Adjø
”Si meg, hva betyr adjø¿? Er det bare trist? Noe som sårer deg?” sang Jahn Teigen og Anita Skorgan (sånn omtrent) i Melodi Grand prix for hundre år siden.
Ja, hva betyr det? Jo, at man tar farvel. Og det er det jeg gjør nå. Petra tar farvel med deg og deg og deg, som kanskje en gang i mellom eller hver uke, har lest noen ord jeg har skrevet. Tiden er inne nå. Men¿
¿jeg kommer ikke til å slutte å mene noe.
Jeg har stadig skarpe meninger om unger på bussen med nesa full av snørr.
Jeg mener fortsatt at de som kjører i 60 i 30-sonen bør få bånnpanna si ødelagt og at de slår seg i ryggen på kjøpet.
Jeg har svært sterke meninger om etikk og moral. At ting er lov å gjøre, betyr ikke at det er etisk riktig eller en smakfull løsning.
Å være nedlatende mot andre, tråkke på dem for å selv komme seg frem, kunne jeg skrevet om i ukevis. Pføy!
Jeg kommer aldri til å stemme FrP eller slutte å ha fordommer mot taxisjåfører.
Jeg synes tennissokker er harry, også når man sporter (det finnes så mye fine sportesokker, hvorfor velge de stygge?)
Jeg har til gode å bli sjarmert av tyggistyggende sms-skrivende butikkpersonell enten det er på Rimi eller H&M og jeg synes bunadspolitiet kan finne seg en annen hobby og ser med stor glede på det nye bunadsleksikonet som har kommet nå.
Jeg synes noen reklamer er teite og kommer aldri til å kjøpe den nye Fun lighten, for den ser ut som urin. Og håret mitt ser ikke ut som det har verken perler eller proteiner i seg og det kan jeg si masse om.
Jeg synes fortsatt at jeg selv er suveren og at jeg langt på vei er innehaver av sannheten om tv-shop sine "du trenger ikke trene, bare kjøpe dette apparatet" og de flotte kremene som det faktisk er kjendiser i USA som bruker.
Og homofobe kommer jeg alltid til å synes er patetiske små mennesker som må tråkke på andre for å hevde seg selv.
Jeg kommer også til å fortsette å sitte på trikken og undre meg over paret som sitter på setet rett overfor meg og lure på hvem de er. Jeg skal fortsatt nyte høstluften og tenke tilbake på mine barndoms juler og påskeferier.
Sommerferien er ikke langt unna. Den skal brukes til å lese bøker som får meg til å tenke og vurdere og mene og jeg kommer alltid til å betrakte andre mennesker og ha rare tanker om det.
Venninnene mine her ute i det virkelige liv skal ikke lenger være redd for å føle seg utlevert og jeg skal fortsatt være ydmyk i forhold til mine eldre familiemedlemmer og min elskede vil jeg fortsatt sette på en pidestall. Og ta ham ned og riste litt når jeg er i det hjørnet¿
Alt dette vil jeg fortsette med. Bare ikke her på Kvinneguiden.
Petra takker for følget gjennom snart to år. Kanskje vi sees en gang¿?
¿jeg kommer ikke til å slutte å mene noe.
Jeg har stadig skarpe meninger om unger på bussen med nesa full av snørr.
Jeg mener fortsatt at de som kjører i 60 i 30-sonen bør få bånnpanna si ødelagt og at de slår seg i ryggen på kjøpet.
Jeg har svært sterke meninger om etikk og moral. At ting er lov å gjøre, betyr ikke at det er etisk riktig eller en smakfull løsning.
Å være nedlatende mot andre, tråkke på dem for å selv komme seg frem, kunne jeg skrevet om i ukevis. Pføy!
Jeg kommer aldri til å stemme FrP eller slutte å ha fordommer mot taxisjåfører.
Jeg synes tennissokker er harry, også når man sporter (det finnes så mye fine sportesokker, hvorfor velge de stygge?)
Jeg har til gode å bli sjarmert av tyggistyggende sms-skrivende butikkpersonell enten det er på Rimi eller H&M og jeg synes bunadspolitiet kan finne seg en annen hobby og ser med stor glede på det nye bunadsleksikonet som har kommet nå.
Jeg synes noen reklamer er teite og kommer aldri til å kjøpe den nye Fun lighten, for den ser ut som urin. Og håret mitt ser ikke ut som det har verken perler eller proteiner i seg og det kan jeg si masse om.
Jeg synes fortsatt at jeg selv er suveren og at jeg langt på vei er innehaver av sannheten om tv-shop sine "du trenger ikke trene, bare kjøpe dette apparatet" og de flotte kremene som det faktisk er kjendiser i USA som bruker.
Og homofobe kommer jeg alltid til å synes er patetiske små mennesker som må tråkke på andre for å hevde seg selv.
Jeg kommer også til å fortsette å sitte på trikken og undre meg over paret som sitter på setet rett overfor meg og lure på hvem de er. Jeg skal fortsatt nyte høstluften og tenke tilbake på mine barndoms juler og påskeferier.
Sommerferien er ikke langt unna. Den skal brukes til å lese bøker som får meg til å tenke og vurdere og mene og jeg kommer alltid til å betrakte andre mennesker og ha rare tanker om det.
Venninnene mine her ute i det virkelige liv skal ikke lenger være redd for å føle seg utlevert og jeg skal fortsatt være ydmyk i forhold til mine eldre familiemedlemmer og min elskede vil jeg fortsatt sette på en pidestall. Og ta ham ned og riste litt når jeg er i det hjørnet¿
Alt dette vil jeg fortsette med. Bare ikke her på Kvinneguiden.
Petra takker for følget gjennom snart to år. Kanskje vi sees en gang¿?
Denne saken ble første gang publisert 22/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.