Er du besatt av sunn mat?

- Som regel er det uproblematisk å være opptatt av sunnhet. Problemet oppstår først når det forhindrer deg i å ta del i hverdagslige aktiviteter og går utover livskvaliteten din, forklarer klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, gründer og daglig leder for nettstedene bramat.no, bratrening.no og sunnogsprek.no.

Begrepet ortoreksi dukket første gang opp i 1997, i tidsskriftet Yoga Journal. Artikkelen "The Health Food Eating Disorder", skrevet av den amerikanske legen Steven Bratman, beskriver ortoreksi som "en usunn besettelse av å spise sunn mat".

- Personer med ortoreksi er først og fremst opptatt av kvaliteten på maten fremfor mengden mat. Dette kan for eksempel føre til at de unngår å spise enkelte matvarer eller matvaregrupper som de mener er skadelige for helsen, sier Borchsenius.

Noe psykologspesialist og forsker KariAnne Vrabel ved Modum Bad bekrefter.

- De kan ofte ha en uvanlig bekymring for egen helse, tilberede mat på en bestemt måte og ha matrestriksjoner som påvirker det psykiske og sosiale livet negativt, forklarer Vrabel.

Hun forteller at en person med ortoreksi ikke nødvendigvis har et ønske om å gå ned i vekt, men ofte har et behov for å føle seg ren, sunn eller naturlig. På grunn av et selektivt kosthold kan feilernæring forekomme.

«For mange har mat blitt en kilde til stress og uro i hverdagen, og vi vet ikke lenger hva som egentlig er sunt og godt for oss. Møt fem mennesker som setter ord på hvor vanskelig mat er blitt for dem i deres hverdag.»

Saken fortsetter etter filmen. Her

- I tillegg til sunn mat, er mange med ortoreksi også opptatt av trening. Ved overdreven eller feil trening kan du bli overtrent eller få belastningsskader, advarer Borchsenius.

- Det kan også føre til at du ikke får noe utbytte av selve treningen, hvis du ikke får restituert kroppen slik den trenger gjennom hvile og mat, legger Vrabel til.

Den fjerde spiseforstyrrelse?

Ortoreksi puttes ofte i samme bås som de andre spiseforstyrrelsene anoreksi, bulimi og overspising. Men det diskuteres stadig om det er en spiseforstyrrelse eller en tvangslidelse.

- I utgangspunktet er det ingen av delene, fordi det per i dag ikke er en diagnose. Men symptomene på ortoreksi kan passe inn i kriteriene på både en spiseforstyrrelse og en tvangslidelse, forklarer Vrabel.

Psykologspesialisten poengterer at du kan ha anoreksi med ortorektiske trekk.

- Ortoreksi kalles ofte den fjerde spiseforstyrrelse, men noen mener at det bør klassifiseres som en tvangslidelse. Antakelig er det en glidende overgang. Personer med ortoreksi kan ha en genetisk predisposisjon for perfeksjonisme og et stort behov for kontroll, som er liknende trekk som vi finner hos en med spiseforstyrrelse, forteller Borchsenius.

Ifølge ernæringsfysiologen er imidlertid den største forskjellen at spiseforstyrrelser som oftest er motivert av et ønske om vekttap. Det trenger ikke ortoreksi å være.

Hva er årsaken?

- Noen sliter med mye angst, og leter derfor etter metoder for å roe seg ned på. Kontroll over kostholdet kan være en slik metode, forteller Borchsenius.

- For mange handler det om andre underliggende problemer, slik som for eksempel dårlig selvbilde og en følelse av utilstrekkelighet, forklarer Vrabel.

- Jeg tror også at personer som i utgangspunktet bare er opptatt av å holde seg normalt sunne kan utvikle ortoreksi, fordi det går for langt. De lar seg påvirke av alt fokuset på sunn mat, trening og spreke kropper i media og på sosiale medier, mener Borchsenius.

Psykologspesialist Vrabel er veldig bekymret for det økende fokuset på skjønnhet, helse og kropp i dagens samfunn.

- Vi kaller den nye generasjonen for "generasjon perfekt". Jeg er redd det kan bli en selvoppfyllende profeti, og at vi kommer til å ende opp med en stor gruppe unge mennesker som er opptatt av å være så perfekte som mulig. Dette kan føre til helt feil livsførsel og nærmest en ortorektisk verden. For hvem tør vel stå fram å si: "Nei, kropp og mat er ikke jeg så opptatt av", spør hun.

- Påvirkningskildene er mange flere enn før. Sosiale media og blogger har blitt en del av vår hverdag, og veldig mye handler om jakten på det sunne, restriktive og dydige. Dette går på bekostning av det sunne, frie og fleksible. Du skal være ganske robust for å klare å stå imot, mener Vrabel.

Hun ser en stor økning av kroppsbildeforstyrrelser blant unge, og advarer mot å sluke rått alt vi kommer over.  

- Mange tyr til ekstreme virkemidler og råd for å bli tynne og sunne.  Det finnes så mange selverklærte kostholdseksperter og treningsguruer, som gir råd på tvers av statens retningslinjer og oss som er utdannet innen dette. Noen oppfordrer for eksempel til svært ensidig kosthold, hvor du skal kutte ut alt av karbohydrater og bare leve på juice, sier Vrabel svært bekymret.

Hvordan kan vi forebygge ortoreksi?

­- Det gjelder å bli kjent med deg selv, lytte til kroppen og kjenne etter om tanken på sunnhet tar litt for stor plass i livet ditt. Det er fint å være opptatt av sunnhet, men det skal ikke være slik at du bruker store deler av døgnet til å tenke på og jobbe for å leve sunt, mener Borchsenius.

Psykologspesialisten er enig.

- Tenk gjennom hva som virkelig gir deg glede i livet, hva som betyr noe og hva som gjør deg til et bra menneske. Ortoreksi kan redusere livskvaliteten din, dersom alt handler om hvor mye og hva du har spist. Spør deg selv hvorfor det betyr så mye, og om jakten på det puritanske og sunne gjør deg til et bedre menneske, tipser Vrabel.

Ernæringsfysiologen har tro på at det er mulig å endre mye på egenhånd.

- Det handler om bevisstgjøring og forsøke å komme seg ut av et mønster. Akkurat slik en overvektig, gjennom bevisstgjøring, kan klare å endre vaner som har ført til overvekt, mener Borchsenius.

Psykologspesialisten understreker forøvrig også viktigheten av å gå foran som et godt forbilde, dersom du har barn.

- Studier har vist at mødre og deres opplevelse av egen kropp har en enorm påvirkning på barna. Positivt snakk om egen og andres kropper vil ha en positiv effekt, negativt snakk det motsatte. Fokuser heller på kroppens funksjon, hvor viktig og flott den er og hva den kan få til, anbefaler Vrabel.

Søk hjelp!

- Når det å leve sunt føles som en tvangstrøye, og du blir stresset de dagene du ikke klarer å spise så sunt som du ønsker, kan det være på tide å søke profesjonell hjelp, mener Borchsenius.

- Hvis du ikke lenger kan nyte et måltid med venner og familie, eller er på restaurant og innholdet i det som blir servert ikke er riktig. Kanskje du til og med begynner å ta med egen mat, eller lar være å delta i slike sosiale sammenkomster. Da bør du snakke med noen, oppfordrer Vrabel.

Hun mener mange vil ha god nytte av profesjonell hjelp.

- En optimal behandling krever et tverrfaglig team bestående av lege, terapeut og klinisk ernæringsfysiolog eller ernæringsfysiolog, mener Vrabel.

Hun ønsker at ernæringsfysiologer, helsesøstre, personlige trenere eller fastleger blir mer oppmerksomme, ikke minst på hvor grensen mellom en sunn og usunn opptatthet av et perfekt kosthold går. Det er ofte de som har anledning til å plukke opp signalene først, og i tillegg til å følge opp selv, bør de henvise og oppfordre til kontakt med psykolog eller annet psykisk helsepersonell.

- Det er viktig å ta ortoreksi på alvor, uavhengig om det er noen diagnose eller ikke, avslutter Vrabel.

 

Vi vil gjerne høre din mening! Har du 15 sekunder til å svare på 3 enkle spørsmål om denne saken? Klikk her.

Denne saken ble første gang publisert 01/07 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.