Slik får du et alt-etende barn

- Det er vi foreldre som legger premissene for hva barna våre liker. All ny mat vekker i utgangspunktet nysgjerrighet hos barn, enten det er sushi eller fårikål. Hvor åpen og begeistret er du selv for ny mat, eller er du litt skeptisk?, spør Marte Byfuglien, klinisk ernæringsfysiolog hos Mills.

Hun understreker at vi som foreldre har en viktig jobb som forbilder, og hvordan vi presenterer maten er veldig viktig.

- Barn er i utgangspunktet positive til livet, og de vil gjerne være som mor og far. De ser hvordan du snakker, beveger og oppfører deg. Derfor er det viktig å være en god rollemodell, mener Elna Thurmann-Nielsen, spesialpedagog på barneavdelingen for nevrofag ved Rikshospitalet.

Hun forteller at genene dine også er med på å bestemme hva slags mat du liker.

- Noen barn gaper opp etter oliven, andre lukker munnen helt. Hva barn liker er en kombinasjon av erfaring, kultur og kontekst, samt gener og biologisk modning. Gi barnet den tiden de trenger for å bli trygg på mat.

- Vi er født med noen smakspreferanser, som at vi skal like morsmelk. Det vil si fet og søt mat. Surt, bittert og en smak som kalles umami, må læres. Alle barn har et åpent smaksvindu mellom fire og åtte måneder, hvor de smaker på alt hvis de får smaksprøver. Men det lukker seg igjen mellom åtte måneder og ett år. Da blir barna naturlig skeptiske, og det kan vare opptil fem-årsalder, forklarer Thurmann-Nielsen.

Hun mener det vil være lurt av foreldre å benytte seg av dette smaksvinduet, for å introdusere barnet for nye smaker.

Kan vi forvente at barn vil spise og like sushi og sterk mat?

- Mange barn liker sushi. Sushi-risen er lett for små fingre å få tak på, fordi den er mer klebrig enn mye annen type ris, og den rå fisken smaker relativt mildt i forhold til mye annen varmebehandlet fisk. Jeg tror at de fleste barn spiser det de blir servert, hvis de har fått det samme som resten av familien fra de var små, og de tidlig introduseres for nye smaker, sier Maren Kvalvaag.

Hun har en mastergrad i samfunnsernæring og er tilknyttet nettstedet SomeBody.no.

- Når det kommer til sterk mat, vil jeg anbefale å gå gradvis frem. Du kan helt fint bruke litt chili i maten allerede når du begynner å gi middagsmat til de minste barna, men det er viktig å begynne med små mengder. Hvor sterk mat vi tåler å spise, avhenger av hva vi er vant til, så det er viktig å ikke overdrive, tipser Kvalvaag.

- Jeg tror det er veldig viktig at hele familien spiser den samme maten. Ta heller litt til side som er ekstra krydret til større barn og voksne,  slik at barn lærer seg at her i familien spiser vi likt.  Jeg har også stor tro på å introdusere barn for et stort spekter av matretter og god variasjon i matveien, slik at de ikke bare ender opp med å like pasta og kjøttdeig eller tomatsuppe, anbefaler Byfuglien.

Kan små barn spise rå fisk og rått kjøtt?

- Det finnes ingen nedre aldersgrense på verken rått kjøtt eller rå fisk, og fisk som brukes i sushi er frosset ned på forhånd, for å drepe eventuelle parasitter. Men vær oppmerksom på at barn under to år kan være mer utsatt for matbårne sykdommer enn det friske voksne er, forklarer Kvalvaag.

Byfuglien mener at konsistensen også bør tas hensyn til.

- Rått kjøtt er vanskeligere både å tygge og svelge for helt små barn, så det ville jeg vært litt forsiktig med.

Smaksløkene hos barn

- Barn har over 7000 flere smaksløker enn oss voksne, og det betyr at barn kjenner smaken på maten mye bedre enn det voksne gjør. Genene våre avgjør også hvordan vi oppfatter for eksempel bitter smak, forklarer Kvalvaag.

- Vi skal ha respekt for at barns smaksløker er mer sensitive, og heller tilsette gradvis sterkere og ny mat. Da vil de heller ikke bli like skeptiske til det, og du kan kanskje unngå kresne barn. Målet bør være å få barn til å smake på alt, mener Byfuglien.

Hvordan få kresne barn til å smake på og like ny mat?

- På mange måter gjelder det å ikke gi seg. Barn kan like noen matvarer første gangen de smaker det, mens andre må de smake på 20 ganger før de synes det er godt. Tving aldri et barn til å spise opp noe det ikke liker, men oppfordre heller til å smake hver gang det serveres, så får det heller spytte ut igjen etter å ha smakt, mener Kvalvaag.

Thurmann-Nielsen har også tro på gradvis tilvenning og erfaringer.

- Barn trenger å lære seg å like mat, både gjennom sanseerfaringer, som å kjenne på og lukte på, i tillegg til å eksponeres for det gjentatte ganger. Det handler om en gradvis tilvenning, biologisk modning og en mengde erfaringer, forklarer Thurmann-Nielsen.

- Det motoriske og sensoriske må også være på plass. Små barn som får biter i fruktyoghurten kan bli usikre på om de skal tygge eller svelge, og kan ende med at de spytter det ut igjen. Det er derfor viktig at barn får en konsistens de er trygge på, fortsetter hun.

Kresne barn kan for mange være en utfordring, og det gjelder å være tålmodig, taktisk og litt kreativ.

- Prøv å lure inn ny mat sammen med velkjent mat som barnet liker godt. Slik som litt gulrot eller kålrot sammen med pasta og kjøttdeig. Et annet triks er å fortelle en historie, for å ta bort fokus fra den nye maten - og plutselig har barnet spist det de har fått servert, sier Byfuglien.

Matro engasjerer!

Flere sterke stemmer har engasjert seg i Matro. Her kan du lese hva de sier.

 

Ernæringsfysiologen har også et annet triks i ermet.

- Alle elsker pizza. La barna få lov til å lage sin egen pizza, og sett fram masse forskjellig fyll. Da kan barnet selv lære seg at noen kombinasjoner kanskje smaker bedre enn andre, og det vil også gi barnet en mestringsfølelse og stolthet ved å være en liten kokk selv, tipser Byfuglien.

Variasjon kan være et annet alternativ.

- Brokkoli må ikke serveres kokt hver gang. Du kan for eksempel steke den, bake den i ovnen eller gratinere den. Mange barn spiser også mer dersom du gjør noe morsomt ut av maten. Ved å ha litt brokkoli eller søtpotet i potetmosen, kan du kalle den både trollmos og prinsessemos, anbefaler Kvalvaag.

Unngå unødvendige mellommåltider.

- En god måltidsrytme er viktig. Det betyr at du skal spise til måltidene, og ikke fylle på med snacks i mellomtiden. Tenker du at du har et småspist barn, er det kanskje ikke så rart hvis det har fått i seg kjeks og andre ting før neste måltid. Det er en forutsetning for å spise, at barnet er sultent når det setter seg til bords, understreker Thurmann-Nielsen.

Kan du sende et barn som nekter å spise i seng sulten?

- Det er store forskjeller på barns personlighet, og foreldre kjenner sitt eget barn best. Du må også tenke på barnets alder. Det er stor forskjell på en ett-åring og en 12-åring i forhold til å tenke konsekvenser. Et større barn vet at dersom det nekter å spise kveldsmaten sin, vil det bli sultent utover natten. Små barn vil ikke forstå det, forklarer Kvalvaag.

- Når det er sagt tror jeg ikke det er lurt å innføre nye, spesielle smaker som siste måltid uten å ha alternativer. Når ny mat innføres bør det alltid være noe kjent mat der i tillegg, slik at barnet både får muligheten til å smake på noe nytt, og samtidig spise seg mett, sier hun.

Prøv å forstå barnet ditt!

- Unngå straff, belønning eller press i form av "spis litt til, da!». Kom heller barnet ditt i møte, og prøv å lese og forstå det. Vi har en tendens til å overvurdere mengde mat barn skal spise. Tenk gjennom hva barnet har spist i løpet av dagen. Har det nylig spist godt til middag, er det ingen fare å legge seg uten kveldsmat. Men er barnet småspist, spis noe sammen som barnet liker og er trygg på. Dette handler også om å ivareta og bygge opp barnets mestrings- og selvfølelse, forklarer Thurmann-Nielsen.

- Forsøk å få et barn som har lagt seg sulten, og maser om mat, til å tenke gjennom hvorfor det ble slik. Si for eksempel: "Husker du hva vi snakket om da vi satt til bordet, og du sa at magen din var mett? Nå verker magen din, fordi den er sulten. Det er fordi du ikke ville ha middag eller kveldsmat. Da var det kanskje ikke så lurt å ikke spise likevel", tipser Byfuglien.

Etter en slik samtale, mener hun at barnet godt kan få tilbud om en brødskive, men da må det også få beskjed om at "da må vi pusse tennene igjen".

Hvordan få altetende barn?

- Hvem er egentlig altende?, spør Thurmann-Nielsen.

- Vi er forskjellige som mennesker. Et kinesisk barn vil i utgangspunktet ikke like det samme som et norsk barn, og motsatt. Det er både genetisk, biologisk og kulturelt betinget, utdyper hun.

Samspill er viktig!

- Stemningen rundt bordet, at vi snakker hyggelig med hverandre, har mye å si for matgleden. Stadige konflikter, kan gjøre at barn mister matlysten. Og et barn skal heller aldri spise for å glede andre eller for å være flink pike eller gutt. Det er viktig at de spiser utfra en indre motivasjon, og forstår at vi må spise for å unngå å bli sultne. Alt er en læringsprosess, mener Thurmann-Nielsen.

Flytt fokus!

- Snakk gjerne med barna om andre land og kulturer. Si for eksempel: "Hvis du bodde i Italia, tror du at du ville ha spist mer spaghetti da?" eller "I Sverige spiser de kjøttboller, vi spiser kjøttkaker". Flytt fokus bort fra det som ligger på tallerkenen, og ikke mas på barn om å spise. Et avslappet forhold til mat vil også øke matgleden ved måltidet, oppfordrer Byfuglien.

La barna hjelpe til!

- Begynn tidlig med mat med mye smaker, og eksperimenter gjerne med krydder og urter. Ved å la barna hjelpe til med matlagingen, handlingen og planleggingen, så snart de er store nok til det, øker du også matgleden, mener Kvalvaag.

Spis samme mat!

- Ikke lag egen mat til barna, med mindre det er helt spesielle årsaker til det. Hvis barna får pizza eller fiskepinner hver gang de voksne skal ha en litt spesiell middag, tror jeg du bare vil angre på det i fremtiden, avslutter Kvalvaag.

Vi vil gjerne høre din mening! Har du 15 sekunder til å svare på 3 enkle spørsmål om denne saken? Klikk her:

 

Denne saken ble første gang publisert 14/07 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.