at alle egentlig er aller mest opptatt av å høre slutten av historien om den gangen broren min bakte en så vond kake at til og med bikkja snudde ryggen til.

En ro til å kunne nyte, smake, kjenne på maten. En ro om å kunne sitte rundt et bord, sammen. En ro rundt et samspill som omkranser ingredienser, personligheter og en kjærlighet til de begge.

En klok mann sa en gang at det gjennomsnittlige mennesket tenker på seg selv 95% av tiden. Liten tid til å tenke på hva jeg spiser med andre ord?

Så finnes det matro i 2016?

Ja, så sant ingen har tatt gleden i fra deg. Ja, så sant du kikker godt nok etter. Inn i små vinduer på veien. Inn i kjøkkenet til pappa hvor han danser glad rundt i kjøkkenet med det rødrutete forkle sitt, fri fra sonder og kreft.

Inn i din egen matglade mage.

Der inne.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!